Cato Guntveit
| Cato Guntveit | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. aug. 1975[1][2] (48 år)Drammen | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Fotball | ||
| Posisjon | Forsvarsspiller | ||
| Høyde | 180 centimeter | ||
| Klubb(er) | Aberdeen FC (1999–2001) Fana Idrettslag Sportsklubben Brann (1995–1999) Sportsklubben Brann (2002–2010) Øystese Idrettslag (2011–2017) | ||
| Draktnummer | 2 | ||
Cato Falck Guntveit (født 6. august 1975) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er kjent for sine mange sesonger i Brann hvor han spilte i flere ulike posisjoner og tidvis også var kaptein. Han har også spilt for Aberdeen og Fana.
Sportsklubben Brann[rediger | rediger kilde]
Guntveit debuterte for Brann som 20-åring i 1995 og ble spesielt i tiden før Hallvar Thoresen ble sparket som trener, benyttet mye på sidebackene. Etter at Kjell Tennfjord tok over som Brann-trener ble det mindre spilletid på Guntveit, og i de neste sesongene var han mye inn og ut av laget.
I 1998-sesongen fikk han igjen mulighet som back, men ble den store syndebukken da Brann tapte for Viking i den tradisjonsrike 16. mai-kampen. Han var så skuffet over sin egen innsats at han nektet å gå bak Branns parole under hovedprosesjonen i Bergen på 17. mai. Ironisk nok kom hans store gjennombrudd bare noen få uker etterpå. Guntveit ble flyttet opp på høyresiden av midtbanen av lagets nye trener Harald Aabrekk der han umiddelbart ble en suksess. Han fikk mye av æren for Branns gode høstsesong i 1998 og bidro sterkt til at Brann tok bronsemedaljen i eliteserien i 1999 og at klubben nådde cupfinalen sammen år.
Aberdeen[rediger | rediger kilde]
Høsten 1999 ble han utenlandsproff i den skotske Premier League-klubben Aberdeen. Der markerte han seg som pliktoppfyllende spiller, men slet også i perioder med skader.
Retur til Brann[rediger | rediger kilde]
Sommeren 2002 bestemte Guntveit seg for å returnere til Brann, men det tok nesten et år før han ble spilleklar på grunn av en mystisk skade. Da han endelig kom på banen, fikk han mye av æren for at Brann gjorde en meget god høstsesong i 2003 etter en elendig start på sesongen.
I 2004 ble Guntveit Branns lagkaptein, men da Brann vant cupen var det uten Guntveit på banen under cupfinalen mot Lyn på grunn av for mange gule kort. Han beholdt kapteinsvervet til tross for at Brann hentet landslagskaptein Martin Andresen foran 2005-sesongen. Han fikk imidlertid store deler av 2005-sesongen spolert på grunn av skade. Senere avslørte Guntveit at han opplevde kapteinsrollen distraherte han fra sitt eget spillet og før 2006-sesongen ble kapteinsbindet tatt fra han og gitt til Andresen.
Guntveit ble i Brann regnet som en spiller med en oppofrende spillestil, som er kjent for å gå på smarte løp. Samtidig ble det pekt på at han manglet stabilitet. Han passet best som indreløper på midtbanen eller som kantspiller, men hans allsidighet gjorde at hans egenskaper ble ofret for Branns behov for en back de siste sesongene.
Høsten 2010 sluttet Guntveit i Sportsklubben Brann etter mange sesonger i klubben. Sin siste sesong var også tynget under skader og han var på banen i 14 kamper gjennom året. Han var likevel god da han var frisk og fikk tillit sentralt på midtbanen. 13. november ble han presentert som spiller for lokalklubben Øystese. Guntveit hadde også tilbud fra Løv-Ham og gamleklubben Fana men valgte Øystese mye på grunn av et nært vennskap til hovedtrener Håkon Østevold.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Argentine Soccer Database, oppført som CATO GUNTVEIT, BDFA player ID 52863[Hentet fra Wikidata]
- ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 26202, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ bt.no Brann-helt lokket til Øystese av kompisen Arkivert 15. november 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Cato Guntveit – Transfermarkt
- (en) Cato Guntveit – FootballDatabase.eu
- (en) Cato Guntveit – FBref