Sumaya Jirde Ali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sumaya Jirde Ali
Født1997[1]Rediger på Wikidata
Somalia[2]
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserZola-prisen (2018)[3]

Sumaya Jirde Ali (født 1997) er en norsk-somalisk debattant, poet, forfatter og feminist.

Fra 2021 til 2022 var hun ansvarlig redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.[4] Som redaktør i Fett har hun frontet en inkluderende, interseksjonell feminisme.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sumaya Jirde Ali kom til Bodø fra Somalia som syvåring i 2005.[6] I 2016 fikk hun et innlegg på trykk i Aftenposten, på ungdomssiden Si;D, om hvordan hun under et London-besøk hadde blitt slått av at både reklameplakater, filmer og det offentlige rom for øvrig gjenspeilet et mangfoldig Storbritannia. Dette var for henne en stor kontrast til hvordan befolkningen ble representert i reklamer, underholdning og ellers, i hjemlandet Norge. Med dette innlegget trådte Sumaya Jirde Ali for første gang inn på den nasjonale samfunnsdebattarenaen.[7]

Forfatterskap og samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

I 2017 ga hun ut diktsamlingen Kvinner som hater menn.[8][9] Samme år ble hun kåret av lokalavisen Bodø Nu til «Årets Bodøværing».[8][10] Avisens ansvarlige redaktør, som også var juryleder, begrunnet kåringen som følger:

«– Sumaya er en utrolig viktig stemme for veldig mange unge kvinner, som tidligere har slitt med å finne forbilder som taler deres sak. Hun har gått i bresjen for en utvikling der unge, muslimske kvinner i større og større grad tør å delta i samfunnsdebatten. Og hun er en utmerket representant for Bodø.»[10]

I januar 2018 ble hun tildelt Zola-prisen.[8] Juryformann Karl Eldar Evang viste til at Sumaya Jirde Ali hadde utpekt likeverd for alle samfunnsborgere til en av sine hjertesaker, og berømmet henne for ikke å ville gi andre mennesker definisjonsmakten over henne selv.[7][8] I februar 2018 kåret gratisavisen NATT&DAG henne til «Årets stemme».[11] Da avisen kunngjorde hvem den kåret til Årets stemme 2017, skrev den blant annet:

«Der enkelte i norsk offentlighet mest av alt frykter politisk korrekthet, lever Jirde Ali med voldsalarm, drapstrusler og en strøm av rasistisk hets. Da hun i sommer ba Listhaug ta avstand fra hetsen hun mottok i Listhaug-fansider på Facebook, skrev sosiolog og forfatter Halvor Fosli at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløst» og at hun som ungdom burde «gå på forelesninger, ikke forelese selv». Det er åpenbart motsatt. I mange av vår tids viktigste debatter – for eksempel om flerkultur, identiet og religion – gjør Jirde Alis bakgrunn, personlighet og evner henne spesielt egnet til å forelese.»[11]

Hun har i offentlig debatt forsvart transpersoners menneskeverd og har kritisert den offentlige diskusjonen om transpersoner i Norge for å spre transfobiske forestillinger. Hun har uttalt at «bekymringen for det ukjente har vært toneangivende i norsk transdebatt».[12]

Sjikane, hets og ytringsfrihet[rediger | rediger kilde]

Sumaya Jirde Ali deltok i intervjuprogrammet Torp på NRK TV 28. februar 2018 og fortalte da blant annet om hvordan hun og hennes familie opplevde at hennes deltagelse i samfunnsdebatten hadde utløst blant annet både netthets og en rekke negativt vinklede artikler i blant annet nettavisen Resett.[13] Dagen etter gikk svært mange ut og uttrykte sin støtte til Jirde Ali.

I mars 2018 hadde hun sagt ja til å delta i flere 8. mars-arrangementer, men ble utsatt for så mye netthets og sjikane at hun kunngjorde at hun trakk seg fra deltagelsen.[14][15] Dette førte til stort engasjement både i sosiale medier og i offentligheten for øvrig til støtte for Jirde Ali,[16] hvoretter hun ombestemte seg og likevel deltok på flere 8. mars-arrangementer.[17][18] Flere rikspolitikere var blant dem som uttrykte sin støtte til Sumaya Jirde Ali i denne perioden.[19][20] Hun fikk også støtte fra personer i ledende posisjoner innen Den norske kirke.[21] På flere 8. mars-arrangementer bar deltagerne masker pålimt et portrettfoto av Jirde Ali, som tegn på solidaritet med hennes kamp for retten til frie ytringer. Initiativet til denne kampanjen kom fra samfunnsdebattanten Susanne Kaluza.[18] Høsten 2018 kom hun med boka Melanin hvitere enn blekemiddel på Aschehoug forlag. Ali ble tildelt Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2018.[22]

Saken mot Atle Antonsen[rediger | rediger kilde]

Den 15. november 2022 fortalte Ali på sin Facebookprofil at hun hadde anmeldt komikeren Atle Antonsen for å ha kommet med hatefulle ytringer mot henne.[23]

Anmeldelsen gjaldt brudd på rasismeparagrafen (§ 185 i straffeloven av 2005). Hetsen skal ha foregått inne på Bar Boca i Thorvald Meyers gate 30 på Grünerløkka i Oslo den 23. oktober samme år.[24]

Ali skrev at Antonsen hadde snakket engelsk til henne, var aggressiv og ba henne holde kjeft flere ganger. Etter hvert sa han at «du er for mørkhudet til å være her!», ifølge Ali.[23]

Saken ble henlagt av statsadvokat Ingelin Hauge i Oslo statsadvokatembeter den 18. november 2022 med begrunnelse i bevisets stilling.[25] Statsadvokaten viste til rettspraksis fra Høyesterett, før hun konkluderte med at ytringen ikke var «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt».[26]

Den 7. desember 2022 påklagde Jirde Ali henleggelsen til riksadvokaten.[27] Riksadvokaten henla saken den 6. januar 2023. Riksadvokaten la til grunn at utsagn om at hun «var for mørk i huden til å være på det aktuelle skjenkestedet, må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme».[28]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kvinner som hater menn – dikt, Frekk forlag 2017
  • Ikkje ver redd sånne som meg – sakprosa, Det Norske Samlaget 2018
  • Melanin hvitere enn blekemiddel – dikt, Aschehoug 2018
  • Når jeg ser havet, slokner lyset – dikt, Aschehoug 2021
  • Et liv i redningsvest : dagboksopptegnelser om norsk rasisme – memoarer, Cappelen Damm 2023

Priser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.deichman.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.minervanett.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Sumaya Jirde Ali blir ny redaktør i Fett!». Tidsskriftet Fett. 17. mai 2021. Arkivert fra originalen 3. juni 2021. Besøkt 3. juni 2021. 
  5. ^ «Sumaya Jirde Ali blir ny redaktør i Fett!». Arkivert fra originalen 3. juni 2021. Besøkt 20. november 2022. 
  6. ^ Øgrim, Helge (22. september 2017). «Listhaugs mest utskjelte kritiker - Minerva». Minerva. Arkivert fra originalen 8. oktober 2018. Besøkt 8. oktober 2018. 
  7. ^ a b Evang, Karl Eldar (16. januar 2018). «Meninger: Hun får fjellene til å skjelve». Aftenposten. Besøkt 9. mai 2018. 
  8. ^ a b c d Thonhaugen, Markus (17. januar 2018). «Sumaya (20) får prestisjepris: – Har grudd meg i flere uker for å motta den». NRK.no. Besøkt 9. mai 2018. 
  9. ^ Meisingset, Kristian (24. november 2017). «Jeg håper Sumaya Jirde Alis indre dronning snart slipper fri - Minerva». Minerva. Arkivert fra originalen 10. mai 2018. Besøkt 9. mai 2018. 
  10. ^ a b «Sumaya (19) er Årets Bodøværing!». Bodø Nu. 7. desember 2017. Arkivert fra originalen 10. mai 2018. Besøkt 9. mai 2018. 
  11. ^ a b «Sumaya Jirde Ali er årets beste stemme». NATT&DAG. 9. februar 2018. Besøkt 9. mai 2018. 
  12. ^ «Bekymringen for det ukjente har vært toneangivende i norsk transdebatt». Morgenbladet. Besøkt 23. november 2022. 
  13. ^ Torp, Ole (28. februar 2018). «Fekk problem med å forklare hetsen for mora». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 10. mai 2018. 
  14. ^ «Sumaya Jirde Ali: – Jeg har vært sengeliggende og dypt deprimert de siste dagene». Dagsavisen (norsk). 6. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. «Sumaya Jirde Ali (20) skulle etter planen delta på en debatt med tittelen «Hvorfor ytre seg?» på Deichman Tøyen tirsdag, men har nå meldt frafall. Det var nettavisen Vårt Oslo som først meldte om dette. / Ali forteller til Dagsavisen at hun har trukket seg fra debatten på grunn av hets. / – Jeg har vært sengeliggende og dypt deprimert de siste dagene. Har lite energi og må ta medisin og hvile. Hetsen og sjikanen Resett startet mot meg har gått veldig hardt inn på meg. Jeg blir så lei meg over at jeg har måttet avlyse viktige arrangementer som foredrag og panelsamtale på Deichmanske Tøyen og 8. mars i Bergen. Andre arrangementer jeg har måttet avlyse er debatt i Bergen 5. mars om to svarte intellektuelle, og boklanseringen av Trine Rogg Korskviks «Sex, vold og feminisme» på Litteraturhuset i Oslo, sier hun.» 
  15. ^ «Sumaya Jirde Ali trekker seg etter hets». Avisa Nordland (www.an.no) (norsk). 2. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  16. ^ Leder (1. mars 2018). «Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali - Nye Meninger». www.dagsavisen.no. Besøkt 10. mai 2018. 
  17. ^ «Sumaya trosset trusler og hets. Stilte likevel i 8. mars-tog». Fædrelandsvennen. 8. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. 
  18. ^ a b «Ga ytringsfriheten et ansikt». Aftenposten. 8. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. «Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali (20) varslet at hun ville trekke seg fra å holde 8. mars-appell i Bergen på grunn av grov hets. Det fikk Suzanne Kaluza, rådgiver og spaltist, til å lage en «maske» med bilde av Sumaya Jirde Ali, som hun oppfordret andre til å printe ut og ta med seg i 8. marstoget. Det var det mange som gjorde på Youngstorget. / I Bergen valgte Ali likevel å trosse hetserne, og stilte opp for å holde appell.» 
  19. ^ «Solberg: - Behandlingen av Sumaya Jirde Ali er forkastelig». Dagbladet.no (norsk). 6. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. «Statsminister Erna Solberg (H) tar den prisbelønte spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali i forsvar og kaller angrepene mot henne uakseptable. / – Måten Sumaya og andre unge debattanter møtes på, er forkastelig. Det er helt uakseptabelt at Sumaya utsettes for negativ sosial kontroll fra nett-troll på ytterste høyre. Med det mener jeg at de gjennom sin aggressive oppførsel har lyktes med å midlertidig tvinge henne til taushet, sier Solberg til Klassekampen.» 
  20. ^ Jonas Gahr Støre (8. mars 2018). «Derfor går jeg i tog i dag - Nye Meninger». www.dagsavisen.no. Besøkt 10. mai 2018. 
  21. ^ «Stemmer som provoserer». Den norske kirke, Kirkerådet. 5. mars 2018. Besøkt 10. mai 2018. «Tor B. Jørgensen, forrige biskop i Sør-Hålogaland, vil gi sin klare støtte til den somaliske 20-åringen fra Bodø. / - Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.» 
  22. ^ – Artikkel om prisutdelingen på Den norske forfatterforenings nettside
  23. ^ a b Synne Eggum Myrvangen, Sven Arne Buggeland, Thomas Talseth, Siri Berge Christensen: Sumaya Jirde Ali: Har anmeldt Atle Antonsen for hatytringer, VG, 15. november 2022
  24. ^ «Politianmelder Atle Antonsen for rasisme: – Sa jeg var for mørkhudet til å være der». NRK. 15. november 2022. 
  25. ^ «Jusekspert om henleggelsen i Antonsen-saken: − Fornuftig». vg. 18. november 2022. 
  26. ^ Camilla Nordli, Ådne Husby Sandnes, Ingvild Silseth, Morten S. Hopperstad: Saken mot Atle Antonsen henlegges, vg.no, 18. november 2022
  27. ^ Sumaya Jirde Ali ber statsadvokaten oppheve henleggelse av sak mot Atle Antonsen
  28. ^ Svein Vestrum Olsson, Philippe Bédos Ulvin: Forsvarer: – Atle Antonsen er lettet over å bli trodd, nrk-no, 6. januar 2023, kl 10:46, oppdatert kl 18:17
Forrige mottaker:
Brit Bildøen 		Vinner av Amalie Skram-prisen
 Neste mottaker:
Ingvild H. Rishøi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sumaya_Jirde_Ali&oldid=24409813»