«Norge» (panserskip)
| «Norge» | |||
|---|---|---|---|
 «Norge» med Bjørnstjerne Bjørnsons kiste ombord våren 1910. | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Panserskip | ||
| Oppkalt etter | Norge | ||
| Klasse | Eidsvold-klassen | ||
| Bygget | 1901 ved Newcastle | ||
| Kjølstrekking | 1899 | ||
| Sjøsatt | mars 1900 | ||
| Operativ | 1901 | ||
| Skjebne | Senket i Narvik havn 9. april 1940 under kampene ved Narvik | ||
| Søsterskip | «Eidsvold» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 4 233 tonn | ||
| Lengde | 94,6 meter | ||
| Bredde | 15,7 meter | ||
| Dypgående | 5,4 meter | ||
| Framdrift | 2 x Vertikale trippel ekspanderende dampmaskiner på til sammen 4500 IHK | ||
| Hastighet | 17 knop | ||
| Pansring | Dekk: 50 mm Sidepanser: 152 mm Tårn: 229 mm | ||
| Bestykning | 2 x 21 cm kanoner 6 x 15 cm kanoner 8 x 7,6 cm kanoner 6 x 47 mm hurtigskytende kanoner til luftvern | ||
| Mannskap | 270 | ||
«Norge» var et panserskip av «Eidsvold»-klassen. 1. januar 1901 ble det for første gang heist kommando på «Norge». Dampskipet ble sammen med søsterskipet «Eidsvold» senket i Narvik under det tyske angrepet på Norge i 1940.
Stortinget vedtok i 1898 å anskaffe to panserskip i tillegg til «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre» (Tordenskjold-klassen) som var levert i 1897. De ble sjøsatt i 1899 og døpt «Eidsvold» og «Norge». De fire skipene kostet til sammen 19 millioner kroner, noe som på den tiden utgjorde cirka en femdel av et års statsbudsjett.[1]
Etter at Stortinget 7. juni 1905 vedtok å gå ut av unionen med Sverige, bevoktet panserskipene «Norge» og «Eidsvold» innseilingen til Kristianiafjorden i den spente situasjonen før Sverige gjennom Karlstadforhandlingene også aksepterte unionsoppløsningen.[2]
Utviklingen gikk fort, og allerede i 1906 var «Eidsvold» og «Norge» blitt umoderne. I 1907 satte britenes HMS «Dreadnought» en ny standard for marinefartøyer.[3]
I årene etter unionsoppløsningen ble «Norge» og «Eidsvold» brukt i utdannelsen av sjøfolk. «Norge» ble også brukt til representasjonsoppgaver. I 1910 fraktet «Norge» Bjørnstjerne Bjørnsons kiste hjem til Norge etter at dikteren døde i Paris. Under 1. verdenskrig lå panserskipene stort sett rolig. Etter 1. verdenskrig ble det ikke brukt penger på vedlikehold av «Eidsvold» og «Norge». I 1928 var «Norge» med under et statsbesøk i Finland. I november 1939 ble de to panserskipene sendt til Tromsø som et ledd i nøytralitetsvernet. 1. april 1940 ble skipene så forflyttet til Narvik.[4]
9. april 1940 lå de utdaterte panserskipene i Narvik havn, og møtte her den tyske invasjonsflåten som seilte inn mot Narvik havn. En tysk forhandlingsoffiser bordet «Eidsvold» med anmodning om at skipene ble underlagt tysk kommando. Da nordmennene nektet å overgi seg, gikk den tyske offiseren fra borde og sendte opp et rødt signalbluss. Begge panserskipene («Norge» og «Eidsvold») ble senket av tyske torpedoer med store norske tap.[5] «Eidsvold» rakk ikke å åpne ild, sank på bare 14 sekunder og tok med seg 175 av et mannskap på 181. I tillegg omkom to menn i fartøyets motorbåt. «Norge» åpnet ild uten å treffe, og gikk ned innen ett minutt etter to tyske fulltreffere som drepte 101 av et mannskap på 191. Senkningen av panserskipene var det største enkelttapet til Sjøforsvaret under krigen. Kritiske røster mente at det var uansvarlig å angripe de "overlegne" tyske skipene den morgenen, mens det ble hevdet av overlevende fra «Norge» at grunnen til den overlegne seieren til tyskerne skyldtes det dårlige været, hvor tett snøvær gjorde det nærmest umulig å sikte inn de tyske skipene i kikkertsikte.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jacobsen, side 209
- ^ Jacobsen, side 210–211
- ^ Jacobsen, side 211–212
- ^ Jacobsen, side 212–213
- ^ Steinum, Sigurd (8. april 2015). «For nøyaktig 75 år siden døde 295 personer her fordi de nektet å overgi seg». NRK. Besøkt 3. mai 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Tamelander og Niklas Zetterling (2000). Niende april : Nazi-Tysklands invasjon av Norge. Spartacus Forlag. ISBN 82-430-0267-7. [Svensk militærstudie med forord av Hans Fredrik Dahl]
- Bjørn Terjesen, Tom Kristiansen og Roald Gjelsten (2010). Sjøforsvaret i krig og fred. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1014-5.
- Alf R. Jacobsen (2012). Angrep ved daggry : Narvik, 9. - 10. april 1940. Vega Forlag. ISBN 978-82-8211-351-9. [med vedlegg: «Panserskipene Norge og Eidsvold» av Dan Petter Neegaard]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Norge (ship, 1899) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Norge – Krigsseilerregisteret
- (no) Skovheim, tekniske data
- (no) Video om «Norge» på YouTube
