«Ringaren»
Skipsvraket utenfor Flatvarp nord for Västervik på den svenske østkysten har fått navnet «Ringaren» etter oppdagelsen i 1970-årene. Det er et tremastede handelsskip som også er klinkbygd, og dermed et enestående funn fra det sekstende århundret. Den opprinnelige størrelsen på handelsskipet er beregnet til over 23,5 meter i lengde og 8 meter i bredde. Det er også antatt at skipet kan være opptil 33 meter langt i totallengde.
«Ringaren»[rediger | rediger kilde]
Som en av de siste storskipene bygd i klink i Nord-Europa som hadde forulykket ved skjæret Skeppsholmen utenfor Flatvarp, var dette skipet et tremastet fartøy som er også kjent som det eneste funnet av et sådan fra renessansen i Østersjøen. Skipsvraket var relativt godt bevart, og hadde vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser flere ganger siden oppdagelsen, blant annet med dendrokronologiske undersøkelser av trematerialet som har vist at skipet var bygd av eik fra Skåne eller Blekinge, og med et dekk av furu fra Norge eller Sverige.
De dendrokronologiske resultatene og dateringen av vraket til den første halvparten av 1500-tallet sammen med byggemetoden tyder på at dette var opprinnelig bygd på en byggeplass i Øst-Danmark for handelsfart i Østersjøen. Funn av gjenstander som var lasten ombord på skipet, har vist varer fra Visby i Gotland, Lübeck, Danzig og Rostock. Størrelsen på skipet med en bredde på 8 meter tyder på meget stor lasteevne, og var derfor ansett for å vært en del av den hanseatiske handelsvirksomheten med de nordtyske byene.
Flatvarp-vraket lå på bunnen i 19-20 meter dybde, og var godt bevart, inkludert rester av skipets øvre deler som kunne undersøkes. Klinkbygde vrak som en regel over tiden falt sammen etter hvert som jernsømmen som holdt sammen skroget rustet bort i vannet. I dag minner vraket om et gigantisk mikadospill med bordgangene og bjelker spredt rundt på havbunnen. Det var mulig for marinarkeologene å oppdage en bevarte mesanmast akterut i vraket, og kunne konstatere etter å ha sett hvordan stormasten var plassert, at det var en fokkemast forut i skipet. Dekket var også meget godt bevart.
Skroget var åpenbart spissgattet med et smalt og langt mastesvin som også var funnet på engelske vraker som «Grace Dieu» og «Sovereign», som bare hadde en fortykkelse midtpå for stormasten. Spantene er lav og brede, som var plassert med stor avstand fra hverandre på 40 til 60 cm med 20 cm bredde og 10 cm høyde som dimensjoner på spantene. Tilsammen var 21 stykker funnet i skroget. Tverrbjelker med endestykker gjennom skipssidene som på eldre klinkbygde storskip var også funnet, som holder opp dekket. Det er ikke mulig å vite om disse tverrbjelker kun var som en del av dekkskonstruksjonen eller en del av skroget.
Til tross for resultatene ved undersøkelsene over femten år, er det ikke mulig å vite hvilken fartøytype dette skipet tilhørte. Det var åpenbart ikke en fyrblase, et storskip bygd i furu, og muligens ikke en klinkert som var tremastede og åpne fartøyer. Det kan være en holk eller en krejer. Ifølge nyere opplysninger skulle «Ringaren» være en krejer bygd i 1537, og være opptil 33 meter langt.
En kuriøs detalj på dette skipsvraket er funnet av et 3,7 meter langt gallionstømmer med et utskåret hode, som viser at det var ikke en skute eller et lokalt fraktfartøy fra 1500-tallet. En gallion nesten alltid var satt på større skip som en gallion eller en karakk, men også på større krejere.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Maritim Kontakt 28: Skibsbyggeri og søfart i Renæssancen 2006 ISBN 87-87947-15-3