Knud Leem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knud Leem
Født13. feb. 1697Rediger på Wikidata
Død27. feb. 1774Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseLingvist, prest, misjonær Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
FarNiels Leem
NasjonalitetNorge

Knud Nielsen Leem[1] (døpt på Lepsøy i Haram prestegjeld 13. februar 1697, død 27. februar 1774) var en norsk prest, misjonær og språkforsker.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Knud Leem var sønn av Niels Leem som var sogneprest i Harams prestegjeld og kone Anne Bugge. Han ble gift med Sofia Ruberg i 1733.

Liv[rediger | rediger kilde]

Leem tok examen artium i Norge som privatist og ble student i København i 1713, hvor han tok sin cand. teol. grad i 1715. Etter oppfordring fra «samenes apostel» Thomas von Westen ble han i 1725 kalt til arbeid som misjonsprest i Porsanger og Laksefjord sogn i Finnmark. I 1728 ble han sogneprest i Alta og i 1734 i Avaldsnes i Rogaland.

Fra 1752 fungerte han som titulær professor og leder ved det gjenopprettede Seminarium lapponicum Fridericianum ved Trondheim katedralskole. Seminaret hadde tidligere eksistert med von Westen som lektor 1717-1727, men ble nå gjenopprettet samme år for å utdanne prester, misjonærer og lærere til arbeid blant den samiske befolkningen i Nord-Norge. Det ble igjen nedlagt etter Leems død. I likhet med Thomas von Westen var Leem av den formening at misjonærer og prester burde benytte samisk språk i møte med samene. Misjonskollegiet og andre myndigheters holdning til dette spørsmålet vekslet flere ganger gjennom 1700-tallet.

Knud Leem introduserer sitt vitenskapelige studium av samisk, med en grammatikk fra 1748, og en ordbok fra 1756, som i 1768 ble utvidet til en stor samisk – dansk – latinsk ordbok. Leem var også i en periode leder for Seminarium Lapponicum, og samarbeidet med Anders Porsanger. Knud Leems grammatikk (1748) vitner om god innsikt i samisk, og boka står i sin retning og ordning ikke tilbake for andre lingvisters grammatiske verker i samtida. Leem har ei stammeklasseinndeling som er ganske lik den vi opererer med i dag. Han kommenterer også stadievekslingen, men mer som en tendens enn som en språkelig regel. Leem bygde på språket i Porsanger, det vil si en østlig dialekt av nordsamisk. Ordbøkene hans inneholder ordmateriale som fortsatt er interessant for språkvitenskapen. Hvor Konrad Nielsens ordbok legger hovedvekten på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino, utfyller Leems ordlister det totale bildet av de nordsamiske dialektene.

Knud Leems samling av norske dialektord ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i 1923 under tittelen Professor Knud Leems norske maalsamlingar fraa 1740-aari.

Med en oppvåknende interesse for raritetskabinetter kom Leem stadig borti antikvariske gjenstander. I 1746 skrev biskop Kærup til Leem og anmodet ham om ”en ved Augvaldsnes Kirkes Restauration fundet Antiqvitet af Vox, 6 Pd. vægtig, med gamle Karakterer paa, for at han selv kunde undersøge, om den var verd at nedsende, hvis ikke vilde han indsætte den i sit lidet Musæum blandt de andre Augvaldsneses Rariteter.”[2]

Topografisk hovedverk[rediger | rediger kilde]

En samisk sjaman med runebomme (meavrresgárri). Illustrasjonene er stukket i kobber av O.H. von Lode i Firenze, etter egenhendige «levende Tegninger» av Knud Leem selv, for hans Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, ..., (1767).

Leems viktigste utgivelse er imidlertid hans topografiske verk Beskrivelse over Finmarkens Lapper deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, (1767), som var forsynt med hovedsakelig naturvitenskapelige anmerkninger av biskop Gunnerus og en større religionshistorisk studie ved Erich Johan Jessen-Schardeböll, basert på et manuskript av Hans Skanke. Her beskriver Leem både liv og levesett blant samtidens samer, deres klesdrakt og draktskikker, mat og tilberedningsmetoder, jakt, fiske og jaktredskaper, sjamanisme og folketro, m.m.. Et rikt, men i mange tilfeller fortegnet illustrasjonsmateriale, er med på å gjøre skriftet til den beste dokumentasjon vi har omkring eldre, samisk kultur, samtidig som boka regnes med blant de fremste topografiske verkene som ble publisert i Norden på 1700-tallet.

Selektiv bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1748: En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden : samt et Register over de udi samme Grammatica anførte Observationers Indhold, hvorhos er føyet et Blad af den berømmelige Historie-Skriveres Hr. Baron Ludvig Holbergs Kirke-Historie oversat i det Lappiske Tungemaal med en Analyse over hvert Ord. Kiøbenhavn : Gottman Friderich Kisel.
  • 1756: En Lappesk Nomenclator efter Den Dialect, som bruges af Fjeld-Lapperne i Porsanger-Fjorden. Tronhiem : Trøkt hos Jens Christensen Winding.
  • 1760: Om Lappernes Afgudiske Ofringer [182] s. ; 20 cm.
  • 1767: Knud Leem, Erich Johan Jessen-Schardeböll, Johan Ernst Gunnerus: Knud Leems ... Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker = Canuti Leemii ... De Lapponibus Finmarchiæ, eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aeneis illustrata / med J.E. Gunneri Anmærkninger & E.J. Jessen-S Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion. Kiøbenhavn : Trykt udi det Kongel. Wæysenhuses Bogtrykkerie af G.G. Salikath. (I fulltekst: [1])
  • 1768: Lapponico – Danico – Latina. Pars 1. [13], 1610 s. Samisk-dansk-latinsk ordbok.
  • 1768 Lexicon lapponicum – 1, bind utgitt i 1768, 2. bind ble utarbeidet av den norske presten G. Sandberg etter Leems manuskript og utgitt i 1781.
  • 1923 Professor Knud Leems Norske Maalsamlingar fraa 1740-aari (Handskr. nr. 597 4to i Kallske samling). Utgjevne for Kjeldeskriftfondet ved Torleiv Hannaas XIX, 354 pp. I hovudkommisjon hjaa Jacob Dybwad. Kristiania 1923.
  • 1975 Beskrivelse over Finmarkens lapper 1767. Efterord av Asbjørn Nesheim. Faksimileutg. 544+82+10 pp. København 1975.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans latiniserte navn var Canutus Lehmius.
  2. ^ Andreas Faye: Christiandssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie. 1867, s. 356n.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Faye: Christiandssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie. Brøgger & Christies Bogtrykkeri. Christiania 1867.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]