Human-Etisk Forbund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Erstatter siden med 'Synn det!!!!!!!!!!!!!1'
m Tilbakestilte endring av 159.171.94.140 (bidrag) til siste versjon av 159.171.94.113
Linje 1: Linje 1:
'''Human-Etisk Forbund''' (HEF) er et [[livssynssamfunn]] for [[human-etikk|human-etikere]] eller [[livssynshumanisme|''sekulære humanister]]''. Forbundet passerte 70 000 medlemmer tidlig i 2007, og er det største [[trossamfunn|tros]]- og [[livssynssamfunn]] i [[Norge]] utenfor [[Den norske kirke]]. Organisasjonen er landsdekkende med nær 120 lokallag og fylkeslag i alle fylker.
Synn det!!!!!!!!!!!!!1

En hoveda er organisering og gjennomføring av [[seremoni]]er på et humanistisk grunnlag og arbeid for livsynslikestilling. Forbundet har i dag nær 60 ansatte, hvorav omlag halvparten arbeider ved fylkeskontorene og resten i den sentrale administrasjonen (som holder til i [[Humanismens Hus]], [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavsgt.]] 27 i [[Oslo]]).

Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd til medlemmene – en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til [[Den norske kirke]] – og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).

Forbundet utgir medlembladet ''[[Fri tanke]]'' både på papir (oppl. 54 000) og som [[nettavis]].

Generalsekretær fra februar 2006 er [[Kristin Mile]], og tidligere kulturminister [[Åse Kleveland]] ble 10. juni 2007 valgt til styreleder.

== Formål og livssyn==

I forbundets vedtekter, sist endret i 2007, heter det blant annet:

:«'''''§1 Formål'''''

:Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.

:'''''§2 Humanisme'''''

:Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.
:Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanismen har som mål å fremme selvstendighet, frihet og ansvar, og å gi alle mennesker mulighet til å utvikle dette.
:I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.»

Etter omfattende diskusjoner i organisasjonen fastsatte Human-Etisk Forbunds hovedstyre «Norsk humanistmanifest 2006» i november 2006. Manifestet utdyper formålsbestemmelsenes «definisjon» av det humanistiske livssynet og gir en kortfattet framstilling av humanismens grunnlag i dag, slik forbundet forstår dette<ref>For mer om innholdet i manifestet, se http://www.human.no/templates/Page____3606.aspx</ref>.

==Arbeid og aktiviteter==
I tillegg til seremoniarbeidet, bidrar Human-Etisk Forbund i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten. Arbeidet for livssynsmessig likestilling står sentralt i forbundets virksomhet, og de avleverer en rekke høringsuttalelser til relevante myndigheter.

===Statskirkeordningen===
En viktig del av dette arbeidet består i å argumentere for avvikling av [[statskirkeordningen]]. Forbundet har ved flere anledninger fått lagt inn i Stortinget forslag til endring av Grunnlovens § 2. Gjennom den personlige oppnevningen av Bente Sandvig, mangeårig fagsjef i Human-Etisk Forbund, ble forbundet representert i [[Gjønnes-utvalget]] som utredet forholdet mellom staten og Den norske kirke, og som la fram sin utredning '''NOU: 2006: 2''' ''Staten og Den norske kirke''<ref>[http://odin.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/nou/043001-020003/dok-bn.html Norges offentlige utredninger NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke]</ref> for [[Kultur- og kirkedepartementet]] i januar [[2006]].

=== KRL-faget ===
Forbundet har også konsentrert seg om livssynslikestilling i skolen og var sentrale i etableringen og utviklingen av «alternativt livssyn», et alternativ til kristendomsundervisningen som fikk stadig større oppslutning gjennom 70- og 80-tallet. Dette faget ble avviklet da [[KRL-faget]] ble etablert i 1997. Human-Etisk Forbund mente faget, som ble obligatorisk, krenket foreldrenes rett til å bestemme sine barns livssynsmessige oppdragelse. Forbundet anla, sammen med en gruppe foreldre, sak mot staten, men tapte i alle norske rettsinstanser. Flere av de klagende foreldrene innklaget da Norge for FNs menneskerettighetskomité og i november 2004 ble komiteens avgjørelse kjent: De klagende foreldrene fikk medhold og Norge ble pålagt å gjøre endringer i faget.

En annen gruppe foreldre innklaget Norge til [[Den europeiske menneskerettighetsdomstolen]] i Haag. Saken ble hørt i desember 2006 og kjennelsen kom i juni 2007: Foreldrene fikk medhold i at faget krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fordi den obligatoriske undervisningen ikke er objektiv, kritisk og pluralistisk. Departementet har varslet at det på grunn av denne dommen kommer endringer i KRL-faget som skal gjelde fra skolestart i 2008.

===Formålene i skole og barnehage ===

Kunnskapsminister [[Øystein Djupedal]] oppnevnte Bostad-utvalget i mai 2006 for å gjennomgå formålet for skoler og barnehager. Utvalget skulle se på alle sider ved formålene, både med tanke på et mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen. Utvalget skulle også vurdere dagens formålsparagrafer. Human-Etisk Forbunds generalsekretær [[Kristin Mile]] ble oppnevnt til utvalget, som avla sin utredning i juni 2007.

=== Annet arbeid ===
[[Religionskritikk|Religionskritikken]] har også en sentral plass i forbundets virksomhet. Fra forbundets første tid var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. I den senere tid har kritikk av [[islam]], især i fundamentalistiske og politisert utgaver, fått en mer sentral plass.

Siden 1993 har Human-Etisk Forbund drevet '''[[Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land]]''' (HAMU). HAMU formidler innsamlede midler til bistands- og utviklingsprosjekter i India, Nepal og Uganda. Sentralt i arbeidet for å samle inn penger, er '''Frihetsaksjonen''' som gjennomføres hvert år, første gang i 2004.

Human-Etisk Forbund er knyttet til den internasjonale humanistbevegelsen gjennom medlemskap i '''[[International Humanist and Ethical Union]]''' og '''[[European Humanist Federation]]'''.

I tillegg til medlemsbladet ''[[Fri tanke]]'' utgir forbundet [[Humanist (tidsskrift)|Humanist]] som er et tidsskrift for livssynsdebatt. Forbundet er også den største aksjonæren i [[Humanist Forlag]].

'''[[Humanistisk ungdom]]'''

Landsmøtet i 2005 vedtok at det skulle opprettes et eget humanistisk ungdomsforbund, og den 16. august 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet på Tjøme under en ungdomsleir i regi av Human-Etisk Forbund. Lars-Petter Helgestad ble valgt til organisasjonens første leder.

'''[[International Humanist and Ethical Youth Organisation]]''' er den internasjonale humanistiske ungdomsorganisasjonen der Human-Etisk Forbund også er medlem.

'''Medlemmer og samarbeid med andre organisasjoner'''

Human-Etisk Forbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon og har medlemmer og tillitsvalgte med politisk tilhørighet i alle partier i Norge, med unntak av Kristelig folkeparti, viser de medlemsundersøkelsene som er gjennomført. Likevel viser disse undersøkelsene at sympatien med partier til venstre i det politiske spekteret er overrepresentert. Og i erkjennelse av at det er viktig å prege arbeiderbevegelsens livssynspolitikk ble [[Humanistiske sosialdemokrater]] stiftet av noen humanistiske arbeiderpartimedlemmer som også er aktive i Human-Etisk Forbund, i mars 2006. På tross av den «venstreorienterte» medlemsmassen har forbundet unngått å engasjere seg i spesielt venstreorienterte saker (som for eksempel mot EU og NATO, selv om dette har vært foreslått på noen landsmøter). Forbundets partipolitiske nøytralitet har likevel ikke forhindret klare standpunkter i en rekke samfunnsetiske spørsmål – og Human-Etisk Forbund har blant annet tatt avstand fra atomvåpen, engasjert seg for kvinnenes likestilling, homofiles rettigheter og flyktinger og asylsøkeres rettigheter, i tråd med forbundets forståelse av humanismen.

I tråd med engasjementet for full livssynsfrihet og livsynsmessig likestilling, var Human-Etisk Forbund en av initiativtakerne til livssynsdialogen i Norge på 1990-tallet. Denne aktiviteten resulterte i dannelsen av [[Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn]], hvor Human-Etisk Forbund har vært aktivt med siden starten.

I tillegg til de nevnte internasjonale medlemskap, er Human-Etisk Forbund også med i en rekke norske organisasjoner, blant annet:
* [[NGO-forum for menneskerettigheter]]
* [[Forum for Utvikling og Miljø]]
* [[Norsk Organisasjon for Asylsøkere]]

== Seremonier ==
Allerede før forbundet ble dannet hadde [[Kristian Horn]] tatt initiativ til [[Humanistisk konfirmasjon|Borgerlig konfirmasjon]] (første gang gjennomført i 1951). Etter hvert har forbundet også etablert seremonitilbud for gravferd og navngivning: Humanistisk gravferd og Humanistisk navnefest. Fra 2004 har også forbundet hatt rett til å forestå [[vigsel|vigsler]].

På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt å endre navnene på alle de seremonier som Human-Etisk Forbund arrangerer, fra «Borgerlige» til «Humanistiske». Forbundets tilbud omfatter nå derfor:

* [[Humanistisk navnefest]]
* [[Humanistisk konfirmasjon]]
* [[Humanistisk vigsel]]
* [[Humanistisk gravferd]]

Forbundet hadde tidligere fått avslag fra [[regjeringen Bondevik II]] på en søknad om rett til å forestå [[Registrert partnerskap|partnerskapsinngåelser]]. [[Regjeringen Stoltenberg II]] har derimot endret en forskrift slik HEF nå (etter [[1. januar]] [[2007]]) har fått rett til å forestå slik partnerskapsinngåelse, som det første livssynssamfunn i Norge.

Forbundets seremonier er tilgjengelige for alle som ønsker et seremonitilbud på et humanistisk grunnlag. Deltakelse i seremoniene innebærer ikke at man blir medlem i Human-Etisk Forbund (men av kapasitetsgrunner er det stilt krav om at minst én i brudeparet er medlem). Et voksende antall benytter de humanistiske seremoniene. I 2005 var det nærmere 11&nbsp;000 konfirmanter. Det ble gjennomført 481 humanistiske vigsler i 2005. I 2006 ble det gjennomført 602 vigsler.

== Historikk ==
Human-Etisk Forbund ble stiftet [[9. april]] [[1956]] i Oslo. Initiativtaker var [[Kristian Horn]], som også var styrets leder de første 20 år. Han utformet i stor grad forbundets idégrunnlag. Forbundet hadde 254 medlemmer da det ble stiftet.

Fra 1966 ble det opprettet lokalavdelinger rundt om i landet. Landsmøtet, som er forbundets øverste myndighet, dannet i 1980 opptakten til en landsomfattende, representativ oppbygning av forbundet, med fylkeslag og lokallag under styring av et sentralstyre, hovedstyre fra 2005.

Forbundet markerte seg allerede fra starten i den offentlige debatten, men medlemstallet vokste langsomt. Først på 1970-tallet fikk forbundet flere enn 1&nbsp;000 medlemmer og under den driftige [[Levi Fragell]]s styreledelse passerte man 10&nbsp;000 omkring 1980. Veksten har fortsatt siden og den var særlig sterk på 80-tallet. I 1981 trådte Lov om tilskott til livssynssamfunn i kraft, noe som ga Human-Etisk Forbund offentlige tilskudd per medlem (egentlig refusjon av «kirkeskatten»), formelt sett i samme størrelsesorden som de offentlige bevilgningene til kirkelige formål. Dette ga forbundet et solid økonomisk grunnlag for å profesjonalisere sin virksomhet. Den første generalsekretæren ble tilsatt i 1980. Det ble etter hvert etablert fylkeskontorer i alle fylker og den sentrale administrasjon vokste også jevnt.

I dag er Human-Etisk Forbund verdens største humanistiske livssynsorganisasjon.

Kristian Horn var opptatt av å demonstrere at det var mulig å etablere en etikk for et anstendig liv også for ikke-religiøse mennesker. Han og andre sentrale forbundsmedlemmer arbeidet iherdig med å vise at humanetikk eller [[humanisme]] var et fullgodt alternativ til de religiøst forankrede moralsystemene.

Likevel har religionskritikken hatt en sentral plass i Human-Etisk Forbunds virksomhet. I forbundets første tiår var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. Mot slutten av 1980-tallet ble det kritiske søkelyset også satt på nyreligiøsitet og [[New Age]]-bevegelsen, og andre former for irrasjonalitet.<ref>Forbundet var sentralt i etableringne av foreningen [[Skepsis (organisasjon)|Skepsis]], for mer informasjon se http://www.skepsis.no/</ref> I de siste årene har kritikk av islam fått en mer sentral plass gjennom forbundets advarsler mot især fundamentalistiske og politiserte utgaver av islam.

Til forbundets 50-årsjubileeum foreligger en faghistorisk framstilling av forbundets historie, nemlig [[Paul Knutsen]]s ''Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956-2006''.<ref>Utgitt på Humanist forlag, 2006, 566 sider, ISBN 82-92622-15-2</ref> Den beskriver både sentrale sider ved den organisatoriske utviklingen og den livssynsmessige og livssynspolitiske utvikling av forbundet.


'''Generalsekretærer:'''
* [[Frederik S. Heffermehl]] (1980-1982)
* [[Levi Fragell]] (1982-1990)
* [[Kari Vigeland]] (1991-1992/1993)
* [[Lars Gunnar Lingås]] (1993-1997)
* [[Tove Beate Pedersen]] (?-2000)
* [[Lars Gule]] (2000-2005)
* [[Kristin Mile]] (2006- )

==Priser og utmerkelser==
Human-Etisk Forbund deler ut [[Humanistprisen]] og [[Humanistisk kulturpris]].

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.human.no Human-Etisk Forbund - forbundets nettside]
* [http://www.ung.human.no/ Humanistisk Ungdom]
* [http://www.fritanke.no/ Fri tanke]
* [http://www.iheu.org International Humanist and Ethical Union]
* [http://www.humanism.be/in/index.htm European Humanist Federation]
* [http://www.IHEYO.org International Humanist and Ethical Youth Organisation]
* [http://www.humanisterna.se/ Søsterorganisasjonen Humanisterna i Sverige]

[[Kategori:Human-Etisk Forbund| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1956]]

[[en:Human-Etisk Forbund]]
[[nn:Human-Etisk Forbund]]

Sideversjonen fra 27. mar. 2008 kl. 12:47

Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn for human-etikere eller sekulære humanister. Forbundet passerte 70 000 medlemmer tidlig i 2007, og er det største tros- og livssynssamfunn i Norge utenfor Den norske kirke. Organisasjonen er landsdekkende med nær 120 lokallag og fylkeslag i alle fylker.

En hoveda er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livsynslikestilling. Forbundet har i dag nær 60 ansatte, hvorav omlag halvparten arbeider ved fylkeskontorene og resten i den sentrale administrasjonen (som holder til i Humanismens Hus, St. Olavsgt. 27 i Oslo).

Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd til medlemmene – en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til Den norske kirke – og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).

Forbundet utgir medlembladet Fri tanke både på papir (oppl. 54 000) og som nettavis.

Generalsekretær fra februar 2006 er Kristin Mile, og tidligere kulturminister Åse Kleveland ble 10. juni 2007 valgt til styreleder.

Formål og livssyn

I forbundets vedtekter, sist endret i 2007, heter det blant annet:

«§1 Formål
Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.
§2 Humanisme
Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.
Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanismen har som mål å fremme selvstendighet, frihet og ansvar, og å gi alle mennesker mulighet til å utvikle dette.
I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.»

Etter omfattende diskusjoner i organisasjonen fastsatte Human-Etisk Forbunds hovedstyre «Norsk humanistmanifest 2006» i november 2006. Manifestet utdyper formålsbestemmelsenes «definisjon» av det humanistiske livssynet og gir en kortfattet framstilling av humanismens grunnlag i dag, slik forbundet forstår dette[1].

Arbeid og aktiviteter

I tillegg til seremoniarbeidet, bidrar Human-Etisk Forbund i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten. Arbeidet for livssynsmessig likestilling står sentralt i forbundets virksomhet, og de avleverer en rekke høringsuttalelser til relevante myndigheter.

Statskirkeordningen

En viktig del av dette arbeidet består i å argumentere for avvikling av statskirkeordningen. Forbundet har ved flere anledninger fått lagt inn i Stortinget forslag til endring av Grunnlovens § 2. Gjennom den personlige oppnevningen av Bente Sandvig, mangeårig fagsjef i Human-Etisk Forbund, ble forbundet representert i Gjønnes-utvalget som utredet forholdet mellom staten og Den norske kirke, og som la fram sin utredning NOU: 2006: 2 Staten og Den norske kirke[2] for Kultur- og kirkedepartementet i januar 2006.

KRL-faget

Forbundet har også konsentrert seg om livssynslikestilling i skolen og var sentrale i etableringen og utviklingen av «alternativt livssyn», et alternativ til kristendomsundervisningen som fikk stadig større oppslutning gjennom 70- og 80-tallet. Dette faget ble avviklet da KRL-faget ble etablert i 1997. Human-Etisk Forbund mente faget, som ble obligatorisk, krenket foreldrenes rett til å bestemme sine barns livssynsmessige oppdragelse. Forbundet anla, sammen med en gruppe foreldre, sak mot staten, men tapte i alle norske rettsinstanser. Flere av de klagende foreldrene innklaget da Norge for FNs menneskerettighetskomité og i november 2004 ble komiteens avgjørelse kjent: De klagende foreldrene fikk medhold og Norge ble pålagt å gjøre endringer i faget.

En annen gruppe foreldre innklaget Norge til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Haag. Saken ble hørt i desember 2006 og kjennelsen kom i juni 2007: Foreldrene fikk medhold i at faget krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fordi den obligatoriske undervisningen ikke er objektiv, kritisk og pluralistisk. Departementet har varslet at det på grunn av denne dommen kommer endringer i KRL-faget som skal gjelde fra skolestart i 2008.

Formålene i skole og barnehage

Kunnskapsminister Øystein Djupedal oppnevnte Bostad-utvalget i mai 2006 for å gjennomgå formålet for skoler og barnehager. Utvalget skulle se på alle sider ved formålene, både med tanke på et mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen. Utvalget skulle også vurdere dagens formålsparagrafer. Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile ble oppnevnt til utvalget, som avla sin utredning i juni 2007.

Annet arbeid

Religionskritikken har også en sentral plass i forbundets virksomhet. Fra forbundets første tid var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. I den senere tid har kritikk av islam, især i fundamentalistiske og politisert utgaver, fått en mer sentral plass.

Siden 1993 har Human-Etisk Forbund drevet Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land (HAMU). HAMU formidler innsamlede midler til bistands- og utviklingsprosjekter i India, Nepal og Uganda. Sentralt i arbeidet for å samle inn penger, er Frihetsaksjonen som gjennomføres hvert år, første gang i 2004.

Human-Etisk Forbund er knyttet til den internasjonale humanistbevegelsen gjennom medlemskap i International Humanist and Ethical Union og European Humanist Federation.

I tillegg til medlemsbladet Fri tanke utgir forbundet Humanist som er et tidsskrift for livssynsdebatt. Forbundet er også den største aksjonæren i Humanist Forlag.

Humanistisk ungdom

Landsmøtet i 2005 vedtok at det skulle opprettes et eget humanistisk ungdomsforbund, og den 16. august 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet på Tjøme under en ungdomsleir i regi av Human-Etisk Forbund. Lars-Petter Helgestad ble valgt til organisasjonens første leder.

International Humanist and Ethical Youth Organisation er den internasjonale humanistiske ungdomsorganisasjonen der Human-Etisk Forbund også er medlem.

Medlemmer og samarbeid med andre organisasjoner

Human-Etisk Forbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon og har medlemmer og tillitsvalgte med politisk tilhørighet i alle partier i Norge, med unntak av Kristelig folkeparti, viser de medlemsundersøkelsene som er gjennomført. Likevel viser disse undersøkelsene at sympatien med partier til venstre i det politiske spekteret er overrepresentert. Og i erkjennelse av at det er viktig å prege arbeiderbevegelsens livssynspolitikk ble Humanistiske sosialdemokrater stiftet av noen humanistiske arbeiderpartimedlemmer som også er aktive i Human-Etisk Forbund, i mars 2006. På tross av den «venstreorienterte» medlemsmassen har forbundet unngått å engasjere seg i spesielt venstreorienterte saker (som for eksempel mot EU og NATO, selv om dette har vært foreslått på noen landsmøter). Forbundets partipolitiske nøytralitet har likevel ikke forhindret klare standpunkter i en rekke samfunnsetiske spørsmål – og Human-Etisk Forbund har blant annet tatt avstand fra atomvåpen, engasjert seg for kvinnenes likestilling, homofiles rettigheter og flyktinger og asylsøkeres rettigheter, i tråd med forbundets forståelse av humanismen.

I tråd med engasjementet for full livssynsfrihet og livsynsmessig likestilling, var Human-Etisk Forbund en av initiativtakerne til livssynsdialogen i Norge på 1990-tallet. Denne aktiviteten resulterte i dannelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, hvor Human-Etisk Forbund har vært aktivt med siden starten.

I tillegg til de nevnte internasjonale medlemskap, er Human-Etisk Forbund også med i en rekke norske organisasjoner, blant annet:

Seremonier

Allerede før forbundet ble dannet hadde Kristian Horn tatt initiativ til Borgerlig konfirmasjon (første gang gjennomført i 1951). Etter hvert har forbundet også etablert seremonitilbud for gravferd og navngivning: Humanistisk gravferd og Humanistisk navnefest. Fra 2004 har også forbundet hatt rett til å forestå vigsler.

På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt å endre navnene på alle de seremonier som Human-Etisk Forbund arrangerer, fra «Borgerlige» til «Humanistiske». Forbundets tilbud omfatter nå derfor:

Forbundet hadde tidligere fått avslag fra regjeringen Bondevik II på en søknad om rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Regjeringen Stoltenberg II har derimot endret en forskrift slik HEF nå (etter 1. januar 2007) har fått rett til å forestå slik partnerskapsinngåelse, som det første livssynssamfunn i Norge.

Forbundets seremonier er tilgjengelige for alle som ønsker et seremonitilbud på et humanistisk grunnlag. Deltakelse i seremoniene innebærer ikke at man blir medlem i Human-Etisk Forbund (men av kapasitetsgrunner er det stilt krav om at minst én i brudeparet er medlem). Et voksende antall benytter de humanistiske seremoniene. I 2005 var det nærmere 11 000 konfirmanter. Det ble gjennomført 481 humanistiske vigsler i 2005. I 2006 ble det gjennomført 602 vigsler.

Historikk

Human-Etisk Forbund ble stiftet 9. april 1956 i Oslo. Initiativtaker var Kristian Horn, som også var styrets leder de første 20 år. Han utformet i stor grad forbundets idégrunnlag. Forbundet hadde 254 medlemmer da det ble stiftet.

Fra 1966 ble det opprettet lokalavdelinger rundt om i landet. Landsmøtet, som er forbundets øverste myndighet, dannet i 1980 opptakten til en landsomfattende, representativ oppbygning av forbundet, med fylkeslag og lokallag under styring av et sentralstyre, hovedstyre fra 2005.

Forbundet markerte seg allerede fra starten i den offentlige debatten, men medlemstallet vokste langsomt. Først på 1970-tallet fikk forbundet flere enn 1 000 medlemmer og under den driftige Levi Fragells styreledelse passerte man 10 000 omkring 1980. Veksten har fortsatt siden og den var særlig sterk på 80-tallet. I 1981 trådte Lov om tilskott til livssynssamfunn i kraft, noe som ga Human-Etisk Forbund offentlige tilskudd per medlem (egentlig refusjon av «kirkeskatten»), formelt sett i samme størrelsesorden som de offentlige bevilgningene til kirkelige formål. Dette ga forbundet et solid økonomisk grunnlag for å profesjonalisere sin virksomhet. Den første generalsekretæren ble tilsatt i 1980. Det ble etter hvert etablert fylkeskontorer i alle fylker og den sentrale administrasjon vokste også jevnt.

I dag er Human-Etisk Forbund verdens største humanistiske livssynsorganisasjon.

Kristian Horn var opptatt av å demonstrere at det var mulig å etablere en etikk for et anstendig liv også for ikke-religiøse mennesker. Han og andre sentrale forbundsmedlemmer arbeidet iherdig med å vise at humanetikk eller humanisme var et fullgodt alternativ til de religiøst forankrede moralsystemene.

Likevel har religionskritikken hatt en sentral plass i Human-Etisk Forbunds virksomhet. I forbundets første tiår var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. Mot slutten av 1980-tallet ble det kritiske søkelyset også satt på nyreligiøsitet og New Age-bevegelsen, og andre former for irrasjonalitet.[3] I de siste årene har kritikk av islam fått en mer sentral plass gjennom forbundets advarsler mot især fundamentalistiske og politiserte utgaver av islam.

Til forbundets 50-årsjubileeum foreligger en faghistorisk framstilling av forbundets historie, nemlig Paul Knutsens Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956-2006.[4] Den beskriver både sentrale sider ved den organisatoriske utviklingen og den livssynsmessige og livssynspolitiske utvikling av forbundet.


Generalsekretærer:

Priser og utmerkelser

Human-Etisk Forbund deler ut Humanistprisen og Humanistisk kulturpris.

Referanser

  1. ^ For mer om innholdet i manifestet, se http://www.human.no/templates/Page____3606.aspx
  2. ^ Norges offentlige utredninger NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke
  3. ^ Forbundet var sentralt i etableringne av foreningen Skepsis, for mer informasjon se http://www.skepsis.no/
  4. ^ Utgitt på Humanist forlag, 2006, 566 sider, ISBN 82-92622-15-2

Eksterne lenker