Knut Nesbø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Nesbø
Født26. apr. 1961[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død8. feb. 2013[2]Rediger på Wikidata (51 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelseFotballspiller, journalist, musiker, gitarist Rediger på Wikidata
SøskenJo Nesbø
NasjonalitetNorge
Medlem avDi Derre (–2013)

Knut Nesbø (født 26. april 1961 i Oslo, død 8. februar 2013 i Oslo)[4][5] var en norsk fotballspiller, musiker og journalist, kjent fra fotballklubben Molde, bandet Di Derre og NRK.

Med broren Jo Nesbø ble han i 1979 norgesmester junior med Molde og debuterte for A-laget under Huib Ruygrok. I sin fjerde A-lagskamp var han med og sikret opprykk til 1. divisjon fotball for herrer 1980 med 3-0 seier hjemme over Pors. Han gikk til Lyn og 3. divisjon avdeling B sent i 1985 og fikk der Drillo som trener. Nesbø scoret med et brassespark da laget vant i serieåpningen borte mot KjelsåsDælenenga grusbane. Han fikk over 29 kamper og scoret minst 14 mål for laget.[6] Nesbø begynte samtidig, tidlig 1986, som sportsjournalist i Aftenposten (mest fotball, basket, bandy og tennis). Han avsluttet med 19 A-lagskamper og ett mål for Stabæk i 1990-sesongen.[7]

Omtrent samtidig startet han i orkesteret Di Derre som ble svært populært over hele landet og solgte mange plater. Nesbø hadde spilt i bandet «Johnny Moonface & The Atlantic Ocean» på ungdomsskolen og var den som skrev fotballsangen «Danseskole på Ullevaal» da Molde kom til finalen i Norgesmesterskapet i fotball for menn 1994.

Han gikk ut av Journalisthøyskolen i 1992 og skrev en avhandling med Halvor Lea (1965), en språkstudie der de dokumenterer en økning i bruken av pronomenet jeg i avisenes sportsreportasjer fra 1960 til 1990.[8] I desember 1996 begynte han i NRK etter overgangen fra Aftenposten. Nesbø var i sitt første år, blant annet, med til Fotball-VM 1998. Fra 2007 var han programleder i fotballmagasinet «Bakrommet» på NRK som han også var initiativtager til og drev frem til 2012.

Han vokste opp i Oslo og Molde og var bror av Per Auran Nesbø (født 1955) og Jo Nesbø (født 1960). Han var sønn av Per Ingvar Nesbø (1922–94) og Kirsten Hammervoll Nesbø (1927–2007).[trenger referanse]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Di Derre[rediger | rediger kilde]

Singler/EP-er
  • Børs cafe/Stein i skoa (1992)
  • 90-meters bakken/Vampyren (1992)
  • 75 (93-høstversjon) (1993)
  • Jenter (1994)
  • Rumba med Gunn (1-2-3) (1994)
  • Ba-ba-ba (1994)
  • Pen (1995)
  • Vårt korps (1996)
  • Selvfølgelig (1996)
  • Gym (1996)
  • To fulle menn (1997)
  • Slå meg på (1998)
  • 14 kvinner (1998)
  • Festen (2006)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1217943, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Knut Nesbø er død»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Statens institutt for folkehelse, døde 1951–2014. Riksarkivet, RA/S-3474. Folkehelseinstituttet 2019, Arkivverket 2020: Knut Nesbø»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Statens institutt for folkehelse, døde 1951–2014. Riksarkivet, RA/S-3474. Folkehelseinstituttet 2019, Arkivverket 2020: Knut Nesbø
  5. ^ «Knut Nesbø er død», nrk.no, 8. februar 2013. Besøkt 8. februar 2013
  6. ^ «Knut Nesbø (spillerprofil)». Lyn Fotball. Arkivert fra originalen 2. august 2012. Besøkt 10. februar 2013. 
  7. ^ «Knut Nesbø (spillerprofil)». Stabæk fotball. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 10. februar 2013. 
  8. ^ Knut Nesbø og Halvor Lea (1993). «Fotballdekningen i Aftenposten – tabloidjournalistikk i fullformat». Sport i avis, sju analyser av norsk sportsjournalistikk. Institutt for journalistikk.  Redaktør: Thore Roksvold

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]