Egil Østenstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egil Østenstad
Egil Johan Østenstad
Egil Østenstad under kampen til Viking All Stars mot Liverpool Legends den 10. juli 2008.
Født2. jan. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (52 år)
Haugesund
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
BarnMarthine Østenstad
NasjonalitetNorge
Høyde180 cm
PosisjonAngrep
Ungdomsklubb
År
–1989
Klubber
Torvastad IL
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1988–1989​ Torvastad 36 (18)
1990–1996​ Viking 128 (54)
1996–1999​ Southampton 96 (28)
1999–2003​ Blackburn 62 (12)
2001​ → Manchester City (lån) 4 (0)
2003–2004​ Rangers 11 (0)
2004–2005​ Viking 33 (16)
1988–2005 Totalt: 370 (129)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1987 Norge U15 12 (4)
1988 Norge U16 4 (0)
1989–1990 Norge U18 8 (5)
1989–1993 Norge U21 27 (8)
1993–2005 Norge 18 (6)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 29. januar 2011.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 18. februar 2020.

Egil Johan Østenstad (født 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Østenstad la opp etter 2005-sesongen, og jobbet etter det som sportsdirektør i Viking. Han sa imidlertid opp denne stillingen den 8. juni 2011, etter klubbens skuffende sesonginnledning, men han ble sittende ut oppsigelsestiden.[3][4]

Østenstad kom til Viking fra moderklubben Torvastad i 1990. Han var med på Viking-laget som ble seriemestere i 1991, men spilte ikke nok kamper til å få medalje. Han fikk sitt gjennombrudd i 1993, da han ble klubbens toppscorer med ti mål i serien, og debuterte på landslaget mot Færøyene, i en kamp der han scoret to mål.

I 1996 scoret Østenstad 23 mål i Tippeligaen, og kom med det på andreplass på toppscorerlista bak Harald Brattbakk. Ved sesongslutt ble han proff i engelske Southampton. De to første sesongene i Southampton gikk over all forventning, og Østenstad scoret blant annet hat-trick mot Manchester United i en kamp Southampton vant 6-3. Senere mistet han formen, og havnet på benken. Han ble heller aldri noe særlig mer enn en benkesliter i Blackburn, Manchester City og Rangers.

Østenstad returnerte i 2004 til Viking etter åtte år som utenlandsproff. Helt på tampen av karrieren, i september 2005, ble Østenstad tatt ut til VM-kvalifiseringskampen mot Skottland. Han fikk dermed sin 18. landskamp – nesten sju år etter hans forrige landskamp. Han scoret seks mål i løpet av sin landslagskarriere.

Østenstad var også modell for karakteren Yngve i boken Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg.[5]

Egil Østenstad var elev ved Stavanger katedralskole.[6]

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1990 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 10 1
1991 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 10 1
1992 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 20 1
1993 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 22 10
1994 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 21 6
1995 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 21 12
1996 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 24 23
1996/97 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 30 9
1997/98 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 29 11
1998/99 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 34 7
1999/00 Southampton Englands flagg 1 FA Premier League 3 1
1999/00 Blackburn Englands flagg 2 FL First Division 28 8
2000/01 Blackburn Englands flagg 2 FL First Division 13 3
2000/01 Manchester City (lån) Englands flagg 1 FA Premier League 4 0
2001/02 Blackburn Englands flagg 1 FA Premier League 4 0
2002/03 Blackburn Englands flagg 1 FA Premier League 17 1
2003/04 Rangers Skottlands flagg 1 Skotsk Premier League 11 0
2004 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 8 2
2005 Viking Norges flagg 1 Eliteserien 25 14

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID bc242ac0[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, oppført som Egil Östenstad, Transfermarkt spiller-ID 3705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ TV 2 Sporten: Egil Østenstad går av som sportsdirektør i Viking
  4. ^ VG Nett: Styret forsøkte å overtale Østenstad til å fortsette
  5. ^ Dagbladet: Østenstad opphav til romanfiguren Yngve
  6. ^ Stavanger Aftenblad Lokal & Kultur: "Slett ikke lett, nei", 19. februar 2008 s.6.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]