Datalagringsdirektivet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Comeback (diskusjon | bidrag)
80 redigeringer
Comeback (diskusjon | bidrag)
80 redigeringer
Frp-urler
Linje 52: Linje 52:


== Norsk politikk og mediedekning ==
== Norsk politikk og mediedekning ==
Opposisjonspartiet [[Venstre]] var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra [[Unge Venstre]] <ref>[http://www.venstre.no/artikkel/10517/ Norge må si nei til "overvåkingsdirektivet" i EU], Venstre 5.3.2006</ref>. Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre [[ungdomsparti]]er. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet <ref>[http://umeu.no/umeu/nyheter/2008/01/alle_ungdomspartiene_mot_overvakingsdirektivet/ Alle ungdomspartiene mot overvåkingsdirektivet], Ungdom mot EU, januar 2008</ref>. Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet - fortrinnsvis på Internett - men etter hvert har også [[Venstre]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]] tatt klart standpunkt mot direktivet i den forstand at disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det skulle bli nødvendig. Fremskrittspartiet har uttalt seg i forskjellige retninger.<ref>Forslag i Stortinget om lagring i minst 12 måneder ([http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2004-2005/inno-200405-113/13/ Innst.O.nr. 113 2004-2005 kapittel 13], forslag 4), [http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=36066 Hordaland FrP for veto, 10.2.2008], Per Sandberg for restriktiv implementering, Frp.no 15.1.2008], [http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=36066, Jan Arild Ellingsen for lagring, 23.5.2009]</ref>Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet <ref>[[Elisabeth Aspaker]] i [[Dagsnytt Atten]], 1. februar 2008, og [[Peter Gitmark]] på sin blogg </ref>. Den eneste betydelige politikeren i Høyre som har tatt til orde for et veto, er [[Torbjørn Røe Isaksen]], som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen [[blogg]] som på [[Minerva]]s nettutgave. [[Arbeiderpartiet]] og [[Kristelig Folkeparti]] har uttalt seg svært lite om saken, mens [[Audun Lysbakken]] i SV har uttalt seg klart i favør av å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen<ref>[[Dagsnytt Atten]], 1. februar 2008</ref>. Fra regjeringshold er det kommet signaler om at spørsmålet om direktivets innlemmelse i EØS-avtalen ikke vil få sin politiske avklaring før etter stortingsvalget i 2009.<ref>[http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=568732], VG Nett 16. juli 2009</ref>
Opposisjonspartiet [[Venstre]] var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra [[Unge Venstre]] <ref>[http://www.venstre.no/artikkel/10517/ Norge må si nei til "overvåkingsdirektivet" i EU], Venstre 5.3.2006</ref>. Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre [[ungdomsparti]]er. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet <ref>[http://umeu.no/umeu/nyheter/2008/01/alle_ungdomspartiene_mot_overvakingsdirektivet/ Alle ungdomspartiene mot overvåkingsdirektivet], Ungdom mot EU, januar 2008</ref>. Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet - fortrinnsvis på Internett - men etter hvert har også [[Venstre]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]] tatt klart standpunkt mot direktivet i den forstand at disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det skulle bli nødvendig. Fremskrittspartiet har uttalt seg i forskjellige retninger.<ref>Forslag i Stortinget om lagring i minst 12 måneder ([http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2004-2005/inno-200405-113/13/ Innst.O.nr. 113 2004-2005 kapittel 13], forslag 4); Hordaland FrP 10.2.2008:[http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=36066 EUs datalagringsdirektiv må avvises!]; Per Sandberg: [http://www.frp.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=35505 Skeptisk til EU-direktiv], Frp.no 15.1.2008]</ref>Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet <ref>[[Elisabeth Aspaker]] i [[Dagsnytt Atten]], 1. februar 2008, og [[Peter Gitmark]] på sin blogg </ref>. Den eneste betydelige politikeren i Høyre som har tatt til orde for et veto, er [[Torbjørn Røe Isaksen]], som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen [[blogg]] som på [[Minerva]]s nettutgave. [[Arbeiderpartiet]] og [[Kristelig Folkeparti]] har uttalt seg svært lite om saken, mens [[Audun Lysbakken]] i SV har uttalt seg klart i favør av å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen<ref>[[Dagsnytt Atten]], 1. februar 2008</ref>. Fra regjeringshold er det kommet signaler om at spørsmålet om direktivets innlemmelse i EØS-avtalen ikke vil få sin politiske avklaring før etter stortingsvalget i 2009.<ref>[http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=568732], VG Nett 16. juli 2009</ref>


Norske medier har siden direktivet ble vedtatt i [[Europaparlamentet]], dekket saken i svært liten grad. Først i første [[kvartal]] av 2008 har man sett en viss økt omtale - spesielt etter en meget kritisk kommentar i [[Stavanger Aftenblad]] av [[Sven Egil Omdal]]<ref> [http://aftenbladet.no/debatt/medieblikk/article573138.ece/ "I all stillhet blir vi Øst-Tyskland"], Stavanger Aftenblad 5. jan. 2008</ref>. Internettavisen [[Liberaleren]] er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet. Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en [[kampanje]] mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets [[frihet]] og [[integritet]]<ref>[http://www.liberaleren.no/2008/01/13/kampanje-legg-ned-veto-mot-datalagringsdirektivet/ Kampanje for veto mot datalagringsdirektivet], liberaleren.no</ref>.
Norske medier har siden direktivet ble vedtatt i [[Europaparlamentet]], dekket saken i svært liten grad. Først i første [[kvartal]] av 2008 har man sett en viss økt omtale - spesielt etter en meget kritisk kommentar i [[Stavanger Aftenblad]] av [[Sven Egil Omdal]]<ref> [http://aftenbladet.no/debatt/medieblikk/article573138.ece/ "I all stillhet blir vi Øst-Tyskland"], Stavanger Aftenblad 5. jan. 2008</ref>. Internettavisen [[Liberaleren]] er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet. Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en [[kampanje]] mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets [[frihet]] og [[integritet]]<ref>[http://www.liberaleren.no/2008/01/13/kampanje-legg-ned-veto-mot-datalagringsdirektivet/ Kampanje for veto mot datalagringsdirektivet], liberaleren.no</ref>.

Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 16:55

Datalagringsdirektivet, av og til forkortet DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av trafikkdata. Opplysningene skal kunne benyttes til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. Direktivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006 av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet i fellesskap. De irske og slovakiske representantene i Rådet stemte mot direktivet.[1]

Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2.

Artikkel 6 fastsetter lagringstiden, minstetiden er 6 måneder, maksimal lagringstid er to år.

Hensikten er å kunne avdekke alvorlige kriminelle handlinger.

Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter ihht. najonal lovgiving, art. 4. Det fremgår av direktivets fortale avsnitt 21, jf. 9, at direktivets formål er tilgang for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

Direktivet trådte i kraft 15. september 2007. Mange av medlemsstatene har benyttet seg av reservasjonsadgangen når det gjelder lagring av trafikkdata for internett-tilgang, e-post og ip-telefoni. Ifølge artikkel 15 nr 3 kan medlemsstatene på disse områdene utsette innføringen av direktivet inntil 15.3.2009.

Hvilke opplysninger skal lagres

Medlemslandene pålegges å lagre følgende opplysninger, jf. art 5 nr 1, a) for å spore og identifisere kilden til kommunikasjonen:

    • a-nummer og registrert bruker for fast- og mobiltelefoni,
    • brukeridentitet, ev. telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker av ip-adressen, telefonnummeret eller brukeridentiteten for ip-telefoni, e-post og internett-tilgang

b) data som er nødvendige for å spore bestemmelsesstedet for kommunikasjonen:

    • nummer, navn og adresse til abonnent/registrert bruker som oppringningen ledes til for fast- og mobiltelefoni
    • brukeridentitet/telefonnummer og navn, adresse for mottakeren som kommuikasjonen rettes til, for e-post og ip-telefoni,

c) data som er nødvendige for at fastslå kommunikasjonens tidspunkt og varighet:

    • dato og klokkeslett for start- og sluttidspunkt for fast- og mobiltelefoni
    • dato og klokkeslett for inn- og utlogging av internett-tilgang, e-posttjeneste og ip-telefoni, samt tildelt ip-adresse, brukeridentitet på abonnent eller registrert bruker for e-post, ip-telefoni og internett-tilgang

d) data for å fastslå kommunikasjonstype:

    • den benyttede telefontjeneste for fast- og mobiltelefoni
    • den benyttede internettjeneste for ip-telefoni og e-post

e) data for å fastslå brukernes kommunikasjonsutstyr:

    • a- og b-nummer for fasttelefoni
    • a- og b-nummerets telefon-, imsi- og imei-nummer for mobiltelefoni
    • dato, tidspunkt og celle-id for aktivering ved forhåndsbetalt telefonitjeneste
    • a-nummer, dsl-nummer eller annen identifikasjon av endepunkt for e-post og ip-telefoni

f) data som er nødvendig for å lokalisere mobilt utstyr:

    • celle-id ved kommunikasjonens begynnelse
    • data som viser geografisk plassering av celle-id-er

Norsk rett

Direktivet antas være EØS-relevant, men er ikke gjennomført i norsk rett. De nasjonale valgmulighetene som direktivet gir skal utredes nærmere før Regjeringen tar beslutning om norsk holdning til datalagring.[2]

Samferdsel- og justisdepartementet tar sikte på å fremme lovforslag til Stortinget rundt årsskiftet 2008/2009. [3]

Europeisk rett

Direktivet er vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95, og er slik omfattet av EUs første søyle, det indre marked. Direktivet er således i utgangspunktet EØS-relevant.

Irland gikk til søksmål for å få annullert direktivet, men tapte i EF-domstolen 10. februar 2009.[4]. Irland hevdet at direktivets begrunnelse er kriminalitetsbekjempelse, og at det derfor ikke kunne hjemles i artikkel 95 eller andre bestemmelser i EF-traktaten[5]. Justis- og politisamarbeid hører inn under EUs tredje søyle, og vedtak på dette området krever enstemmighet i Rådet. Generaladvokaten, som forbereder saker for Domstolen, avviste i oktober 2008 Irlands krav.[6]. Domstolen kom til samme konklusjon, og viste blant annet til at det på datalagringsområdet var i ferd med å oppstå ulike regler i medlemslandene. Manglende harmonisering kunne påvirke handelen, derfor er det hjemmel til å bruker artikkel 95 [7]. Domstolen viste også til at direktivet i hovedsak regulerer forholdet til de markedsaktørene, og ikke politiets eller rettsvesenets tilgang til opplysningene[8].

Forhold til personvernet

Det har blitt reist spørsmål om direktivet er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern, spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[9] EMD har foreøpig ikke behandlet noen saker som omhandler direktivet.

Personvernkommisjonen har i en uttalelse av juni 2008 pekt på at domstolen har lagt til grunn at inngrep i privatlivet bare kan aksepteres når det foreligger et "pressing social need". Kommisjonen presiserer at det ikke er tilstrekkelig at tiltaket er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Tiltaket må også være forholdsmessig. Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen etterlyser på denne bakgrunn en grundig konsekvensutredning og dokumentasjon for behovet for lagring (både lagringstid og omfanget av opplysninger)[10]


Norsk politikk og mediedekning

Opposisjonspartiet Venstre var det første partiet på Stortinget som tok standpunkt mot direktivet. Dette skjedde på deres landsstyremøte 4-5. mars 2006, etter initiativ fra Unge Venstre [11]. Sistnevnte ungdomsparti har gjennomført en rekke kampanjer mot direktivet, også i samarbeid med andre ungdomspartier. Alle ungdomspartier hvis moderparti er representert på Stortinget, er mot direktivet [12]. Da debatten om direktivet virkelig begynte å ta til i Norge i begynnelsen av 2008, var det først og fremst liberalere, ungdomspolitikere og bloggere som demonstrerte mot direktivet - fortrinnsvis på Internett - men etter hvert har også Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tatt klart standpunkt mot direktivet i den forstand at disse partier mener nå at reservasjonsretten i EØS-avtalen må benyttes for å bekjempe lovforslaget, dersom det skulle bli nødvendig. Fremskrittspartiet har uttalt seg i forskjellige retninger.[13]Pr. 16. juli 2009 er Høyre det eneste partiet som klart har sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet [14]. Den eneste betydelige politikeren i Høyre som har tatt til orde for et veto, er Torbjørn Røe Isaksen, som har uttalt seg klart mot direktivet på så vel sin egen blogg som på Minervas nettutgave. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har uttalt seg svært lite om saken, mens Audun Lysbakken i SV har uttalt seg klart i favør av å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen[15]. Fra regjeringshold er det kommet signaler om at spørsmålet om direktivets innlemmelse i EØS-avtalen ikke vil få sin politiske avklaring før etter stortingsvalget i 2009.[16]

Norske medier har siden direktivet ble vedtatt i Europaparlamentet, dekket saken i svært liten grad. Først i første kvartal av 2008 har man sett en viss økt omtale - spesielt etter en meget kritisk kommentar i Stavanger Aftenblad av Sven Egil Omdal[17]. Internettavisen Liberaleren er den avisen i Norge som i størst grad har omtalt direktivet. Avisen besluttet også den 13. januar 2008 å starte opp en kampanje mot datalagringsdirektivet, som de mener griper inn i enkeltmenneskets frihet og integritet[18].

Den norske bloggeren Vox populi har startet den 6. januar 2008 opp et opprop mot direktivet, kalt «Nei til EUs datalagringsdirektiv»[19]. Dette oppropet passerte 10 000 underskrifter den 7. mars 2008, to måneder etter at oppropet var startet. Oppropet har fått omtale i Dagbladet[20], Klassekampen[21], Liberaleren[22], Nationen[trenger referanse], Minerva[23], Le Monde diplomatique[trenger referanse], Digi[24], Dagens Næringsliv[25] og andre aviser[26]).

Kilder

Linker

Ulike oppfatninger om datalagringsdirektivet

Referanser

  1. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  2. ^ Antatt EØS-relevant vedtatt EF-regelverk [1] , Utenriksdepartementet desember 2007.
  3. ^ Stortinget Spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til samferdselsministeren 2007-12-12
  4. ^ Dom i sak C-301/2006
  5. ^ Case C-301/2006, Irland v Council of the European Union, European Parliament, 30.9.2006.
  6. ^ Generaladvokatens forslag til afgørelse, Sag C-301/06, 14.10.2008
  7. ^ Dommens avsnitt 70-73
  8. ^ Dommens avsnitt 80-85
  9. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  10. ^ Personvernkommisjonens uttalelse om datalagringsdirektivet, juni 2008
  11. ^ Norge må si nei til "overvåkingsdirektivet" i EU, Venstre 5.3.2006
  12. ^ Alle ungdomspartiene mot overvåkingsdirektivet, Ungdom mot EU, januar 2008
  13. ^ Forslag i Stortinget om lagring i minst 12 måneder (Innst.O.nr. 113 2004-2005 kapittel 13, forslag 4); Hordaland FrP 10.2.2008:EUs datalagringsdirektiv må avvises!; Per Sandberg: Skeptisk til EU-direktiv, Frp.no 15.1.2008]
  14. ^ Elisabeth Aspaker i Dagsnytt Atten, 1. februar 2008, og Peter Gitmark på sin blogg
  15. ^ Dagsnytt Atten, 1. februar 2008
  16. ^ [2], VG Nett 16. juli 2009
  17. ^ "I all stillhet blir vi Øst-Tyskland", Stavanger Aftenblad 5. jan. 2008
  18. ^ Kampanje for veto mot datalagringsdirektivet, liberaleren.no
  19. ^ * Nei til EUs datalagringdirektiv, Opprop.no
  20. ^ BIRGER EMANUELSEN (11. januar 2008). ««Du må ikke sove»». Dagbladet. Besøkt 10. juni 2009. 
  21. ^ «Datalagring Dagens leder». Klassekampen. 14. januar 2008. Besøkt 10. juni 2009. 
  22. ^ Per Aage Pleym Christensen (9. mars 2008). «Gratulerer, Vox Populi!». Liberaleren. Besøkt 10. juni 2009. 
  23. ^ Vox Populi (17. januar 2008). «De små skritts tyranni EUs datalagringsdirektiv: Et skritt mot tyranniet.». Minerva. Besøkt 10. juni 2009. 
  24. ^ Ann Kristin Bentzen Ernes (14. januar 2008). «Sanker stemmer mot datalagringsdirektiv». Digi. Besøkt 10. juni 2009. 
  25. ^ Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet. (22. januar 2008). «Staten får vite alt om deg». Dagens Næringsliv. Besøkt 10. juni 2009. 
  26. ^ Nyhetssøk
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Datalagringsdirektivet&oldid=5816640»