«Tigern» (1624)
| «Tigern» | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Gallion | ||
| Bygget | ved | ||
| Operativ | Kjøpt av Holland i 1624 | ||
| Skjebne | Erobret av polakkene 1627 Gjenerobret av svenskene 1632 Utgått 1650 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 150-160 lester 450 tonn | ||
| Lengde | 85 amsterdamfot 24 meter mellom stevnene | ||
| Bredde | 24 amsterdamfot 6,8 meter | ||
| Bestykning | 14 til 31 kanoner | ||
| Mannskap | 44-50 sjøfolk og 50 soldater | ||
«Tigern» var en gallion kjøpt fra Holland for den svenske marinen i 1624. Dette skipet var erobret to ganger; den første gang av polakkene under slaget ved Oliva i 1627, den andre gang av svenskene under erobringen av Wismar i 1632. Etter å ha returert til svensk tjeneste ble skipet nevnt for siste gang i 1650.
«Tigern»[rediger | rediger kilde]
«Tigern» var bygd og sjøsatt av hollandske skipsbyggere, som brukte det lokale målet amsterdamfot under all fartøybygging. Det var 84 amsterdamfot langt mellom stevnene og 24 amsterdamfot bredt. Gallionen var om lag 24 meter langt mellom stevnene og 6,8 meter bredt med, en bestykning på mellom 14 og 31 kanoner samt en besetning på 44 til 50 sjøfolk og 50 soldater, tilsammen cirka hundre mann. Det var kjøpt fra Holland av den svenske marinen i 1624, og senere tatt i bruk som admiralskip av admiral Nils Stiernsköld under den polske krigen.
Polen-Litauen var ikke en sjømakt i begynnelsen på 1600-tallet, men utover 1620-årene klarte polakkene å organisere fram en liten, men slagkraftig flåte på flere mindre skip samt kaperbåter som begynte å true forbindelsene mellom Sverige og kontinentet. For å stoppe denne trusselen måtte all bevegelse til sjøs fra de polske besittelser inkludert fristaden Danzig forhindres med en blokade av svenskene som hadde flere og større skip. Om våren 1627 seilte riksadmiral Karl Karlsson Gyllenhielm med ti orlogsskip til farvannet utenfor Danzig og floden Weichsels (Wisła) munning.
Flere trefninger hendte med den polske flåten som nektet å våge seg ut, mens blokaden ble opprettholdt fram til november det samme året. Admiral Stiernsköld som hadde overtatt, måtte søke ly for vinteren i hjemlandet, men ville først lokke ut polakkene for et oppgjør. Etter å ha trukket seg et stykke vekk seilte Stiernsköld tilbake i håp om å ta polakkene ved overraskelse den 16. november. Planen lykkes, men polakkene klarte å trekke seg under beskyttelsen av batteriene i Weichselmünde («Wisła-munningen») skanse. Om morgen den 18. november gikk admiral Dickman til angrep med ti mindre skip som var bemannet med mange soldater som skulle borde og erobre de svenske krigsskipene. Stiernsköld hadde bare seks skip med seg.
Slaget ved Oliva ble et hardt slag hvor «Tigern» kom under angrep av skipene «Ritter Sankt Georg» og «Meerweib» som rettet sterk ild mot svenskene før soldatene kom til. Stiernsköld ble dødelig såret, men hans ordre om å sprenge skipet kom ikke fram til skipsjefen Simon Stewart som beordret flagget stryket som tegn på overgivelse til polakkene. Midt i seieren ble den polske admiralen, Arent Dickman, drept av kanonkuler fra «Pelikanen» som sammen med «Solen» hadde forsøkt å unnsette admiralen. Mens «Solen» ble sprengt i filler, klarte «Pelikanen» å komme seg bort.
Det svenske nederlaget var illevarslende for svenskene ettersom den katolske ligaen hadde kommet nordover fram til Østersjø-kysten under krigen mot Danmark-Norge, og Wallenstein som kommanderte de katolsk-keiserlige troppene ønsket å skape en sterk flåtemakt mot de protestantiske maktene. Gustav II Adolf kunne ikke ignorere trusselen, og begynte å intervenere i storkonflikten, blant annet ved å hjelpe folket i Stralsund som var beleiret av den katolske ligaen. Hans nevø Sigismund som konge av Polen, et katolsk kongedømme, også gikk inn i trettiårskrigen. Med utgangspunktet i Wismar skulle den nye flåten sammensettes av skip fra Spania, skip under bygging og skip fra Polen. Mens krigen fortsatte mot Sverige, ble den polske flåten sendt vestover i januar 1629 til Wismar.
Svenskekongen avsluttet krigen mot Polen i 1629 med en fredstraktat, og reagerte deretter på den katolske trusselen ved å gå i land sommeren 1630 i spissen for en stor hær. Fra deres landingssted i Pommeren fortsatte svenskene vestover for å tvinge ut de katolsk-keiserlige troppene. Mens kongen dro sørover med flesteparten av troppene fra Sverige, ble Wismar underlagt en beleiring. Beleiringen som så en rekke sjøtrefninger mellom de katolske og svenske krigsskipene, sluttet med at byen overga seg til svenskene.
I 22. januar 1632 etter overgivelsen av Wismar ble opptil 14 fartøyer erobret av svenskene, deriblant «Tigern» som i polsk tjeneste gjort en hederlig innsats mot sine tidlige eiere. Under navnet «Tygrys» som betyr «tiger» som det svenske navnet, deltok skipet flere ganger i kamp med svenskene. Under en slik trefning den 6. juli 1628 ved munningen av Wisła ble det polske orlogsskipet «Feniks» som hadde gått på grunn, reddet fra svensk artilleri som hadde kommet på skuddhold.
Etter gjenerobringen var «Tigern», sammen med de andre fartøyene som ble tatt i Wismar, en del av flåtelistene fram til 1650, og deltok i flere sjøslag som slaget på Kolberger Heide 1. juli 1644. Under det berømte sjøslaget, hvor den dansk-norske kong Christian IV ble skadet ombord på «Trefoldighed», hadde «Tigern» en besetning på 96 mann og en bestykning på 18 kanoner.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lars Ericsson Wolke & Martin Hårdstedt; Svenska sjöslag 2009 ISBN 978-91-7329-030-2