Aase Kristofersen
| Aase Kristofersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1888 Tromsø | ||
| Død | 1955 | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Aase Kristofersen (født 1888, død 1956) var en norsk forfatter og lærer. Hun vokste opp i Tromsø som den eldste av de ni barna til Jessine og Ove Andreas Kristoffersen. Hun debuterte med romanen «Dragsug» på Gyldendal forlag i 1919, og senere utkom bøkene «Lommen skrek» (1920), «Skrugard» (1927) og «Tonje» (1936). I tillegg til romaner skrev Kristofersen en rekke noveller, kortere prosatekster og dikt, blant annet diktsamlingen «Fiskerrim» som omhandler livet i nordnorske fiskesamfunn.
Hun tok artium i 1907 på språklig-historisk linje ved Tromsø offentlige høiere almenskole, og noen år senere tok hun lærereksamen. Da hun debuterte som forfatter i 1919, jobbet hun i Finnmark som lærer, før hun flyttet til Oslo i 1923 hvor hun blant annet jobbet i Oslo-skolen.
Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]
Debutromanen «Dragsug» (1919) handler om den unge Tordis Halle som er nordfra, men jobber på kontor i en østlandsbygd. Hun lengter tilbake til Nord-Norge og flytter etter hvert til Komagfjorden i Finnmark hvor hun til slutt finner kjærligheten.
Allerede i 1920 kom Kristofersens neste roman «Lommen skrek» som beskriver livet til den unge Eli Berge fra Kristiania som kommer nordover for å undervise på en sameskole på Finnmarksvidda.
«Tonje» er en utviklingsroman om prestedattera Tonje Torvik som vokser opp på Sommarøy utenfor Tromsø. Hun flytter sørover som ung kvinne, men lengselen etter Nord-Norge og vanskeligheter med å leve sørpå, gjør at hun vender nordover til den røffe naturen og et levesett hun kjenner seg igjen i.
«Skrugard» handler om en ishavsfangstmann og den psykiske påkjenningen han opplever når han kommer tilbake fra ishavet. Han er sterk og vant til å overvinne farer i det ensomme isødet, men tilbake i Norge makter han ikke det vanlige livet og opplever ekteskapsproblemer, alkoholmisbruk og en rekke feiltrinn som til slutt ender med at han tar livet av seg selv.
De kortere tekstene til Aase Kristofersen handler også i stor grad om livet i Nord-Norge, mange med kvinnelige hovedpersoner. Hun beskriver med brodd og humor det tøffe hverdagslivet til kvinner og menn i et utfordrende arktisk klima.
En fjelltopp på Svalbard, Aasefjellet, er oppkalt etter Aase Kristofersen[1].
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Dragsug, roman (1919)
- Lommen skrek, roman (1920)
- Skrugard, roman (1927)
- Fisker-rim, diktsamling (1929)
- Tonje, roman (1936)
- Fembøringen, dikt (1940)
- Brugda, dikt (1940)
- Døden er en makt som livet, dikt (1941)
- Matmoren, dikt (1944)
- Elskerinne, dikt (1945)
- Takk for mitt hjerte lever!, dikt (1956) (trykt i Dagbladet post mortem).
Kortere prosatekster (alle publisert i tidsskriftet «Magasin»):
- I storm på spanskekysten (1937)
- Lillanna og staten (1937)
- Konsul Dorrik (1938)
- Jens Kristian seiler kjeften til høvedsmannen i baklås (1938)
- Lillanna frelser en sjel i nød (1939)
- Bjørn og moskus (1939)
- Lillanna i fuglefjellet (1940)
- Nilas gjør opp med vargen (1941)
- Kråka (1941)
- Aleksander (1941)
- Den dødes lys (1942)
- Med elvebåt til Karasjok (1943)
- Matauk på 80 grader nord (1943)
- Valse triste (1947)
- Hendelsen i Kabelvåg (1950)
- Undrenes tid er ikke forbi (1950)
- Brev fra en sekstenåring (1951)
- Sjøprat (1952)
- Ta tida til hjelp, du Gustav (1954)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aase Kristofersen i Store norske leksikon
- Engelskjøn, Ragnhild (1994). «En av vore egne» Tromsøforfatteren Aase Kristofersen (1888–1956)». I Kvinneforskermaraton IV (i jubileumsdrakt), Utgitt av Nettverk for kvinner i forskning ved Universitetet i Tromsø (s. 152–159).