«Draken» (1587)
| «Draken» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Bygget | ved Drakenäs (Mönsterås) | ||
| Kjølstrekking | 1580 eller 1587 | ||
| Sjøsatt | 1587 | ||
| Operativ | 1589-1594 | ||
| Skjebne | Tatt ut av tjeneste i 1610 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 2400 tonn | ||
«Draken» («Drakan») var også kjent som «Drakenäs Skeppet» fram til 1594, deretter som «Stora Skeppet» fram til 1599. I året 1599 var skipet kalt «Mars», «Julius Caesar» eller «Makalös». Det var et stort orlogsskip med fire master og et deplasement på 2400 tonn. Men det var også et skip som forårsaket en del bry for den svenske flottan fram til det ble tatt ut av tjeneste og forsøkt solgt i 1609-10.
Bygging[rediger | rediger kilde]
Etter den nordiske syvårskrigens slutt i 1570 ble det statlige verftet i Björkenäs nord for Kalmar flyttet til Mönsterås og deretter til Drakenäs i nærheten lengre nordover ettersom skogene i sør var nesten helt oppbrukt. I de neste 35 årene fra 1579 var flere skip bygd for den svenske marinen, deriblant «Draken» som skulle ha blitt kjølstrekket i 1587 ifølge eldre dokumenter, men skipshistorikeren Jan Glete mente å ha identifiserte skipet som «Drakenäs Skeppet», som var kjølstrukket allerede i 1579.
Byggingen av det store skipet skulle ha tatt lang tid, det er dokumenterte klagepunkter på både byggingen og skipet etter sjøsettingen i 1587. Tre forskjellige skipskonstruktører var ansvarlig for skipsbyggingen, Bertil Henriksson i 1579-80, Eskil Jakobsson i 1581-84 og Jakob Eriksson i 1585-89. Det var først i 1589 skipet ble sendt til Stockholm, men der måtte det ombygges før man kunne sette opp riggingen for å ha det operativt. I 1594 var «Draken» operativt i den svenske flåten, også kjent som «Stora Skeppet» på grunn av sin størrelse.
«Stora Skeppet»[rediger | rediger kilde]
Ifølge Axel Zettersten var «Draken» ett av de beste skipene i den svenske marinen, som dessuten hadde en stor esping, en stor robåt for mannskapet, som skulle være 23 alner langt og åtte alner bredt. Dette storskipet foretok en reise til Spania i 1595.
I 1609 ble bestykningen tatt bort fra skipet som het «Makalös» siden 1599, og lagt fram for salg ved Skeppsholmen i Stockholm ifølge den spanske diplomaten Johan de Frennde. Spanjolen mente å ha fått rede på opplysninger om storskipets deplasementet. Det skulle være på 1200 lester, og skulle ha en besetning på 200 sjømann under seil. Bare et annet samtidige skip, det norskbygde «St. Oluf», var også oppgitt for å ha et deplasement på 1200 lester eller opptil 3600 tonn. Størrelsen på besetningen på to hundre sjømenn henviste et skip på over 2000 tonn i deplasement med en rigging på fire master.
«Makalös» var sist nevnt i 1611.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svenska Flottans Historia Bind 1, Malmö 1942
- Axel Zetterman, Svenska flottans historia: åren 1522-1634 1890