Egil Rasmussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egil Rasmussen
Født28. apr. 1903Rediger på Wikidata
Alta
Norge[1]
Død18. juni 1964Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserMads Wiel Nygaards legat (1958)
Gyldendals legat (1950)

Egil Rikard Rasmussen (født 28. april 1903 i Hammerfest, død 18. juni 1964) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og pianist.

Familien flyttet til Tromsø da Rasmussen var 3 år gammel, og han vokste opp der. Like etter ankomsten til Tromsø ble han invalid etter et stygt fall, og pådro seg senere tuberkulose. Selv om han senere flyttet sørover for å studere og arbeide, forble han særlig knyttet til Tromsø. I Dagbladet i 1961 beskrev han byen på denne måten: «Tromsø – byen jeg frykter og elsker, der jeg har hatt mine største gleder og knusende nederlag».

Rasmussen arbeidet i mange år som lektor. Han ble dr. philos i 1949. I perioden 194864 skrev han litteraturkritikk i Aftenposten. Han debuterte litterært bare 20 år gammel med romanen Østen og vesten i 1923. Romanen Den siste skrivekaren. En norsk bygdelegende, en dystopisk framtidsvisjon, kom ut posthumt i 1966.

I 2003 opprettet Rasmussens enke Sigrid Forfatter, dr. philol. Egil Rasmussen og hustru Sigrids stiftelse som arbeider for oversettelse og gjenutgivelse av Rasmussens bøker samt utdeler et årlig stipend til en litterær kunstner.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Østen og Vesten – roman (1923)
  • Drapsmanden. Roman fra Tromsø – roman (1925)
  • Mørk demring – roman (1934)
  • Idag er alt mulig – roman (1937)
  • Et rop i stormen – roman (1938)
  • Presten fra havet – roman (1941)
  • Kunstneren og samfunnsbildet – sakprosa (1949)
  • Angstens dikter Edgar Allan Poe – sakprosa (1949)
  • Gammelprestens koffert – roman (1950)
  • Sonjas hjerte – roman (1953)
  • En konge rider hjem – roman (1955)
  • Det dømte hus – roman (1957)
  • Hvor ørnene samles – roman (1958)
  • Guttene fra Gokkohjørnet – roman (1959)
  • Legenden om Lovella – roman (1961)
  • Den siste skrivekaren. En norsk bygdelegende – roman (1966)
  • William Blake : En psykologisk studie over forutsetningene for hans kunst sett på bakgrunn av hans liv og diktning – sakprosa (1969)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016910607, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Gunnar Larsen
og Magnhild Haalke
Vinner av Gyldendals legat
delt med Hans Henrik Holm

Neste mottaker:
Gunvor Hofmo
Forrige mottaker:
Ragnvald Skrede
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Kåre Holt