«Samson» (gassballong)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gassballongen «Samson» var en hydrogenballong, en såkalt charlière [N], laget av silkemateriale fra fabrikanten Riehl i St. Petersburg i Russland. Den ble bestilt av italieneren Guiseppe Giacomo Filippo Tardini (1817–1851), senere kalt Joseph Tardini etter at han slo seg ned i København. Ballongen ble oppgitt til å skulle bli 30 alen høy, 20 alen i diameter og 60 alen i omkrets, med et volum på 32000 kubikkfot (Heide, 1951). Ført av ulike ballongskippere var «Samson» i 1851 og 1852 sentral i pionerbragder innen skandinavisk luftfartshistorie. Det som nok var den første luftreisen over Norge, fant sted 25. juli 1852 fra Fredriksborg på Bygdøy med en ballongskipper om bord som hadde tatt kunstnernavnet Ignatz Lassé. Hans nasjonalitet fremstår til dels uklar, for ulike kilder har oppgitt ham som dansk, tysk eller norsk. Han beskrev sin egen luftseilas i Illustreret Nyhedsblad i en lang artikkel 21. august 1852.

I avisartikkelen i Illustreret Nyhedsblad forteller ballongskipperen utførlig om avgangen fra Bygdøy og om landing ved Dønski i Bærum:

«Min Luftreise fra Frederiksborg den 25de Juli (1852)

«Paa denne Dag ophængte jeg min Ballon til Fyldning […] paa Grund af det ugunstige Veir den foregaaende Søndag var [jeg] bleven forhindret fra at foretage min første Luftreise. […] Temmelig udmattet ved Fyldningsforanstaltningerne knyttede jeg Kl. 6 1/2 min Gondol fast til Nettet, prøvede Apparatets Bærekraft, sagde det forfamlede, forbausede Publikum Farvel, sprang munter og glad i min lille Baad og foer til Himmels, lystigt svingende min Hat. […]

Min Ballon førte meg først i sydvestlig Retning, men efterat jeg havde kastet endeel Ballast, kom jeg ind i en anden Luftstrømning; under meg laa atter Frederiksborg, men jeg var allerede i en sa betydelig høide, at jeg ikke kunde skjelne Menneskerne. […] Nu begynte jeg å se meg om etter en Ankerplads, hvilken jeg snaart opdagede, og med uhyre hurtighed ilede jeg til Jorden. […]  Stedet hvor jeg havde kastet Anker, laa i Nærheden av Gaarden Dynski, en Fjerdingsvei i Vest for Sandvigen, omtrent 2 Mile fra Frederiksborg.»

«Samson» og ballongpionerer i Norden[rediger | rediger kilde]

Joseph Tardini, italiensk-dansk ballongskipper[rediger | rediger kilde]

Giuseppe Giacomo Filippo Tardini (1817–1851) (i Norden kjent som Joseph Tardini) kom fra en velstående familie i hertugdømmet Modena, i det som i dag er Nord-Italia. Han hadde angivelig erfaring som rytter og holdt forestillinger i Monaco, da han fikk bud om at faren var død. Etter å ha avbrutt sitt engasjement og etter et arveoppgjør havnet den nå godt bemidlede Tardini i Danmark, tiltrukket av det nystartede sommertivoliet der. På starten av 1850 bestemte cirkus-kunstneren Tardini seg for, sammen med en fransk investor å bestille produksjon av en gassballong - delvis av silkemateriale - fra en produsent i Russland. Da den var klar valgte han til å begynne med, grunnet visse språkutfordringer, å satse på Sverige for sine første ballongoppvisninger siden hans kjæreste behersket språket.

De økonomiske utfordringene var enorme, men også de praktiske. Gassen som trengtes for fylling måtte produseres på stedet, gjennom den såkalte Cavendish metoden, svovelsyre over jernfilspon som utvikler hydrogengass. I tillegg hadde Tardini også store problemer med å få i stand impressarioavtaler som var nødvendige for hans planlagte ballongoppvisninger. Redningen viste seg å bli det språkmektige og bereiste multitalentet Johannes Lass, som da Tardini ankom Stockholm arbeidet som gartner: «saa heldig at møde den danske gartner Johannes Lass, som heroppe var beskæftiget med Haveanlæg og Bygning af Drivhuse paa det kongelige Lystslot Rosendal i Djurgården» (Heide, 1951). Hans yrke gjorde ham ikke ukjent med fysikk og kjemi. Dessuten hadde han allerede en stor interesse for ballongreiser, som hadde startet da han som barn fikk se en ballongoppstigning, og var med på en selv i 1840årene.

De ble nære venner, og Johannes Lass hjalp til både med forretningsforbindelser og jernfilspon. Dermed ble tre ballongoppvisninger arrangert på den kongelige Park Humlegården, under offentlig medvirkning og med kong Oscar I til stede. De videre planene innebar å forestå lignende oppvisninger i København, men den lønn Tardini kunne tilby lå meget langt under det Johannes Lass kunne tjene som gartner, noe han aktet å fortsette med i Lübeck – men først etter å ha bidratt til organisering av ballongreisene også i den danske hovedstaden.

På begynnelsen av august 1851 ankom så ballongskipperselskapet bestående av Joseph Tardini, Johannes Lass, den tyske ballongskredder Reinholt Haack og en svensk hjelpemann, til København. Trass en rekke komplikasjoner både organisatorisk og økonomisk, gjennomførte Tardini flere ballongreiser med start fra Tivoli og fra Christiansborg Slotts ridebane, noe som er beskrevet i flere sammenhenger. Disse kunne føre langt av sted, en luftseilas endte i Skåne i Sverige. I løpet av disse ballongoppvisningene eksperimenterte den cirkus-vante Tardini både med å la oppstigningene ledsages av fyrverkeri og med å bytte ut gondolen. Han hadde både forsøkt seg med en båt, og med noe så oppsiktsvekkende som en levende hjort (noen kilder omtaler også et levende reinsdyr, ved et tilfelle). Etter å ha fortsatt utover høsten annonserte Tardini at han i september ville avslutte sesongen, grunnet Nordens kjølige klima.

Denne siste ferden skulle imidlertid vise seg å få en langt mer markert og tragisk avslutning. Vinden førte «Samson», som denne gangen hadde tatt med en kvinne og hennes niårige sønn som passasjer, ut over Øresund. Og selv ikke etter å ha kastet ut all uviktig ballast mistet de fortsatt høyde. For ikke å havne i sjøen, tok Tardini av seg klærne og hoppet ut av ballongen i et forsøk på å minske vekten. Han greide imidlertid ikke å svømme til land og druknet. Passasjerene ble med ballongen inn over land og kom seg i sikkerhet.

[Kilde:  Heide, Fritz (1951): «Luftskipperen Joseph Tardini og han ballonopstigninger over København 1851»]

Julius Wilhelm Moyel, fotograf og Aeronaut[rediger | rediger kilde]

Dansken Julius Wilhelm David Borgen Moyel (1825–1898) var på denne tiden fotograf i København, og på samme måte som dagens flygende droner inspirerer sterkt til luftfotografering, så han tydeligvis potensialet i de nye luftreise-mulighetene. Akkurat den samme kombinasjon og fascinasjon vet vi også kom til uttrykk hos den berømte, franske sosietetsfotografen Felix Nadar, som ble vel så berømt for sin ballonginteresse som for sine portrettfotografier av franske notabiliteter.

Etter et tidkrevende og noe turbulent arveoppgjør etter Tardini, med fordelingsspørsmål overfor barn innenfor og utenfor formalisert ekteskap, ble eiendelene hans solgt. Ballongen «Samson» gikk på auksjon og ble kjøpt av Moyel for 1085 Rigsdaler 24. april 1852:

"[...] blev ved den lejlighed solgt til den københavnske Fotograf Julius Moyel; i forskellige Skrifter siges det, at han gav 1085 Rd. for den" (Heide, 1951)

Knapt tre måneder senere annonserer Moyel i flere norske aviser:

"Søndag den 18de Juli foretager Ignatz Lassè fra Frederiksborg en luftreise med min kolossale Silke-Luftballon, kaldet «Samson»

[...] Ærbødigst J. W. Moyel"

[fra Christiania-Posten, 16. juli 1852]

Dikteren og forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) arbeidet på denne tiden for avisen Drammens Tidende. Hans 'korrespondentbrev' fra hovedstaden var viden kjent og ble trykket på forsiden uten hans signatur, men alle visste at det var Vinje som skrev. Vinjes essayistiske avisartikler for Drammens tidende skulle vise seg å bli banebrytende innen norsk journalistikk. Dette var i tiden før han begynte å uttrykke seg på landssmål og før han skrev Ferdaminne.

Noen av avistekstene skrev han tilsynelatende, i hvert fall tidvis, på grunnlag av egen avislesning, ikke som øyenvitneskildringer. Og, når han i en 'Correspondance' 16. juli skriver om følgende, tenker han nok på ovennevte annonse fra Christiania-Posten:

"Allerede i tvende Dage har en Luftballon været at se i Posten, ikke de sædvanlige Balloner, men en stor en, som hedder «Samson» til hvis Fyldning der kræves en ustyrtelig Mængde Gas; det staar nok, hvor meget det er, men jeg kan ikke mindes det. Der hænger en Baad under den og i Baaden staar en Dame og en Herre i luftige og fantastiske Dragter og synes ligesom at raabe Hurra til Publikum.»

[ref: Drammens Tidende/nb.no og bokselskap.no ]

Det varslede arrangementet den 18. viste seg forøvrig å måtte utsettes grunnet dårlig vær, men ble annonsert på nytt uken etter:

"Søndag 25de Juli foretager Ignatz Lassé, hvis Veirliget tillader det, imodsat Fald saasnart dette maate gunstigt der til, en Luftreise med min colosale Silke-Luftballon, kaldet «Samson»." [...] Ærb. I.W.Moyel

[fra Christiania Intelligentssedler, lør. 24de Juli, 1852 ]

Johannes «Ignatz» Lass(é)[rediger | rediger kilde]

Vi ser altså at det er Tardinis venn, helt fra tiden i Sverige som har blitt med ballongen «Samson» videre og som så vidt vites foretok den første luftreise over norsk luftrom juli 1852. Gassproduksjonen som ballongskipperen selv var ansvarlig for tok lang tid. Denne utførte han foran øynene på publikum, som hadde tatt turen over til Fredriksborg på Bygdøy, ved vannkanten like bortenfor Oscarshall. Her var det publikumsanlegg, kafe og en liten scene. Moyel og Lass hadde sørget for en variert forestilling og opplyste i annonsen:

"Fyldningen tager sin Begyndelse kl 4 og Opstigningen foregaar kl 6. Kl. 7 1/2 vil de kongelige persiske Hof-Gymnastikere Hussein Beck og Hassa Age Alief samt Komikeren Karomah under Direction af I. W. Moyel give en Forestilling i de höiere gymnastiske Kunstproductioner paa en dertil opfört Estrade"

[avisbilde]

I annonseteksten har hMoyel i beste cirkus-stil titulert ballongskipperen: Ignatz Lassé. I en danskspråklig avistekst uken etter i Illustreret Nyhedsblad, angivelig ført i pennen av Lassé selv, undertegner han med Johs. Ignaz Lassé.

[avisbilde]

«Hvem var så denne Ignatz Lassé?" - spørres det om i en artikkel drøyt hundre år etter, i Oslo museums tidsskrift Byminner nr 4/1970 (Boye, 1970). Artikkelen bygger i alt vesentlig på avismateriale fra samtiden, ikke minst ballongskipperens avistekst der han forteller om "hvordan jeg ble luftseiler". I Oslo museums Byminner, opplyses at det i en avisartikkel fra tiden etter 1852 påstås at ballongskipperen var fra Trondheim og ganske enkelt het Lasse, men nevner også at ballongføreren selv skrev at han kom fra Lübeck.

I følgende utdrag av ballongskipperens egen avistekst, angivelig skrevet av ham selv på dansk, skildrer han sine ‘luftreiser’ til Sandvigen og til Maridalen, 25. juli og 1. august 1852. Han beskriver grundig de praktiske forberedelsene, bl.a. produksjon av hydrogengassen til fylling av ballongen:

«[…] Fyldningen med Vandstofgas. Dertil udfordres først og fremst fortrinligt, reent og ikke haardt Vand, godt porøst Jern og Vitriololje eller Svovelsyre, der holder bestemte Grader.»

[avisbilde]

Den 1. august samme år, forteller ballongskipper Ignaz Lassé, at flere tusen mennesker møtte opp på Bygdø for å se ballongen «Samson» seile avsted – denne gangen i retning Maridalen – og hvordan han ble utsatt for grov kjeft fra en gårdbruker da han kastet anker og landet på et jorde:

«[…] og efterat have passeret Christiania og Akerselven med alle sine Bøininger, steg jeg efter en halv times Fart i en Høide af 7-8000 Fod ned i Maridalen og kastede Anker i en Furu. Jeg mærkede imidlertid, at jeg vilde kunne komme til at gjøre Eieren Skade, hvis jeg strax steg ned, thi jeg befandt mig her lige over en Kornager. Heldigviis kom end Mand springende til;  paa min Anmodning kastede han Ankeret løs, en Anden tog min Kugle og saaledes trak de brave Folk mig hen til det andet Sted, hvis jeg ikke feiler, en afslaaet Græsmark, hvor jeg under Tilstrømmen af Mennesker tømte og indpakkede min Ballon.

  Jeg kan dog ikke undlade at bemærke, at jeg ogsaa der paa den nøgne Mark blev ubehageligt berørt, idet sandsynligviis Gaardsfuldmægtigen i haarde Udtryk bød mig snarest muligt at skrubbe af med mine Pakkenelliker […]»

[Illustreret Nyhedsblad, 21. august, 1852]

15 år senere figurerer Johannes "Ignatz" Lasse fremdeles i nyhetsbildet i Christiania. Av avisannonser og notiser fremgår det at han nå holdt fyrverkeri-forestillinger i Klingenberghaven (senere Christiania Tivoli) under navnet Pyrotekniker Johannes Lassé.

Johannes Lassé holder fyrverkeriforestilling i Klingenberghagen oktober 1868

Referanser           [rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

[1 charliére] oppkalt etter Jacques Alexandre César Charles 1783

[2] Heide, Fritz (1951): i «Luftskipperen Joseph Tardini og hans ballonopstigninger over København 1851»  Historiske meddelelser København

Kilder[rediger | rediger kilde]

Heide, Fritz (1951): «Luftskipperen Joseph Tardini og hans ballonopstigninger over København 1851» i: Historiske meddelelser København

utgitt av Københavns kommunalbestyrelse, ved Svend Aakjær, stadsarkivar. København: i kommisjon hos G.E.C.Gad

Boye, E.M (1970): "Luftseilasen fra Bygdøy" i: Byminner. Oslo: Oslo museum

Lass, Johannes (1852): "Ballongskipper Johannes Ignaz Lassé forteller" - transkribert avistekst,1852, på: moesbok.com

Moe, P.J (2018): "Vinje, Telemark og pionérferder i ballong over Norge". Foredrag, jubileumskonferanse for Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870)

Vinje, A.O(1852): Korrespondance nr. 165, publ. Christiania 18.juli 1852 - Korrespondance Nr. 180, publ. Christiania 5. august 1852

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Drammens Tidende no 165 - Søndag den 18de Juli 1852 - https://www.nb.no/items/1f57079f4b47151828fb35a6462ca6db?page=0&searchText=