«Admiral Nakhimov»
Den russiske panserkrysseren «Admiral Nakhimov» var den best bevæpnede krysser som hittil var bygd da den inngikk i den russiske flåte. Det påstås at den russiske marinestab fikk fatt i tegningene til den engelske panserkrysser «Imperieuse», og der er unektelig store likhetspunkter mellom de to skip. Som på «Imperieuse» er det kraftige artilleriet anbrakt i fire kanontårn i diamantformasjon, men russerne gikk ned fra 25,4 til 20,3 cm i kaliber, og kunne så til gjengjeld få to kanoner i hvert kanontårn. Det gav en bredside på seks kraftige kanoner – noe ingen andre kryssere kunne matche på den tid.
«Nakhimovs» overlegenhet varte imidlertid kort, for få år senere vant de hurtigskytende kanoner innpass, og selv om kanonene hadde knapt så kraftig kaliber, kunne de avfyres 5-6 ganger for hver salve fra «Nakhimov».
Skipet var oppkalt etter admiral Pavel Stepanovitsj Nakhimov, en berømt russisk sjøoffiserer, ser døde mens han deltok i forsvaret av Sevastopol under Krimkrigen i 1855.
Tjeneste[rediger | rediger kilde]
Kort etter kommandoheisingen ble «Admiral Nakhimov» sendt til Vladivostok, hit skipet ankom i mai 1889 og ble flaggskip for den russiske Stillehavseskadre. I september 1891 returnerte krysseren til Østersjøen til ettersyn. I juli 1893 besøkte «Admiral Nakhimov» New York City og deretter den franske flåtebase i Toulon som deltager i en russisk eskadre. Deretter gikk det til Vladivostok igjen, med tjeneste i fire år, hvor skipet blant annet var til stede ved overtakelsen av Port Arthur.
I 1898 vendte krysseren tilbake til Østersjøen for å bli ettersett og modernisert. I november 1899 ble «Admiral Nakhimov» igjen sendt ut til Stillehavseskadren og gjorde tjeneste der til 1903, hvorpå skipet returnerte til Østersjøen.
Da den russisk-japanske krig brøt ut i 1904, ble «Admiral Nakhimov» en del av den 2. Stillehavseskadre som ble opprettet i Østersjøen for å slutte seg til 1. Stillehavseskadre i Port Arthur. I oktober 1904 stevnet eskadren mot Det fjerne østen, og som den kraftigste russiske panserkrysser ble Nakhimov en del av 2. slagskipsgruppe sammen med tre eldre slagskip. Den 27. mai 1905, hvor slaget ved Tsushima begynte, var krysseren det åttende og siste skip i den russiske linje. Den ble rammet omkring 30 ganger, mest av de japanske panserkryssere, men trass i et tap på 25 drepte og 51 sårede besetningsmedlemmer var den fortsatt kampdyktig.
Skytingen fra Nakhimov resulterte i lette skader på panserkrysseren «Iwate», som ble rammet av tre 20,3 cm granater. Etter mørkets frembrudd, da de overlevende russiske skip ble angrepet av japanske torpedobåter og jagere, tente Nakhimov sine projektører, og var dermed fullt synlig. Mellom klokken 21.30 og 22 ble krysseren rammet i stevnen av en torpedo, og stod ikke til å redde. Besetningen forlot skipet neste morgen, og det sank om formiddagen den 28. mai, nær Tsushima.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Roger Chesneau, Eugène M. Koleśnik, N. J. M. Campbell. Conway's All The World's Fighting Ships 1860-1905, Utgitt 1979, ISBN 0-8317-0302-4