Bruker:Cocu/Kladd20: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 319 redigeringer
...
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 319 redigeringer
...
Linje 416: Linje 416:
| 1 = Blå absolutt størrelsesklasse på −20.89 – [[fargeindeks]] på 0.63 = −21.52
| 1 = Blå absolutt størrelsesklasse på −20.89 – [[fargeindeks]] på 0.63 = −21.52
}}
}}
</references>
</references><noinclude><!--
<noinclude><!--


{{efn
{{efn
Linje 431: Linje 430:
=== Litteraturhenvisninger ===
=== Litteraturhenvisninger ===
<references>
<references>
<references/><noinclude><!--
</references><noinclude><!--


<ref name="nature">
<ref name="nature">

Sideversjonen fra 31. aug. 2015 kl. 10:41

Andromedagalaksen

Andromedagalaksen
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeAndromeda
Rektascensjon00t 42m 44.3s[1]
Deklinasjon+41° 16′ 9″[1]
Rødforskyvning−0.001001[a][1]
Radialhastighet−301 ± 1 km/s[2]
Avstand2,54 ± 0,11 Mly
(778 ± 33 kpc)[2][3][4][5][6][b]
TypeSA(s)b[1]
Masse~1.5×1012[9]
Størrelse~220 kly (diameter)[10][11] ly
Antall stjerner1 billion (1012)[12]
Tilsynelatende dimensjoner (V)190′ × 60′[1]
Andre betegnelser
M31, NGC 224, UGC 454, PGC 2557, 2C 56 (Core),[1] CGCG 535-17, MCG +07-02-016, IRAS 00400+4059, 2MASX J00424433+4116074, GC 116, h 50, Bode 3, Flamsteed 58, Hevelius 32, Ha 3.3, IRC +40013

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent 780 kiloparsec (2,5 millioner lysår; 2,4×1019 km) fra jorden.[4] Galaksen går også under navnene Messier 31, M31 eller NGC 224, og omtales ofte som Den store andromedatåken i eldre tekster. Av de større galaksene er Andromedagalaksen den som ligger nærmest vår egen Melkeveien. Navnet kommer fra området på himmelen den befinner seg i – Andromeda, som ble oppkalt etter den mytologiske prinsessen Andromeda. Galaksen er den største galaksen i den lokale gruppen, som også inneholder Melkeveien, Triangelgalaksen og rundt 44 andre mindre galakser.

Andromedagalaksen er også den mest massive galaksen i den lokale gruppen.[9] Selv om tidligere funn antydet at Melkeveien inneholder mer mørk materie og kunne være den mest massive i grupperingen,[13] avslørte observasjoner gjort av Spitzer-teleskopet i 2006 at Andromeda inneholder en billion (1012) stjerner:[12] minst dobbelt så mange stjerner estimatene på 200–400 milliarder stjerner for Melkeveien.[14]

Andromeda er estimert til å være 1,5×1012 solmasser,[9] mens massen til Melkeveien er estimert til å være 8,5×1011 solmasser. Til sammenligning anslo en studie fra 2009 at Melkeveien og M31 omtrent er like i masse,[15] mens en studie fra 2006 anslo at Melkeveien hadde omtrent 80 % av massen til Andromedagalaksen. Melkeveien og Andromeda forventes å kollidere med hverandre om ca. 3,75 milliarder år, hvor de muligens vil flettes sammen og danne en gigantisk elliptisk galakse[16] eller kanskje en stor skivegalakse.[17]

Med sin tilsynelatende størrelsesklasse på 3,4 er Andromedagalaksen en av de mest lyssterke av alle Messierobjektene,[18] og den er synlig for det blotte øye på månefrie nattehimler selv om man befinner seg i områder med moderat lysforurensing. Når man fotograferer gjennom et større teleskop, synes Andromeda å være mer enn seks ganger så bred som fullmånen, men det er kun den lyse sentralregionen som er synlig for det blotte øye eller når man bruker kikkerter eller mindre teleskop.

Observasjonshistore

Den store Andromedatåken.
Isaac Roberts (1899)

Den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi skrev en linje om det kjedete stjernebildet i hans bok Boken om fiksstjerner rundt 964, hvor han beskrev Andromedagalaksen som en «liten sky».[19][20] Stjernekart fra denne perioden markerte den også som den lille skyen.[20] Den første beskrivelsen av Andromedagalaksen basert på teleskopisk observasjon ble gitt av den tyske astronomen Simon Marius 15. desember 1612.[21] Charles Messier katalogiserte Andromeda som M31 i 1764 og krediterte feilaktig Marius som oppdager, selv om den kan ses med det blotte øye. I 1785 bemerket astronomen William Herschel en svak rødaktig fargetone i kjerneregionen av M31. Han anslo at M31 var den nærmeste av alle de «store tåkene» og basert på fargen og størrelsesklassen til tåken, antok han feilaktig at den ikke lå lengre unna enn 2 000 ganger avstanden til Sirius.[22]

William Huggins observerte spektrum av M31 i 1864, og oppdaget at det avvek fra en gasståke.[23]

Fotnoter og litteraturhenvisninger

Fotnoter

  1. ^ Minustegn indikerer blåforskyvning
  2. ^ gjennomsnittlig(787 ± 18, 770 ± 40, 772 ± 44, 783 ± 25) = ((787 + 770 + 772 + 783) / 4) ± (182 + 402 + 442 + 252)0.5 / 2 = 778 ± 33.
  3. ^ Blå absolutt størrelsesklasse på −20.89 – fargeindeks på 0.63 = −21.52

Litteraturhenvisninger

  1. ^ a b c d e f NASA & IPAC.
  2. ^ a b Karachentsev & Kashibadze 2006, s. 3–18.
  3. ^ Karachentsev et al. 2004, s. 2031–2068.
  4. ^ a b c Ribas et al. 2005, s. L37–L40.
  5. ^ McConnachie et al. 2005, s. 979–997.
  6. ^ Jensen et al. 2003, s. 712–726.
  7. ^ SIMBAD.
  8. ^ Armando et al. 2007, s. 185–255.
  9. ^ a b c Peñarrubia et al. 2014, s. 2204–2022.
  10. ^ Chapman et al. 2006, s. 255.
  11. ^ Caltech Media Relations 2006.
  12. ^ a b Young 2006.
  13. ^ Amos 2006.
  14. ^ Frommert & Kronberg 2005.
  15. ^ Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics 2009.
  16. ^ NASA 2012.
  17. ^ Ueda 2014.
  18. ^ Frommert & Kronberg 2007.
  19. ^ Henbest & Couper 1994, s. 31.
  20. ^ a b Kepple & Sanner 1998, s. 18.
  21. ^ Davidson 1985, s. 203.
  22. ^ Herschel 1785, s. 213–266.
  23. ^ Huggins & Miller 1864, s. 437–444.

Litteratur

Trykt litteratur

  • Armando, G.P.; Boissier, Samuel; Madore, Barry F.; Seibert, Mark; Joe, Young H.; Boselli, Alessandro; Wyder, Ted K.; Thilker, David; Bianchi, Luciana; Rey, Soo‐Chang; Rich, R. Michael; Barlow, Tom A.; Conrow, Tim; Forster, Karl; Friedman, Peter G.; Martin, D. Christopher; Morrissey, Patrick; Neff, Susan G.; Schiminovich, David; Small, Todd; Donas, Jose; Heckman, Timothy M.; Lee, Young‐Wook; Milliard, Bruno; Szalay, Alex S.; Yi, Sukyoung (2007). «The GALEX Ultraviolet Atlas of Nearby Galaxies». Astrophysical Journal (engelsk). 173 (2): 185–255. Bibcode:2007ApJS..173..185G. arXiv:astro-ph/0606440 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/516636. 
  • Chapman, S.C.; Ibata, R.; Lewis, G.F.; Ferguson, A.M.N.; Irwin, M.; McConnachie, A.; Tanvir, N. (2006). «A kinematically selected, metal-poor spheroid in the outskirts of M31». Astrophysical Journal (engelsk). 653 (1): 255. Bibcode:2006ApJ...653..255C. arXiv:astro-ph/0602604 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/508599. 
  • Davidson, Norman (1985). Astronomy and the imagination: a new approach to man's experience of the stars (engelsk). Routledge Kegan & Paul. ISBN 978-0-7102-0371-7. 
  • Jensen, J.B.; Tonry, John L.; Barris, Brian J.; Thompson, Rodger I.; Liu, Michael C.; Rieke, Marcia J.; Ajhar, Edward A.; Blakeslee, John P. (2003). «Measuring Distances and Probing the Unresolved Stellar Populations of Galaxies Using Infrared Surface Brightness Fluctuations». Astrophysical Journal (engelsk). 583 (2): 712–726. Bibcode:2003ApJ...583..712J. arXiv:astro-ph/0210129 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/345430. 
  • Herschel, W. (1785). «On the Construction of the Heavens». Philosophical Transactions of the Royal Society of London (engelsk). 75 (0): 213–266. doi:10.1098/rstl.1785.0012. 
  • Karachentsev, I.D.; Kashibadze, O.G. (2006). «Masses of the local group and of the M81 group estimated from distortions in the local velocity field». Astrophysics (engelsk). 49 (1). Bibcode:2006Ap.....49....3K. doi:10.1007/s10511-006-0002-6. 
  • Karachentsev, I.D.; Karachentseva, Valentina E.; Huchtmeier, Walter K.; Makarov, Dmitry I. (2004). «A Catalog of Neighboring Galaxies». Astronomical Journal (engelsk). 127 (4): 2031–2068. Bibcode:2004AJ....127.2031K. doi:10.1086/382905. 
  • Kepple, G.R.; Sanner, G.W. (1998). The Night Sky Observer's Guide (engelsk). Vol. 1. Willmann-Bell. ISBN 978-0-943396-58-3. 
  • Ribas, I.; Jordi, Carme; Vilardell, Francesc; Fitzpatrick, Edward L.; Hilditch, Ron W.; Guinan, Edward F. (2005). «First Determination of the Distance and Fundamental Properties of an Eclipsing Binary in the Andromeda Galaxy». Astrophysical Journal Letters (engelsk). 635 (1): L37–L40. Bibcode:2005ApJ...635L..37R. arXiv:astro-ph/0511045 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/499161. 

Litteratur på nett

  • Frommert, H.; Kronberg, C. (25. august 2005). «The Milky Way Galaxy» (engelsk). SEDS. Arkivert fra originalen 12. mai 2007. Besøkt 9. mai 2007. 

Eksterne lenker

PortalikonPortal:Astronomi

(en) Andromeda Galaxy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Cocu/Kladd20&oldid=14246243»