«Industriens Mænd» (maleri)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
«Industriens Mænd»
«Industriens Mænd»
KunstnerP.S. Krøyer
År1903–1904
TeknikkOlje på lerret
Dimensjoner116 × 185 cm
PlasseringFrederiksborgmuseet

«Industriens Mænd» er et gruppeportrett malt av P.S. Krøyer i 19031904. Maleriet ble utført på bestilling av ingeniøren og fabrikanten G.A. Hagemann og viser 53 menn som var knyttet enten til Danmarks industrialisering eller til ingeniørtekniske fremskritt i andre halvdel av 1800-tallet.

Utvalget av personer på bildet er ikke representativt, men viser snarere industrimannen Hagemanns personlige nettverk. Derfor har flere av tidens store fabrikanter ikke fått plass i maleriet. Det inneholder også en overvekt av ingeniører, men det er heller ikke en gjengivelse av en faglig sammenkomst. De avbildede personene er en gruppe ledende teknikere fra jern- og metallindustrien og den kjemisk-tekniske industri samt menn fra den offentlige forsyningens område.

Tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1891 kom G.A. Hagemann med en plan om at den nyrestaurerte salen på Børsen skulle smykkes ut med fire malerier som skulle forestille «Landbrugets Mænd, Industriens Mænd, Søfartens Mænd og Handelens Mænd».

Planen ble aldri iverksatt og «Industriens Mænd» ble utført i et format som passet til Hagemanns leilighet i Bredgade.

Startskuddet hadde imidlertid vært Krøyers bilde «Fra Københavns Børs» fra 1895. Børsbildet ble Krøyers største arbeide rent arealmessig; det var på 409 x 254 cm og innbrakte maleren den nette sum av 19 444 kroner og 48 øre. En plass i forgrunnen av maleriet kostet de avbildede 500 kroner, en mellomgrunnsplass 300 og bakgrunnen 100 kroner, mens grosserer S.W. Isberg fra handelshuset J.P. Suhr & Søn bidro med 5 000 kroner. Omtrent samtidig utførte Krøyer verket «Et Møde i Videnskabernes Selskab» som var av liknende karakter.

På gruppebildet er de 53 forsamlet i det nyoppførte Østre Elektricitetsværk ved TrianglenØsterbro i København. Elektrisitetsverket var blitt innviet i 1902. Akkurat som i virkeligheten er G.A. Hagemann avbildet som temmelig liten og sammensunket i ryggen noe som skyldtes et tuberkuloseangrep som barn.

Flere av personene på bildet har tilknytning til kampen mot tuberkulosen og mens Krøyer arbeidet på sin bestilling, løp Hagemann iherdig rundt på dørene til folk for å påvirke det medisinske fakultetet på Københavns Universitet til å virke for en innstilling av Niels Finsen til Nobelprisen i fysiologi eller medisin, noe som lyktes. Flere av de avbildede industrifolkene hadde hjulpet Finsen med tekniske hjelpemidler, økonomiske tilskudd eller annen hjelp i hans arbeide.

Hagemann var da på toppen av sin karriere og blant annet direktør for Polyteknisk Læreanstalt. P.S. Krøyer fikk 10 000 kroner for verket, noe som svarte til åtte års vederlag som direktør for Læreanstalten.

I og med at bildet var bestemt til å henge hjemme hos Hagemann og ikke på Børsen, kunne bestilleren ta seg større friheter med hensyn til innholdet. Han var naturligvis klar over at bildet primært viste hans eget nettverk gjennom 40 års virke snarere enn et ideelt bilde av personer i dansk industri og arbeidsliv: «Valget lededes mere av mit personlige Forhold til Vedkommende end til noget stærkt Forsøg paa at skavfe en retfærdig Repræsentation av danske Industriledere.» Til gjengjeld var mange av personene på Krøyers bilde drivende krefter i utbredelsen av elektrisitet, telefon, jernbane, gass og vannforsyning etc., hva enten det foregikk i privat (KTAS, Store Nordiske Telegrafselskab) eller offentlig regi (DSB, Københavns kommune). Bildet er ikke en gjengivelse av en sammenkomst i Dansk Ingeniørforening, for bare 37 av de 53 herrene var på dette tidspunkt medlem av foreningen.

Etter mesénen Hagemanns død i 1916 ble det store bildet en eller annen gang i 1930-årene plassert på G.A. Hagemanns Kollegium, som også eide andre hovedverk i dansk kunst. I 1958 ble «Industriens Mænd» kjøpt for 20 000 kroner av Frederiksborgmuseet, hvor det nå befinner seg.

Senere dukket det opp en scrapbok som Hagemann hadde samlet med informasjon om tilblivelsen av verket. Noen vinterkvelder i 1906 hadde han sittet og skrevet ned maleriets historie. Scrapboken inneholder fotografier av maleriet samt korrespondansen mellom han selv, Krøyer og mange av de portretterte. Hagemann skriver at boken bør følge maleriet «hvor det end havner i Verden.» Det gjorde den ikke, men den kom sammen med Alexander Foss' arkiv til Rigsarkivet.

Krøyers arbeidsprosess[rediger | rediger kilde]

I februar 1903 utferdiget Hagemann en liste over personer og grupper som skulle inkluderes i bildet og Krøyer skisserte modellenes plassering i elverkets maskinhall. Krøyer uttrykte sin begeistring for oppgaven overfor både Hagemann og i brev til hans største mesén tobakksfabrikant Heinrich Hirschsprung og ektefelle: «Jeg arbejder nu med fuld Kravt paa det store Billede i mit Atelier, efter at have faaet mit Studie gjort færdigt paa selve Elektricitetsværket. Det elektriske Lys kommer mig nu til praktisk Nytte - foruden Fornøjelsen jeg har havt.»

Senere skrev han: «Jeg er i et Arbejdshumør som ingensinde. Jeg morer mig ikke blot over at male disse Mennesker, men tillige over at være sammen med dem, tale med dem, høre dem tale om alt mellem Himmel og Jord.»

Ifølge Hagemanns opptegnelser utførte Krøyer en penneskisse, to pastellskisser på kartong og en skisse i olje før det egentlige maleriet. Penneskissen ble borte under arbeidet med maleriet og den ene pastellen tilhører Ingeniørforeningen i Danmark. Den andre pastellen og den lille oljeskissen har ikke tidligere vært kjent, men pastellen dukket opp i august 1995Bruun Rasmussen Kunstauktioner og ble kjøpt av Nesa A/S. Oljeskissen er i privat eie.

Arbeidet med gruppebildet gikk strålende inntil sommeren 1903 da Krøyer ble alvorlig syk. Først i desember 1904 kunne han legge siste hånd på verket. På vårparten 1905 ble maleriet signert og vist frem for offentligheten for første gang.

Personene på maleriet[rediger | rediger kilde]

Personenes plassering i bildet

Forkortelser: PL = Polyteknisk Læreanstalt, DI = Dansk Ingeniørforening

  1. Charles Ambt (1847–1919), cand.polyt., ansatt ved Københavns havne- og vejvæsen og stadsingeniør. Generaldirektør for DSB. Lærer i kloakkering ved PL. Formann for DI 1901-04.
  2. Hans Bekkevold (1837–1905), bryggermester på Tuborgs fabrikker fra 1873.
  3. Alfred Benzon (1855–1932), cand.pharm., studerte kjemi ved PL. Apoteker, medisinalvarefabrikant. Formann for De forenede Bryggerier.
  4. Harald Bing (1848–1924), studerte kjemi ved PL og keramikk i Limoges. Eier av Bing & Grøndahl. Formann for Kunstindustrimuseet 1898–1908.
  5. Povl Bentzon (1858–1943), cand.polyt. Landinspektør i København og amtsvanninspektør. Ledende landinspektør ved DSB. Medstifter av DI, æresmedlem 1942.
  6. Otto Busse (1850–1933), ingeniørutdannelse i Chemnitz. Maskinsjef i DSB.
  7. Oscar Engholm (1871–1951), cand.polyt. Fra 1902 bestyrer av Østre Elektricitetsværk.
  8. S.A. Faber (1867–1937), 1. del fra PL og engelsk utdannelse som elektroing. Elektrifiserte De kjøbenhavnske Sporveje. Senere medlem av DIs styre.
  9. Alexander Foss (1858–1925), cand.polyt. Medeier av F.L. Smidth & Co. Organisasjonsmann, konservativ politiker. Formann for DI 1904–07.
  10. G. Faye (1846–1917), cand.pharm., bestyrer av Nakskov Sukkerfabrik.
  11. G.A. Hagemann (1842–1916), cand.polyt., industriell iverksetter især innenfor kryolitt- og sukkerfabrikasjon. Formann for Burmeister & Wains styre. Direktør for PL 1902. Medstifter av DI, formann 1895–98.
  12. H.I. Hannover (1861–1937), cand.polyt., professor ved PL. Æresmedlem av DI.
  13. Emil Christian Hansen (1842–1909), maler, lærer, gjennomgikk lærerkurs ved PL. Dr.phil. i gjæringsgfysiologi, forstander for Carlsberg Laboratorium.
  14. S.C. Hauberg (1848–1920), stud.polyt., maskinfabrikant. Direktør for Titan.
  15. Carl Hentzen (1863–1937), cand.polyt. Overingeniør ved Københavns Belysningsvæsen.
  16. Alfred Hertz (1871–1939), cand.polyt. Teknisk direktør for Hertz Garveri & Skotøjsfabrik, senere Ballin & Hertz.
  17. Fritz Holm (1831–1922), cand.polyt. Teknisk bestyrer av Bing & Grøndahl og teknisk leder av Den kongelige Porcelainsfabrik.
  18. Johan O.V. Irminger (1848–1939), partiell ingeniøreksamen fra PL. Gassverksingeniør.
  19. Carl Jacobsen (1842–1914), studerte ved PL. Direktør for Ny Carlsberg.
  20. C.F. Jarl (1872–1951), sønn av Vilhelm Jørgensen (også på bildet), cand.polyt. Senere direktør for Øresunds chemiske Fabriker. Senere medlem av DIs ledelse.
  21. Fritz Johannsen, 1855–1934, cand.polyt. Jernbane-, vei- og havneingeniør. Direktør for KTAS 1903. Formand for DI 1916-20.
  22. O.E. Jørgensen (1875–1949), cand.polyt., overingeniør i Burmeister & Wains maskinavdeling.
  23. Sophus Mads Jørgensen (1837–1914), den første magister i kjemi ved universitetet. Bestyrer av PLs kjemiske laboratorium. Professor ved universitetet. Formann for Carlsberg Laboratorium.
  24. Vilhelm Jørgensen (1844–1925), cand.polyt. Leder av Øresund's chemiske Fabriker.
  25. Ivar Knudsen (1861–1920), cand.polyt., maskindirektør i Burmeister & Wain. Medlem av DIs styre 1898-1901.
  26. Arnold Krog (1856–1931), arkitekt, kunstnerisk leder av Den kongelige Porcelainsfabrik.
  27. S.A. van der Aa Kühle (1849–1906), offiser, bryggermester. Direktør for Carlsberg.
  28. Jens Lange (1861–1922), utdannet i Tyskland og England. Direktør for De forenede Jernstøberier.
  29. William Millinge (1853–1921), cand.polyt. Overkjemiker og teknisk direktør for Hagemanns sukkerfabrikker.
  30. Niels Mogensen (1848–1916), jernstøper, fabrikant, ingeniør.
  31. N.C. Monberg (1856–1930), murer, entreprenør, senere handelsminister. §5-medlem av DI og medlem av styret 1902–11.
  32. Ove Munck (1873–1948), cand.polyt. Ingeniør ved Burmeister & Wain, senere ved DSB. Medlem av styret av DI.
  33. H.C.V. Møller (1854–1943), cand.polyt. Ansatt ved Ivittuut kryolittbrudd. Havnebyggmester i København, senere borgermester. Formann i DI 1913-16. Idrettsmann.
  34. Knud C.J. Nielsen (1845–1909), sjøoffiser. Direktør for Orlogsværftets skipsbygning og maskinvesen. Administrerende direktør for B&W.
  35. Valdemar Oldenburg (1834–1918), cand.jur. Auditør, byfogd, dommer, overpresident i København.
  36. C.A. Olesen (1845–1920), cand.pharm. Leder av spritfabrikken i Aalborg og av De danske Spritfabrikker.
  37. E. Pontoppidan (1848–1926), cand.polyt. Inspektør ved Holmegaard Glasværk. Censor i teknisk kemi ved PL.
  38. Valdemar Poulsen (1869–1942), maskinlærling, ansatt ved KTAS, oppfinner. Dr.tech. Æresdoktor.
  39. A.B. Reck (1850–1927), offiser, oppvarmningstekniker.
  40. Aage Rasmussen (1855–1932), sjøoffiser, engelsk utdannet maskiningeniør. Sjef for Orlogsværftets ingeniørskole.
  41. Ch.H. Reynolds, engelsk skipsbygningsingeniør, direktør i Burmeister & Wain 1902–04.
  42. Philip Schou (1838–1922), cand.polyt. Eier og leder av Aluminia og Den kongelige Porcelainsfabrik. Utmeldt av DI 1912.
  43. C.V. Slomann (1853–1919), utdannet til belysningsingeniør i Zürich. Christiansholms Fabrikker. Ballin & Hertz. Borgerrepresentant i København.
  44. Niels Steenberg (1839–1915), cand.polyt. Fabrikbestyrer. Professor i teknisk kemi ved PL. Formand for DI 1907-10.
  45. Edouard Suenson, 1842–1921, sjøoffiser. Adm. direktør for Det Store Nordiske Telegrafselskab.
  46. I.W. Tegner (1832–1909), ingeniøroffiser. Generaldirektør for DSB. Første formand i DI 1892-95.
  47. Albert Theilgaard (1877–1936), cand.polyt. Som student i Ivittuut, 1903 direktør for Dansk avvulkaniseringsfabrik i Køge.
  48. Julius Thomsen (1826–1909), cand.polyt. Professor ved universitetet. Direktør for PL 1883–1901. Startet Øresund's chemiske Fabriker.
  49. J.J. Voltelen (1851–1928), cand.polyt. Bestyrer av en sukkerfabrikk i Vestindia, deretter av Stege Sukkerfabrik. Medstifter av DI.
  50. Ib Windfeld-Hansen (1845–1926), cand.polyt. Havne- og gassverksingeniør. Belysningsdirektør i Københavns Belysningsvæsen. Den første dosenten i elektronikk ved PL 1896–1909. Formann for DI 1910–13.
  51. Søren Winkel (1841–1921), cand.polyt. Assistent ved kryolittbruddet i Ivittuut.
  52. C.K. Øllgaard (1841–1915), cand.polyt. Havneingeniør, teknikkborgermester i København.
  53. Frands Øllgaard (1856–1911), cand.polyt. Jernbaneingeniør, direktør for Københavns Vandforsyning. Lærer ved PL.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Axel Bolvig, "Industriens Mænd", i: Dansk industri, 11 (1988).
  • Povl Eller, Industriens mænd – et maleri av P.S. Krøyer 1903-04, København: Knudtzons Bogtrykkeri 1984.
  • Henry Nielsen & Birgitte Wistoft, Industriens mænd. Et Krøyer-maleris tilblivelse og industrihistoriske betydning, Århus: Klim 1996. ISBN 87-7724-553-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]