Åker gårds arkiv
Åker gårds arkiv dekker perioden fra ca 1671 til 1920 og er et privatarkiv oppbevart i Statsarkivet i Hamar. Arkivet etter menneskene som levde på Åker i overkant av 200 år, er innført på listen over Norges Dokumentarv.
Om Åker gård[rediger | rediger kilde]
Åker gård er et betydningsfullt kulturhistorisk sted, som ikke bare er av regional, men også av nasjonal betydning og interesse. Gårsdkomplekset Åker er en av de aller aldste eiendommene i Innlandet, og var et høvdingssete allerede i romersk jernalder. Peder Todderuds to - nå fredede - stabbur fra ca 1750 står som landemerker rett etter at kommunegrensa fra Stange krysses på vei nordover E6 forbi Hamar. Flere arkeologiske utgravninger har gitt oppsiktsvekkende funn her, og stedets historie fra 1670 til 1920 er dokumentert gjennom Åkerarkivet, som har et bredt kulturhistorisk og personalhistorisk innhold. Åker gård, som er selve ”urgården” på Hedemarken, introduserte ny kunnskap i Vangsbygda, særlig i form av forbedringer i jordbruket. Peder Todderud (1691-1772) var eier av gården fra 1751. Han var bondesønn fra Stange og ble den første norskfødte generalen i den norske hæren. Han var kommandant over det Oplandske Infanteriregiment og arbeidet fra Åker gård.
Om arkivet[rediger | rediger kilde]
Noe av arkivmaterialet er knyttet til Todderuds embetsførsel, mens det meste av materialet knyttet til Opplandske Infanteriregiment er tatt ut og overført til Generalstabens krigsarkiv. Dette ble gjort av kaptein Carl Oscar Munthe i 1890-årene i forbindelse med hans bokutgivelse om Generalmajor Peder Todderuds innsats i den store nordiske krig.
Tatt alder i betraktning, i tillegg til at de eldste dokumentene har blitt oppbevart i privat eie i overkant av 200 år før de kom i statsarkivets besittelse i 1929, er arkivets fysiske tilstand er relativt god. Statsarkivet i Hamar fikk overta arkivet under dramatiske omstendigheter, idet eieren av materialet var i ferd med å brenne det. Etter overtalelser fra daværende statsarkivar Gunnar Egil Christiansen ble arkivet overført til institusjonen i form av et depositum.
Arkivet består av en stor dokumentsamling vedrørende eiendommen Åker i Vang prestegjeld i perioden ca 1670-1920. Her finner vi alt fra dagbøker, prekener og en stor samling med privat korrespondanse. Gjeldsbrev og annet viser den internasjonale kontaktflaten gårdens beboere hadde, samt at en stor lovsamling og samling av samtidige norske, tyske og danske aviser viser at man fulgte med i nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. Begivenhetene i 1814 er også dokumentert i dette arkivet, blant annet med avskrifter av flere taler holdt på Eidsvoll og flere grunnlovsutkast. Noe forvaltningsmateriale etter driften av Oplandske Infanteriregiment finnes også i arkivet, som til sammen utgjør 2,4 hyllemeter.
Dette gardsarkivet er unikt siden det ikke finnes tilsvarende arkiv som dokumenterer driften av og livet på et adelig herresete her i landet på 16-1700-tallet. Adelige herreseter var det ikke mange av. Beboerne på gården var i nærmere 200 år av samme familie, noe som førte til at tradisjoner ble bragt videre samtidig som de fornyet seg. Skaperne av arkivet var i hele perioden ledende personligheter i regionen og innovatører innen landbruk, industri og handel på flatbygdene. Videre kan deler av materialet bringe ny viten om politisk tenkning, kultur og samfunnsforhold i hele landet, blant annet gjennom rapporter fra Eidsvoll våren 1814. Gardsarkiver finnes det mange av, og de fleste består gjerne av skjøter og andre tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen. Det unike ved dette arkivet er både mengden av materiale samt de unike seriene som forteller noe om menneskenes liv og virke, ikke bare om kjøp og salg av eiendommen.
Dagbøkene i arkivet[rediger | rediger kilde]
Det er kanskje dagbøkene i Åkerarkivet som er av aller størst interesse. De dekker til sammen perioden ca 1747-1835 og er ført i pennen av flere familiemedlemmer. Generalmajor Peder von Todderud sin annotasjonsbok fra Aggergard (1749-1772) er transkribert og utgitt av Stange historielag i 1998. Dagboknedtegnelsene strekker seg over hele den perioden han var bosatt på Åker og fram til han døde som 81-åring. Han skrev i stor grad om driften av gården, om vær og klima og om de ulike onnene. Dagbøkene kan sammen med andre kilder gi et godt bilde av dagliglivet i og rundt denne storgården i samtiden. Både Peder Todderuds store militære karrière og store sosiale sprang fra bondestand til adel er omtalt på Statsarkivet i Hamar sine hjemmesider.
En annen aktiv skribent var Ulriche Charlotte Todderud, gift med Fredrik Barthold Henrik Todderud. Hennes dagbøker dekker perioden 1772 til 1812. De er også transkriberte og utgitt i boks form (Stange historielag 2002). Dagbøkene beretter blant annet om ulike gjestebud, om kjøp og salg av fødevarer, om fremstilling av garn, lin, hamp og ull og om likt og ulikt.
Et dagboknotat fra 19. mai 1814 skildrer en fest på prestegården i Vang til ære for den nyvalgte kongen Christian Frederik. Denne festen ble dramatisert i anledning Grunnlovsjubileet og ble vist i Røhnegården i Hamar i mai 2014. Harlad Hoaas sto for manus og regi, mens Festivitetsteateret sto for prosjektledelse og framføring. Statsarkivet i Hamar bidro med arkivsøk.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Generalmajor Peder von Todderud sin annotasjonsbok fra Aggergard, Stange historielag 1998.