«U 711»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«U 711»
Karriere
LandFlag of the NSDAP (1920–1945).svg Tyskland
TypeUndervannsbåt
Nummer
KlasseVII-C
VerftH. C. Stülcken Sohn
Bestilt7. desember 1940
Kjølstrekking31. juli 1941
Sjøsatt25. juni 1942
Overtatt26. september 1942
Operativ1942
Ut av tjeneste4. mai 1945
SkjebneSenket
Tekniske data
Deplasement769 tonn
Lengde67,1 meter
Bredde6,2 meter
Framdrift2x6 syl. diesel (3200 hk),
2 el-motorer (750 hk)
Hastighet17,6 knop
Bestykning14 torpedoer
Mannskap44-52

Koordinater: 68°43′30″N 16°34′10″Ø «U 711» var en tysk undervannsbåt av klasse «VII-C» som ble bygget i Hamburg i 1942. Ubåten tilhørte 5. Unterssebootflottille da hun ble ferdigstilt.

Skipssjef på «U 711» var kapteinløytnant Hans–Gunter Lange, mottaker av det tyske kors i gull og jernkorsets ridderkors med eikeløv. Lange overtok «U 711» 26. september 1942. Han ledet ubåten på elleve tokt under andre verdenskrig, hovedsakelig mot britiske og sovjetiske konvoier i arktiske farvann. Blant toktene var det tre angrep på sovjetiske radiostasjoner, ett på det sovjetiske slagskipet «Arkhangelsk» (23. august 1944), og en vellykket senkning av de amerikanske lasteskipene «William S. Thayer» (30. april 1944, konvoi RA-49) og «Horace Grey» (14. februar 1945, konvoi BK-3). «U 711» senket også den britiske korvetten «HMS Bluebell» (17. februar 1945, konvoi RA-64) ved koordinatene 69°24′00″N 33°41′59″Ø.

Senkning[rediger | rediger kilde]

«U 711» var i 13.Unterseebotsflottille da hun ble angrepet og skadet på ettermiddagen 4. mai 1945 (tre dager før krigens slutt) ved Kilbotn utenfor Harstad av britiske Grumman TBF Avenger og Grumman F4F Wildcat-fly. Hun lå sammen med det norskeide MS «Black Watch», som var tatt av tyskerne og brukt som hovedkvarter for den tyske generalen Eduard Dietl. «Black Watch» ble senket, og «U 711» ble såpass skadet at hun sank etter å ha blitt prøvd å taues vekk.

Vraket ligger fremdeles på 55 meters dyp i Kilbotnfjorden. Kapteinløytnant Lange og resten av besetningen var ombord på «Black Watch» da de ble angrepet. Lange og 10 andre besetningsmedlemmer overlevde angrepet, resten omkom (40 mann). Lange satt i norsk fangenskap de neste månedene. Etter krigen gikk han inn i Bundesmarine, og i 1964 ble han sjef for hele den tyske ubåtflåten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Isachsen, Harald: Angrepet på Black Watch, 2009
  • Niestle, Axel: German U-Boat Losses During World War II, 1998
  • Blair, Clay,: Hitler's U-boat War, 1996
  • Blair, Clay: Hitler's U-boat War, Vol II, 1998
  • Wynn, Kenneth: U-Boat Operations of the Second World War – Vol 1, 1998
  • Wynn, Kenneth: U-Boat Operations of the Second World War – Vol 2, 1998

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «U 711» på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no