Rijpfjorden: Forskjell mellom sideversjoner
→Referanser: referanser |
zooplankton |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kartposisjon|Svalbard | lat = 80.2 |long=22.11 |float=right|stedsnavn= Rijpfjorden}} |
{{Kartposisjon|Svalbard | lat = 80.2 |long=22.11 |float=right|stedsnavn= Rijpfjorden}} |
||
'''Rijpfjorden''' er en [[fjord]] på nordsida av [[Nordaustlandet]] på [[Svalbard]]. Den strekker seg |
'''Rijpfjorden''' er en [[fjord]] på nordsida av [[Nordaustlandet]] på [[Svalbard]]. Den strekker seg 30 kilometer nordover til [[Nordenskiöldbukta]] og er opp til 12 kilometer bred. Dybden er betydelig, midlere dyp er 100 meter og bunndyp om lag 216 meter. |
||
<ref>Wallace, M., et al: [http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux] - ''University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.</ref> |
|||
| ⚫ | Fjorden har innløp mellom [[Kapp Lovén]] i vest og [[Kapp Wrede]] på [[Platenhalvøya]] i øst. Øst for Kapp Wrede ligger [[Zorgdragerfjorden]]. I fjordbotnen starter den brede flya kalt [[Rijpdalen]] sørover, og er isfri hele veien mot mot botnen av [[Wahlenbergfjorden]]. Dette er det største isfrie området på Nordaustlandet. |
||
| ⚫ | Ettersom fjorden bare er åpen i nord er den lite påvirket av det varme vannet fra [[Atlanterhavet]] som kommer opp langs vestsida av [[Spitsbergen]]. Fjorden er dekt av tykk is fra november-februar til juli-august, og selv etter dette har den tidvis også [[drivis]].<ref>Caixin, Wang, et al: «[http://ilmatieteenlaitos.fi/c/document_library/get_file?uuid=9dc9332c-2930-443b-a1ea-d9944a87f57e&groupId=30106 Seasonal sea ice evolution in Svalbard, Rijpfjorden]» - ''Norsk polarinstitutt'' m.fl, 2012.</ref> |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | Det marine livet i fjorden ble i [[2007]] utforsket av team finansiert av [[UNIS]], [[Norsk polarinstitutt]], og det tyske [[Alfred Wegener Institut]].<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref> Fjorden frøs i [[februar]] i 2007, og forble isdekt fram til 12. juli med sjøtemperaturer rundt - 1,8°C i hele vannsøylen om vinteren-våren. Istykkelsene var 0,5 - 1 meter.<ref name="Søreide"></ref> |
||
| ⚫ | Det marine livet i fjorden ble i [[2007]] utforsket av team finansiert av [[UNIS]], [[Norsk polarinstitutt]], og det tyske [[Alfred Wegener Institut]].<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref> Fjorden frøs i [[februar]] i 2007, og forble isdekt fram til 12. juli med sjøtemperaturer rundt - 1,8°C i hele vannsøylen om vinteren-våren. Istykkelsene var 0,5 - 1 meter med en saltholdighet omkring 5 [[psu]].<ref name="Søreide"></ref><ref>Caixin, Wang, et al: «[http://ilmatieteenlaitos.fi/c/document_library/get_file?uuid=9dc9332c-2930-443b-a1ea-d9944a87f57e&groupId=30106 Seasonal sea ice evolution in Svalbard, Rijpfjorden]» - ''Norsk polarinstitutt'' m.fl, 2012.</ref> |
||
==Marin flora og fauna== |
==Marin flora og fauna== |
||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller likevel primærproduksjonen merkbart. Om sommeren smelter [[isbre]]ene og brevannet fører med seg mineraler ut i fjorden, noe som reduserer mengden biologisk liv generelt. Produksjonen av marint liv, særlig enkle [[mikroorganismer]], er altså størst om våren og avtar raskt om sommeren, og er meget lav om vinteren. Dersom vinteren er isfri, vil derimot den biologiske primærproduksjonen være større i pelagiske vannmasser.<ref name="Pawlowska"></ref> |
Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller likevel primærproduksjonen merkbart. Om sommeren smelter [[isbre]]ene og brevannet fører med seg mineraler ut i fjorden, noe som reduserer mengden biologisk liv generelt. Produksjonen av marint liv, særlig enkle [[mikroorganismer]], er altså størst om våren og avtar raskt om sommeren, og er meget lav om vinteren. Dersom vinteren er isfri, vil derimot den biologiske primærproduksjonen være større i pelagiske vannmasser.<ref name="Pawlowska"></ref> |
||
I en norsk-britisk, komparativ studie av Rijpfjorden og Kongsfjorden 2006-08, viste det seg at det vanlige vertikale vandringsmønster som [[zooplankton]] framviser i vannsøylen, mot bunnsedimentene for å unngå predatorer, var tydelig om våren og sommeren men lite systematisk i de to fjordene sommerstid.<ref>Wallace, M., et al: [http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux] - ''University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.</ref> Artsfordelingen var ulik med mye [[raudåte]], [[feitåte]] og [[ishavsåte]], ''Themisto'', ''G wilkitzkii'' og mindre ''Eulalia'', ''Chaetognathi'' og ''M longa'' i den nordvendte Rijpfjorden, mot størst innslag av raudåte, feitåte, ishavsåte, ''Chaetognathi'', ''M longa'' og mindre ''Themisto'' og ''eulalia'' i den vestvendte Kongsfjorden - hvor ''G wilkitzkii'' var helt fraværende. Større omfang av havis gjør den biologiske primærproduksjonen mindre og dette reduserer den vertikale [[karbon]]-synkingen som er avgjørende for [[bentisk]] liv (bunnliv) i fjordene.<ref>Wallace, M., et al: [http://www.oceans2025.org/PDFs/PDFs_of_powerpoints/Session_5A_Finlo_Cottier_SAMS.pdf Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux] - ''University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.</ref> |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Sideversjonen fra 30. des. 2013 kl. 04:29
Rijpfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg 30 kilometer nordover til Nordenskiöldbukta og er opp til 12 kilometer bred. Dybden er betydelig, midlere dyp er 100 meter og bunndyp om lag 216 meter. [1] Fjorden har innløp mellom Kapp Lovén i vest og Kapp Wrede på Platenhalvøya i øst. Øst for Kapp Wrede ligger Zorgdragerfjorden. I fjordbotnen starter den brede flya kalt Rijpdalen sørover, og er isfri hele veien mot mot botnen av Wahlenbergfjorden. Dette er det største isfrie området på Nordaustlandet.
Ettersom fjorden bare er åpen i nord er den lite påvirket av det varme vannet fra Atlanterhavet som kommer opp langs vestsida av Spitsbergen. Fjorden er dekt av tykk is fra november-februar til juli-august, og selv etter dette har den tidvis også drivis.[2]
Det marine livet i fjorden ble i 2007 utforsket av team finansiert av UNIS, Norsk polarinstitutt, og det tyske Alfred Wegener Institut.[3] Fjorden frøs i februar i 2007, og forble isdekt fram til 12. juli med sjøtemperaturer rundt - 1,8°C i hele vannsøylen om vinteren-våren. Istykkelsene var 0,5 - 1 meter med en saltholdighet omkring 5 psu.[4][5]
Marin flora og fauna
Rijpfjorden har betydelig tilførsel av ferskvann og sedimenter, som tilføres fjorden langs bunnen og i tynne lag (strata) i vannsøylen. Lagdelingen av næringsstoffene reduserer produksjonen av plankton i fjorden, men det er en del større marine dyr i Rijpfjorden, med innslag av kvithval, vågehval, ringsel, storkobbe og hvalross. Sjeldne gjester er grønlandshval og håkjerring, samt den viktig polartorsken (Boreogadus saida), som er forbundet med is. Oppvarming av Atlanterhavet har ikke effekt helt her oppe, så de invaderende artene man finner i Isfjorden er ikke tilstede her.
Enkle organismer
Om vinteren når det er islagt fjord, vil isen absorbere det meste av sollyset og de fleste gjenlevende livsformer stiger oppover i vannsøylen for å livnære seg ved det lille sollyset som trenger igjennom like under isen. Autrofiske organismer omdanner sollysets fotoner og inorganiske næringsstoffer til energi og organisk materiale, gjennom fotosyntesen som gir grunnlag for nesten alt liv på jorda. I april starter en veritabel eksplosjon i fjordens organiske produksjon, med den tidlige framveksten av sympagiske alger («isalger») som lever under havisen.[6] De sympagiske algene er enestående ved å blomstre under isen, og kan slik starte livssyklusen inntil to måneder før planteplankton. Algene gir derfor rom for tidlig beiting fra ishavsåte (Calanus glacialis) og andre hoppekreps som i sin tur gir føde for fisk.[7] Ishavsåten legger eggene i april når isalgene blomstrer opp.
Først i juli er havisen smeltet, og det kommer tilstrekkelig sollys ned i den pelagiske vannsøylen til at planteplanktonet (fytoplankton) raskt vokser fram. Nå har ishavsåtens egg blitt til larver, som livnærer seg på planktonet.[8] Dersom oppvarming forrykker issmeltingen og endrer avstanden mellom blomstringen av isalger og plankton, vil dette kunne forrykke livsgrunnlaget for ishavsåten og dens predatorer.[4] Isalgene produserer Omega 3 fettsyrer i et kvanta som er avgjørende for det videre livsgrunnlag for hoppekreps, zooplankton, og fisk.[4] Ishavsåten lagrer en fettpose som etter hvert opptar storparten av artens kroppsmasse, og disse lipidene kan i sommermånedene i noen tilfeller få havet til å lukte «fisk». Ishavsåten utgjør sommerstid inntil 90 % av zooplankton-biomassen i Rijpfjorden.[4]
Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller likevel primærproduksjonen merkbart. Om sommeren smelter isbreene og brevannet fører med seg mineraler ut i fjorden, noe som reduserer mengden biologisk liv generelt. Produksjonen av marint liv, særlig enkle mikroorganismer, er altså størst om våren og avtar raskt om sommeren, og er meget lav om vinteren. Dersom vinteren er isfri, vil derimot den biologiske primærproduksjonen være større i pelagiske vannmasser.[9]
I en norsk-britisk, komparativ studie av Rijpfjorden og Kongsfjorden 2006-08, viste det seg at det vanlige vertikale vandringsmønster som zooplankton framviser i vannsøylen, mot bunnsedimentene for å unngå predatorer, var tydelig om våren og sommeren men lite systematisk i de to fjordene sommerstid.[10] Artsfordelingen var ulik med mye raudåte, feitåte og ishavsåte, Themisto, G wilkitzkii og mindre Eulalia, Chaetognathi og M longa i den nordvendte Rijpfjorden, mot størst innslag av raudåte, feitåte, ishavsåte, Chaetognathi, M longa og mindre Themisto og eulalia i den vestvendte Kongsfjorden - hvor G wilkitzkii var helt fraværende. Større omfang av havis gjør den biologiske primærproduksjonen mindre og dette reduserer den vertikale karbon-synkingen som er avgjørende for bentisk liv (bunnliv) i fjordene.[11]
Referanser
- ^ Wallace, M., et al: Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux - University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.
- ^ Caixin, Wang, et al: «Seasonal sea ice evolution in Svalbard, Rijpfjorden» - Norsk polarinstitutt m.fl, 2012.
- ^ Følsomt liv under isen - forskning.no 20. kuli 2010.
- ^ a b c d Søreide, Janne; m.fl. «Timing of blooms, algal food quality and Calanus glacialis reproduction and growth in a changing Arctic». Global Change Biology (2010) 4:833–845 (engelsk). DOI 10.1007/s00300-010-0940-7. Arkivert fra originalen (PDF) 7. januar 2011. Besøkt 28. desember 2013.
- ^ Caixin, Wang, et al: «Seasonal sea ice evolution in Svalbard, Rijpfjorden» - Norsk polarinstitutt m.fl, 2012.
- ^ Weslawski, Jan Marcin (Sopot 2011, side 30-31). «Adventfjorden - Arctic Sea in the Backyard» (PDF). Hefte (engelsk). Polske oseanografiske institutt. Besøkt 26. desember 2013. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Følsomt liv under isen - forskning.no 20. kuli 2010.
- ^ Følsomt liv under isen - forskning.no 20. kuli 2010.
- ^ Pawłowska, Joanna; m.fl. «Seasonal variability of meio- and macrobenthic standing stocks and diversity in an Arctic fjord (Adventfjorden, Spitsbergen)». Polar Biology (2011) 34:833–845 (engelsk). DOI 10.1007/s00300-010-0940-7. Arkivert fra originalen (PDF) 7. januar 2011. Besøkt 28. desember 2013. linjeskift-tegn i
|tittel=på plass 63 (hjelp) - ^ Wallace, M., et al: Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux - University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.
- ^ Wallace, M., et al: Impact of Arctic sea-ice retreat on zooplankton foraging behaviour and vertical carbon flux - University of St Andrews, UNIS, m. fl, 2009.
Eksterne lenker
- Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart) - Norsk Polarinstitutt.