Andromedagalaksen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 319 redigeringer
mal
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 319 redigeringer
utvider
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks galakse
[[Fil:Andromeda Galaxy (with h-alpha).jpg|thumb|Andromedagalaksen{{byline|Adam Evans}}]]
| navn = Andromedagalaksen
| bilde = Andromeda Galaxy (with h-alpha).jpg
| bildetekst = Andromedagalaksen
| epoke = J2000
| stjernebilde = [[Andromeda (stjernebilde)|Andromeda]]
| rekt = {{RA|00|42|44.3}}<ref name="ned" />
| dek = {{DEC|+41|16|9}}<ref name="ned" />
| z = −0.001001{{Efn|Minustegn indikerer [[blåforskyvning]]}}<ref name=ned />
| avstand = 2,54 ± 0,11 [[lysår|Mly]] <br> (778 ± 33 [[parsec|kpc]])<ref name="Karachentsevetal2006" /><ref name="karachentsevetal2004" /><ref name="Ribas2005" /><ref name="McConnachieetal2005" /><ref name="jensenetal2003" />{{efn|name=avg dist}}
| type = SA(s)b<ref name="ned" />
| masse = ~1.5{{e|12}}<ref name="Jorge Peñarrubia2014"/>
| størrelse = ~220 kly (diameter)<ref name="Chapman et al 2006"/>
| stjerner = 1 billion (10<sup>12</sup>)<ref name="trillion-stars" />
| alder = 5–9 milliarder år<ref name="Moskvitch 2010" />
| h_radial_v = −301 ± 1 km/s<ref name="Karachentsevetal2006" />
| størrelsesklasse_v = 190′ × 60′<ref name="ned" />
| tilsynelatende_størrelsesklasse_v = 3.44<ref name="SIMBAD-M31" /><ref name="GAXEL" />
| absolutt_størrelsesklasse_v = −21.5{{efn|name=blue mag}}<ref name="Ribas2005" />
| trekk =
| andre_navn = [[Messierobjekt|M]]31, [[NGC-katalogen|NGC]] 224, [[Uppsala General Catalogue|UGC]] 454, [[Principal Galaxies Catalogue|PGC]] 2557, [[Second Cambridge Catalogue of Radio Sources|2C]] 56 (Core),<ref name="ned" /> CGCG 535-17, MCG +07-02-016, IRAS 00400+4059, 2MASX J00424433+4116074, GC 116, h 50, Bode 3, Flamsteed 58, Hevelius 32, Ha 3.3, IRC +40013
}}
'''Andromedagalaksen''' er en [[spiralgalakse]] omtrent 780&nbsp;[[Parsec|kiloparsec]] (2,5&nbsp;millioner [[lysår]]; 2,4{{e|19}}&nbsp;km) fra [[jorden]].<ref name="Ribas2005" /> Galaksen går også under navnene '''[[Messierobjekt|Messier]] 31''', '''M31''' eller '''NGC 224''', og omtales ofte som ''Den store andromeda[[stjernetåke|tåken]]'' i eldre tekster. Av de større [[galakse]]ne er Andromedagalaksen den som ligger nærmest vår egen [[Melkeveien]]. Navnet kommer fra området på himmelen den befinner seg i – [[Andromeda (stjernebilde)|Andromeda]], som ble oppkalt etter den mytologiske prinsessen [[Andromeda (mytologi)|Andromeda]]. Galaksen er den største galaksen i [[den lokale gruppen]], som også inneholder Melkeveien, [[Triangelgalaksen]] og rundt 44 andre mindre galakser.


Andromedagalaksen er også den mest massive galaksen i den lokale gruppen.<ref name="Jorge Peñarrubia2014"/> Selv om tidligere funn antydet at Melkeveien inneholder mer [[mørk materie]] og kunne være den mest massive i grupperingen,<ref name="DarkMatter" /> avslørte observasjoner gjort av [[Spitzer-teleskopet]] i 2006 at Andromeda inneholder en billion (10<sup>12</sup>) stjerner:<ref name="trillion-stars" /> minst dobbelt så mange stjerner estimatene på 200–400&nbsp;milliarder stjerner for Melkeveien.<ref name="Frommert & Kronberg 2005" />
'''Andromedagalaksen''' (også kjent som '''[[Messier]] 31''', '''M31''' og '''[[NGC-katalogen|NGC]] 224''') er den største [[galakse]]n i [[Den lokale galaksehopen]] og den nærmeste naboen til [[Melkeveien]]. Den er en [[spiralgalakse]] i [[stjernebilde]]t [[Andromeda (stjernebilde)|Andromeda]].


Andromeda er estimert til å være 1,5{{e|12}}&nbsp;[[solmasse]]r,<ref name="Jorge Peñarrubia2014"/> mens massen til Melkeveien er estimert til å være 8,5{{e|11}}&nbsp;solmasser. Til sammenligning anslo en studie fra 2009 at Melkeveien og M31 omtrent er like i masse,<ref name="CfA" /> mens en studie fra 2006 anslo at Melkeveien hadde omtrent 80 % av massen til Andromedagalaksen. Melkeveien og Andromeda forventes å kollidere med hverandre om ca. 3,75&nbsp;milliarder år, hvor de muligens vil flettes sammen og danne en gigantisk [[elliptisk galakse]]<ref name="milky-way-collide" /> eller kanskje en stor {{ikkerød|skivegalakse}}.<ref name="Ueda2014"/>
Andromedagalaksen er det fjerneste objekt en kan se med det blotte øye, ca. 2,5 [[million]]er [[lysår]] borte. På grunn av den store avstanden vil derfor lyset bruke 2,5 millioner år før det når oss. Når vi ser på dette [[himmellegeme]]t i [[teleskop]] eller med det blotte øyet, ser vi derfor 2,5 millioner år tilbake i tid. Dersom vi i teorien befant oss et sted i Andromedagalaksen og kikket tilbake på [[Jorden]], ville vi kunne se Jorden slik den var for 2,5 millioner år siden. Det var omkring da [[homo erectus]] &ndash; som var en av forfedrene til de kjente [[neandertaler]]ne &ndash; gikk rundt på Jorden.


Med sin [[tilsynelatende størrelsesklasse]] på 3,4 er Andromedagalaksen en av de mest lyssterke av alle [[Messierobjekt]]ene,<ref name="Frommert & Kronberg 2007" /> og den er synlig for det [[blotte øye]] på [[månen|måne]]frie nattehimler selv om man befinner seg i områder med moderat [[lysforurensing]]. Når man fotograferer gjennom et større [[teleskop]], synes Andromeda å være mer enn seks ganger så bred som [[fullmåne]]n, men det er kun den lyse sentralregionen som er synlig for det blotte øye eller når man bruker [[kikkert]]er eller mindre teleskop.
Astronomer ved [[NASA]] spår at Melkeveien og Andromedagalaksen vil kollidere om omtrent 4 milliarder år<ref>[http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2012/31may_andromeda/ NASA Science News: Astronomers predicts titanic collission: Milky Way vs. Andromeda (publisert 31. mai 2012)] <small>Besøkt 4. oktober 2014</small></ref> og antagelig forme en gigantisk elliptisk galakse. Derfor er Andromedagalaksen en av de få galaksene som er blåforskjøvet (lys som sendes ut av et objekt som beveger seg fra oss, blir rødforskjøvet, mens lys som sendes ut av et objekt som beveger seg mot oss, blir blåforskjøvet. Dette kalles [[Dopplereffekt|Doppler-effekten]].).


== Fotnoter ==
Sett fra Jorden har Andromedagalaksen en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] på 4,<sup>m</sup>3.
{{referanser|group=lower-alpha|refs=
{{efn
| name = avg dist
| 1 = gjennomsnittlig(787 ± 18, 770 ± 40, 772 ± 44, 783 ± 25) = ((787 + 770 + 772 + 783) / 4) ± (18<sup>2</sup> + 40<sup>2</sup> + 44<sup>2</sup> + 25<sup>2</sup>)<sup>0.5</sup> / 2 = 778 ± 33.
}}

{{efn
| name = blue mag
| 1 = Blå absolutt størrelsesklasse på −20.89 – [[fargeindeks]] på 0.63 = −21.52
}}
}}


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Referanser|colwidth=30em|refs=
{{reflist}}
<ref name="ned">
{{Kilde www
| tittel = Results for Messier 31
| url =http://ned.ipac.caltech.edu/cgi-bin/objsearch?objname=M+031&extend=no&hconst=73&omegam=0.27&omegav=0.73&corr_z=1&out_csys=Equatorial&out_equinox=J2000.0&obj_sort=RA+or+Longitude&of=pre_text&zv_breaker=30000.0&list_limit=5&img_stamp=YES
| verk= NASA/IPAC Extragalactic Database
| utgiver = [[NASA]]/{{Ikkerød|Infrared Processing and Analysis Center|IPAC}}
| besøksdato = 2006-11-01
}}
</ref>

<ref name="Karachentsevetal2006">
{{Kilde artikkel
| forfatter= Karachentsev, I.D.; Kashibadze, O.G.
| år = 2006
| tittel = Masses of the local group and of the M81 group estimated from distortions in the local velocity field
| publikasjon = Astrophysics
| bind = 49
| nummer = 1
| sider = 3–18
| bibcode = 2006Ap.....49....3K
| doi = 10.1007/s10511-006-0002-6
}}
</ref>

<ref name="trillion-stars">
{{Kilde www
| forfatter = Young, K.
| dato = 2006-06-06
| tittel = The Andromeda galaxy hosts a trillion stars
| url = http://www.newscientist.com/article/dn9282-andromeda-galaxy-hosts-a-trillion-stars.html
| utgiver = [[New Scientist]]
| besøksdato = 2014-10-06
}}
</ref>

<ref name="karachentsevetal2004">
{{Kilde artikkel
| forfatter= Karachentsev, I.D.; Karachentseva, Valentina E.; Huchtmeier, Walter K.; Makarov, Dmitry I.
| år= 2004
| tittel = A Catalog of Neighboring Galaxies
| publikasjon = Astronomical Journal
| bind = 127
| nummer = 4
| side= 2031–2068
| bibcode = 2004AJ....127.2031K
| doi = 10.1086/382905
}}
</ref>

<ref name="Ribas2005">
{{Kilde artikkel
| forfatter = Ribas, I.; Jordi, Carme; Vilardell, Francesc; Fitzpatrick, Edward L.; Hilditch, Ron W.; Guinan, Edward F.
| år = 2005
| tittel = First Determination of the Distance and Fundamental Properties of an Eclipsing Binary in the Andromeda Galaxy
| publikasjon = Astrophysical Journal Letters
| bind = 635
| nummer = 1
| side = L37–L40
| bibcode = 2005ApJ...635L..37R
| arxiv = astro-ph/0511045
| doi = 10.1086/499161
}}
</ref>

<ref name="McConnachieetal2005">
{{Kilde artikkel
| forfatter= McConnachie, A. W.; Irwin, M.J.; Ferguson, A.M.N.; Ibata, R.A.; Lewis, G.F.; Tanvir, N.
| år = 2005
| tittel = Distances and metallicities for 17 Local Group galaxies
| publikasjon = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society
| bind = 356
| nummer = 4
| side = 979–997
| bibcode = 2005MNRAS.356..979M
| arxiv = astro-ph/0410489
| doi = 10.1111/j.1365-2966.2004.08514.x
}}
</ref>

<ref name="jensenetal2003">
{{Kilde artikkel
| forfatter= Jensen, J.B.; Tonry, John L.; Barris, Brian J.; Thompson, Rodger I.; Liu, Michael C.; Rieke, Marcia J.; Ajhar, Edward A.; Blakeslee, John P.
| år = 2003
| tittel = Measuring Distances and Probing the Unresolved Stellar Populations of Galaxies Using Infrared Surface Brightness Fluctuations
| publikasjon = Astrophysical Journal
| bind = 583
| nummer = 2
| side = 712–726
| arxiv = astro-ph/0210129
| bibcode = 2003ApJ...583..712J
| doi = 10.1086/345430
}}
</ref>

<ref name="SIMBAD-M31">
{{Kilde www
| tittel = SIMBAD-M31
| utgiver= [[SIMBAD |SIMBAD Astronomical Database]]
| url = http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=M31
| besøksdato = 2009-11-29
}}
</ref>

<ref name="GAXEL">
{{Kilde artikkel
| forfatter= Armando, G.P.; Boissier, Samuel; Madore, Barry F.; Seibert, Mark; Joe, Young H.; Boselli, Alessandro; Wyder, Ted K.; Thilker, David; Bianchi, Luciana; Rey, Soo‐Chang; Rich, R. Michael; Barlow, Tom A.; Conrow, Tim; Forster, Karl; Friedman, Peter G.; Martin, D. Christopher; Morrissey, Patrick; Neff, Susan G.; Schiminovich, David; Small, Todd; Donas, Jose; Heckman, Timothy M.; Lee, Young‐Wook; Milliard, Bruno; Szalay, Alex S.; Yi, Sukyoung
| år = 2007
| tittel = The GALEX Ultraviolet Atlas of Nearby Galaxies
| publikasjon = Astrophysical Journal
| bind = 173
| nummer = 2
| side = 185–255
| arxiv = astro-ph/0606440
| bibcode = 2007ApJS..173..185G
| doi = 10.1086/516636
}}
</ref>

<ref name="DarkMatter">
{{Kilde avis
| forfatter = Amos, J.
| dato = 2006-02-05
| tittel = Dark matter comes out of the cold
| url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4679220.stm
| utgiver = [[BBC News]]
| besøksdato = 2006-05-24
| arkiv_url = http://web.archive.org/web/20060621195247/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4679220.stm
| arkivdato = 2006-06-21
}}
</ref>

<ref name="Frommert & Kronberg 2005">
{{Kilde www
| forfatter = Frommert, H.; Kronberg, C.
| dato = 2005-08-25
| tittel = The Milky Way Galaxy
| url = http://messier.seds.org/more/mw.html
| utgiver = SEDS
| besøksdato = 2007-05-09
| arkiv_url= http://web.archive.org/web/20070512093341/http://seds.org/MESSIER/more/mw.html
| arkivdato = 2007-05-12
}}
</ref>

<ref name="CfA">
{{Kilde www
| dato = 2009-01-05
| verk = CfA Press Release No. 2009-03
| tittel = Milky Way a Swifter Spinner, More Massive, New Measurements Show
| url = http://www.cfa.harvard.edu/news/2009-03
| utgiver = [[Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics]]
| besøksdato = 2014-10-06
| arkiv_url = https://web.archive.org/web/20141008143354/http://www.cfa.harvard.edu/news/2009-03
| arkivdato = 2014-10-08
}}
</ref>

<ref name="milky-way-collide">
{{Kilde www
| tittel = NASA's Hubble Shows Milky Way is Destined for Head-On Collision
| utgiver = NASA
| dato = 2012-05-31
| url = http://www.nasa.gov/mission_pages/hubble/science/milky-way-collide.html
| besøksdato = 2012-07-12
| arkiv_url = https://web.archive.org/web/20140604191905/http://www.nasa.gov/mission_pages/hubble/science/milky-way-collide.html
| arkivdato = 2014-06-04
}}
</ref>

<ref name="Frommert & Kronberg 2007">
{{Kilde www
| forfatter = Frommert, H.; Kronberg, C.
| dato = 2007-08-22
| tittel = Messier Object Data, sorted by Apparent Visual Magnitude
| url = http://messier.seds.org/dataMag.html
| utgiver = SEDS
| besøksdato = 2007-08-27
| arkiv_url = http://web.archive.org/web/20070712184703/http://seds.lpl.arizona.edu/messier/dataMag.html
| arkivdato = 2007-07-12
}}
</ref>

<ref name="Chapman et al 2006">
{{Kilde artikkel
| forfatter = Chapman, S.C.; Ibata, R.; Lewis, G.F.; Ferguson, A.M.N.; Irwin, M.; McConnachie, A.; Tanvir, N.
| år = 2006
| tittel = A kinematically selected, metal-poor spheroid in the outskirts of M31
| publikasjon = Astrophysical Journal
| bind = 653
| nummer = 1
| side = 255
| arxiv = astro-ph/0602604
| doi = 10.1086/508599
| bibcode = 2006ApJ...653..255C
}}<br />Se også pressemelding,
{{Kilde pressemelding
| utgiver = [[Caltech|Caltech Media Relations]]
| dato = 2006-02-27
| tittel = Andromeda's Stellar Halo Shows Galaxy's Origin to Be Similar to That of Milky Way
| url = http://pr.caltech.edu/media/Press_Releases/PR12801.html
| besøksdato = 2006-05-24
| arkiv_url = http://web.archive.org/web/20060509072644/http://pr.caltech.edu/media/Press_Releases/PR12801.html
| arkivdato = 2006-05-09
}}
</ref>

<ref name="Jorge Peñarrubia2014">
{{Kilde artikkel
| forfatter = Jorge Peñarrubia, Yin-Zhe Ma, Matthew G. Walker, Alan McConnachie
| tittel = A dynamical model of the local cosmic expansion
| publikasjon = Monthly Notices of the Royal Astronomical Society
| bind = 433
| nummer = 3
| side = 2204–2022
| bibcode = 2014MNRAS.443.2204P
| doi= 10.1093/mnras/stu879|arxiv = 1405.0306
}}
</ref>

<ref name="Ueda2014">
{{Kilde artikkel
| forfatter = Junko Ueda
| tittel = Cold molecular gas in merger remnants. I. Formation of molecular gas disks
| publikasjon = The Astrophysical Journal Supplement Series
| bind = 214
| nummer = 1
| sider =
| bibcode= 2014ApJS..214....1U
| doi=10.1088/0067-0049/214/1/1
| arxiv = 1407.6873
}}
</ref>
}}


{{Portal3|Astronomi}}
{{Portal3|Astronomi}}

Sideversjonen fra 30. aug. 2015 kl. 23:48

Andromedagalaksen

Andromedagalaksen
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeAndromeda
Rektascensjon00t 42m 44.3s[1]
Deklinasjon+41° 16′ 9″[1]
Rødforskyvning−0.001001[a][1]
Radialhastighet−301 ± 1 km/s[2]
Avstand2,54 ± 0,11 Mly
(778 ± 33 kpc)[2][3][4][5][6][b]
TypeSA(s)b[1]
Masse~1.5×1012[9]
Størrelse~220 kly (diameter)[10] ly
Antall stjerner1 billion (1012)[11]
Tilsynelatende dimensjoner (V)190′ × 60′[1]
Andre betegnelser
M31, NGC 224, UGC 454, PGC 2557, 2C 56 (Core),[1] CGCG 535-17, MCG +07-02-016, IRAS 00400+4059, 2MASX J00424433+4116074, GC 116, h 50, Bode 3, Flamsteed 58, Hevelius 32, Ha 3.3, IRC +40013
Andromedagalaksen på Commons

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent 780 kiloparsec (2,5 millioner lysår; 2,4×1019 km) fra jorden.[4] Galaksen går også under navnene Messier 31, M31 eller NGC 224, og omtales ofte som Den store andromedatåken i eldre tekster. Av de større galaksene er Andromedagalaksen den som ligger nærmest vår egen Melkeveien. Navnet kommer fra området på himmelen den befinner seg i – Andromeda, som ble oppkalt etter den mytologiske prinsessen Andromeda. Galaksen er den største galaksen i den lokale gruppen, som også inneholder Melkeveien, Triangelgalaksen og rundt 44 andre mindre galakser.

Andromedagalaksen er også den mest massive galaksen i den lokale gruppen.[9] Selv om tidligere funn antydet at Melkeveien inneholder mer mørk materie og kunne være den mest massive i grupperingen,[12] avslørte observasjoner gjort av Spitzer-teleskopet i 2006 at Andromeda inneholder en billion (1012) stjerner:[11] minst dobbelt så mange stjerner estimatene på 200–400 milliarder stjerner for Melkeveien.[13]

Andromeda er estimert til å være 1,5×1012 solmasser,[9] mens massen til Melkeveien er estimert til å være 8,5×1011 solmasser. Til sammenligning anslo en studie fra 2009 at Melkeveien og M31 omtrent er like i masse,[14] mens en studie fra 2006 anslo at Melkeveien hadde omtrent 80 % av massen til Andromedagalaksen. Melkeveien og Andromeda forventes å kollidere med hverandre om ca. 3,75 milliarder år, hvor de muligens vil flettes sammen og danne en gigantisk elliptisk galakse[15] eller kanskje en stor skivegalakse.[16]

Med sin tilsynelatende størrelsesklasse på 3,4 er Andromedagalaksen en av de mest lyssterke av alle Messierobjektene,[17] og den er synlig for det blotte øye på månefrie nattehimler selv om man befinner seg i områder med moderat lysforurensing. Når man fotograferer gjennom et større teleskop, synes Andromeda å være mer enn seks ganger så bred som fullmånen, men det er kun den lyse sentralregionen som er synlig for det blotte øye eller når man bruker kikkerter eller mindre teleskop.

Fotnoter

  1. ^ Minustegn indikerer blåforskyvning
  2. ^ gjennomsnittlig(787 ± 18, 770 ± 40, 772 ± 44, 783 ± 25) = ((787 + 770 + 772 + 783) / 4) ± (182 + 402 + 442 + 252)0.5 / 2 = 778 ± 33.
  3. ^ Blå absolutt størrelsesklasse på −20.89 – fargeindeks på 0.63 = −21.52

Referanser

  1. ^ a b c d e f «Results for Messier 31». NASA/IPAC Extragalactic Database. NASA/IPAC. Besøkt 1. november 2006. 
  2. ^ a b Karachentsev, I.D.; Kashibadze, O.G. (2006). «Masses of the local group and of the M81 group estimated from distortions in the local velocity field». Astrophysics. 49 (1): 3–18. Bibcode:2006Ap.....49....3K. doi:10.1007/s10511-006-0002-6. 
  3. ^ Karachentsev, I.D.; Karachentseva, Valentina E.; Huchtmeier, Walter K.; Makarov, Dmitry I. (2004). «A Catalog of Neighboring Galaxies». Astronomical Journal. 127 (4): 2031–2068. Bibcode:2004AJ....127.2031K. doi:10.1086/382905. 
  4. ^ a b c Ribas, I.; Jordi, Carme; Vilardell, Francesc; Fitzpatrick, Edward L.; Hilditch, Ron W.; Guinan, Edward F. (2005). «First Determination of the Distance and Fundamental Properties of an Eclipsing Binary in the Andromeda Galaxy». Astrophysical Journal Letters. 635 (1): L37–L40. Bibcode:2005ApJ...635L..37R. arXiv:astro-ph/0511045 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/499161. 
  5. ^ McConnachie, A. W.; Irwin, M.J.; Ferguson, A.M.N.; Ibata, R.A.; Lewis, G.F.; Tanvir, N. (2005). «Distances and metallicities for 17 Local Group galaxies». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society. 356 (4): 979–997. Bibcode:2005MNRAS.356..979M. arXiv:astro-ph/0410489 Åpent tilgjengelig. doi:10.1111/j.1365-2966.2004.08514.x. 
  6. ^ Jensen, J.B.; Tonry, John L.; Barris, Brian J.; Thompson, Rodger I.; Liu, Michael C.; Rieke, Marcia J.; Ajhar, Edward A.; Blakeslee, John P. (2003). «Measuring Distances and Probing the Unresolved Stellar Populations of Galaxies Using Infrared Surface Brightness Fluctuations». Astrophysical Journal. 583 (2): 712–726. Bibcode:2003ApJ...583..712J. arXiv:astro-ph/0210129 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/345430. 
  7. ^ «SIMBAD-M31». SIMBAD Astronomical Database. Besøkt 29. november 2009. 
  8. ^ Armando, G.P.; Boissier, Samuel; Madore, Barry F.; Seibert, Mark; Joe, Young H.; Boselli, Alessandro; Wyder, Ted K.; Thilker, David; Bianchi, Luciana; Rey, Soo‐Chang; Rich, R. Michael; Barlow, Tom A.; Conrow, Tim; Forster, Karl; Friedman, Peter G.; Martin, D. Christopher; Morrissey, Patrick; Neff, Susan G.; Schiminovich, David; Small, Todd; Donas, Jose; Heckman, Timothy M.; Lee, Young‐Wook; Milliard, Bruno; Szalay, Alex S.; Yi, Sukyoung (2007). «The GALEX Ultraviolet Atlas of Nearby Galaxies». Astrophysical Journal. 173 (2): 185–255. Bibcode:2007ApJS..173..185G. arXiv:astro-ph/0606440 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/516636. 
  9. ^ a b c Jorge Peñarrubia, Yin-Zhe Ma, Matthew G. Walker, Alan McConnachie. «A dynamical model of the local cosmic expansion». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society. 433 (3): 2204–2022. Bibcode:2014MNRAS.443.2204P. arXiv:1405.0306 Åpent tilgjengelig. doi:10.1093/mnras/stu879. 
  10. ^ Chapman, S.C.; Ibata, R.; Lewis, G.F.; Ferguson, A.M.N.; Irwin, M.; McConnachie, A.; Tanvir, N. (2006). «A kinematically selected, metal-poor spheroid in the outskirts of M31». Astrophysical Journal. 653 (1): 255. Bibcode:2006ApJ...653..255C. arXiv:astro-ph/0602604 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/508599. 
    Se også pressemelding, «Andromeda's Stellar Halo Shows Galaxy's Origin to Be Similar to That of Milky Way» (pressemelding). Caltech Media Relations. 27. februar 2006. Arkivert fra originalen 9. mai 2006. Besøkt 24. mai 2006. 
  11. ^ a b Young, K. (6. juni 2006). «The Andromeda galaxy hosts a trillion stars». New Scientist. Besøkt 6. oktober 2014. 
  12. ^ Amos, J. (5. februar 2006). «Dark matter comes out of the cold». BBC News. Arkivert fra originalen 21. juni 2006. Besøkt 24. mai 2006. 
  13. ^ Frommert, H.; Kronberg, C. (25. august 2005). «The Milky Way Galaxy». SEDS. Arkivert fra originalen 12. mai 2007. Besøkt 9. mai 2007. 
  14. ^ «Milky Way a Swifter Spinner, More Massive, New Measurements Show». CfA Press Release No. 2009-03. Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. 5. januar 2009. Arkivert fra originalen 8. oktober 2014. Besøkt 6. oktober 2014. 
  15. ^ «NASA's Hubble Shows Milky Way is Destined for Head-On Collision». NASA. 31. mai 2012. Arkivert fra originalen 4. juni 2014. Besøkt 12. juli 2012. 
  16. ^ Junko Ueda. «Cold molecular gas in merger remnants. I. Formation of molecular gas disks». The Astrophysical Journal Supplement Series. 214 (1). Bibcode:2014ApJS..214....1U. arXiv:1407.6873 Åpent tilgjengelig. doi:10.1088/0067-0049/214/1/1. 
  17. ^ Frommert, H.; Kronberg, C. (22. august 2007). «Messier Object Data, sorted by Apparent Visual Magnitude». SEDS. Arkivert fra originalen 12. juli 2007. Besøkt 27. august 2007. 
PortalikonPortal:Astronomi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andromedagalaksen&oldid=14245246»