Ánde Somby

Den samiske forfattere, joikeren og førsteamanuensis Ande Somby fra gruppen Vajas under Riddu Riđđu-festivalen i 2007

Ánde Somby (født 12. mai 1958 i Polmak) er en samisk forfatter, joiker, musiker og førsteamanuensis i rettsvitenskap som er bosatt i Tromsø.

Joikeren

Han har vært aktiv joiker fra 1976. Hans kjennetegn som joiker er for det første at han er dypt rotfestet i joiketradisjonen både til fjellsamene i Øst Finnmark og de fastboende samene i Tanadalen. Hans far Aslak Somby var reindriftsutøver mens hans mor Karen Kristine Porsanger Somby arbeidet som duodjiutøver, småbruker og sanker. Sombys andre karaktertrekk som joiker er at han videreutviklet de tradisjonelle joiketeknikkene og har sine egne ekspressive fremførelser. Den tradisjonelle ulvejoiken er en signaturjoik i så måte.

Sceneartisten

Den første konserten han opptrådte var på Jokkmokks Vintermarknad i februar 1976. I 1977 ble han kjent med Nils-Aslak Valkeapää, og opptrådte sammen med Valkeapää ved forskjellige anledninger. Blant annet fremførte han sin den tradisjoenelle ulvejoiken på urfolksfestivalen Davvi Šuvvá i juni 1979. På begynnelsen av 1980-tallet deltok han også i Valkeapääs store konsert i Berwaldhallen i februar 1980. Sommeren 1982 turnerte han sammen med Valkeapää Inga Juuso og Biret Elle Balto i Canada. Blant annet opptrådt de på flere konserter som ble arrangert av World Assembly of First Nations i Regina i Canada i juli 1982. Siden den gang har Somby på egenhånd opptrådt på konserter, turnert og vært engasjert i ulike prosjekter. I forbindelse med Moya på Tvoya sammen med Boknakaran fra Tromsø og acapellagruppa Rosynka fra Petrozavodsk turnerte Somby både i Karelen i Russland og Troms, Nordland og Finnmark på slutten av nittitallet. Han deltok i Tromsø på Milleniumskonserten nyttårsaften 2000 sammen med sin sønn Lawra Somby. I 2001 deltok Somby på AFN Alaska Federation of Natives store bankettkonsert i Anchorage i Alaska. Året etter han en konsert i forbindelse med [[28th Native Arts Festival i Fairbanks]] i Alaska. Samme år hadde han også en konsert på American Scandinavian House i New York. I September 2004 var han solist i Tromsø Symfoniorkester sin oppsetning «Armon Lapset». Han var fra 2003 til 2007 medlem av gruppen Vajas som komponisten og tekstforfatteren til de fleste av gruppens låter og han var Vajas sin joiker og vokalist. 22. april 2010 opptrådte han på begravelsen til punkelegenden Malcolm McLaren med ulvejoiken. 31. juli 2010 hadde han en konsert på Márkomeannu med bandet Sombán.

Joikeprodusenten

Ánde somby har produsert 4 joikeplater. Den første var Ean Máššan i 1985. Joikere var Aslak A. Somby og Karen Kristine Somby, og utgivelsen skjedde på DAT a/s. Den andre var Ravddas Ravdii med joikeren Inga Juuso i 1991. Også den utgivelsen skjedde på DAT a/s. Også produserte Somby Deh 2000 og Deh 2 i 2003. Joiker var Ivvár Niillas - Nils Porsanger.

Livsnomaden

Somby startet livsløpet som nomade. Han er den yngste av fire søsken. De første årene av livet hans flyttet familien til Vestertana i Tana om sommeren og til Gárdak i Tana om vinteren. Da Somby var tre år gammel etablerte familien seg for første gang med et hus i Sirbmá i Tana. Etter den tid var det ikke lengre så vanlig for hele familien å følge med i reindriftas praktiske hverdagsliv. Derimot etablerte moren seg som småbruker. Fra Somby var 7 år til han var 12 år var han bosatt i Sirma. Der han gikk på barneskolen. Høsten 1971 ble Somby sendt til Seida statsinternat. Internattiden som varte fra 1971–1975 var en smertefull og tung tid. Mot slutten av den tiden begynte Somby å engasjere seg i samfunnsdebatten, og skrev leserinnlegg til støtte for samesaken. Fra 1975 til 1978 gikk han på Gymnasklasser med samisk i Karasjok som senere utviklet seg til Samisk videregående skole i Karasjok. I denne tiden meldte Somby seg inn i Kárášjoga Sámi Nuoraid Searvi der han var leder i 1977/78. Somby startet med juss-studier høsten 1978 ved Universitetet i Bergen, og flyttet videre til Oslo våren 1979. Somby bodde så i Bergen fra januar 1983 til mai 1984. Han fullførte studiene våren 1987. Fra 1987 til 1988 jobbet han som førstekonsulent i Kommunaldepartementets kommunalavdeling. Han flyttet deretter til Narvik, og jobbet som dommerfullmektig ved Ofoten Herredsrett ett år. Deretter flyttet han til Vadsø, og var advokatfullmektig hos advokat Knut Heggi et halvår. De dannet deretter advokatfirmaet Hegg og Somby sammen, og drev det til 1992. Deretter flyttet Somby til Tromsø. Han ble stipendiat ved juridisk fakultet i Tromsø, og bodde der frem til 2001. Fra 2001 til 2002 var han gjesteprofessor ved University of Alaska i Fairbanks i Alaska. Fra 2002 til 2003 var han i en tilsvarende stilling ved University of Arizona i Tucson, Arizona. Fra 2003 har han vært bosatt i Tromsø, og vært førsteamanuensis.

Juristen

Somby den andre samen i historien som har tatt doktorgrad i juss, 259 år etter den svenske sørsamen Johan Jonæ. Han begynte sine studier høsten 1978, og var ferdig i 1987. Studiene ble avbrutt i tilsammen tre år på grunn av engasjementet hans i Altasaken. Da eksamen var unnagjort, jobbet han ett år i Kommunaldepartementets kommunalavdeling. Saksområdet der var alminnelig forvaltningsrett og valgjus. Deretter flyttet han til Narvik, og var dommerfullmektig ved Ofoten Herredsrett i ett år. Fra 1989 til 1992 jobbet han som advokat samen med advokat Knut Hegg i advokatfirmaet Hegg og Somby i Vadsø. I den perioden hadde dem en alminnelig praksis med både sivile- og straffesaker. Somby rakk å få med seg en prøvesak for Høyesterett som er inntatt i Rt-1992-182 før han begynte som stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han disputerte for den juridiske doktorgraden doctor juris i 1999 med avhandlingen Juss som retorikk. Han hovedsakelig oppholdt seg på juridisk fakultet i Tromsø, men har vært gjesteprofessor i Alaska og i Arizona. I 2012 oppholdt han seg i London og arbeidet med prosjektet «Jussens Medier»

Det samiske mennesket

Somby egasjerte seg tidlig i samiske samfunnsspørsmål. Sitt første leserinnlegg skrev han fra Seida statsinternat i 1974 i avisa Finnmarken til støtte for den den første Samekalenderen. Det var et svar på spekulasjoner der om samene ønsket seg en egen stat.

Bibliografi

• Juss som retorikk (1999) – ISBN 9788251839211

Eksterne lenker

• Publikasjoner av Ánde Somby i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• Ánde Sombys CV
• Ánde Sombys joikesider