Knut Strompdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Strompdal
Født30. juli 1881[1]Rediger på Wikidata
Brønnøy
Død13. jan. 1954Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseSkribent, bonde, plantesamlar Rediger på Wikidata
Embete
SøskenIvar Strompdal
Gustav Strompdal
NasjonalitetNorge

Knut Strompdal (født 1881, død 1954) fra Velfjord var en norsk forfatter bosatt på gården Strompdal i Velfjord (en del av Brønnøy kommune siden 1964). I 1923 fikk han stipend fra Norsk Folkeminnesamling og begynte å reise rundt for å samle inn materiale for dem, hovedsakelig på Helgeland. Men han dro også så langt nord som til Saltdal og sørover til Namdalen. Dette arbeidet holdt han på med helt frem til sin død. Knut Strompdal hadde god kontakt både med folk i distriktene og med fagfolk. Mesteparten av det innsamlede materialet ble gitt til Institutt for folkloristikk. Velfjord historielag, som han var med på å starte, har kopi av dette materialet. Strompdal samlet også mye stoff om samene sitt liv og virke. I 2009 ble dette materialet gitt ut i verket Samane i helg og yrke. Han var lidenskapelig opptatt av botanikk og samlet også planter på sine reiser, i 1940 ble hans Planteliste for Velfjord publisert i bind 80 av Nytt magasin for naturvidenskapene, den beskriver omtrent 600 ulike planter. Mye av materialet han fikk samlet inn forble upublisert, men det ble etterhvert hentet frem fra arkivene og resulterte i nye utgivelser. Han er den eldre broren til Ivar Strompdal. Han skrev på nynorsk og var en ivrig forkjemper for nynorsk og dialektord.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gamalt frå Helgeland, (1929)
  • Gamalt frå Helgeland II, (1938)
  • Gamalt frå Helgeland III, (1939)
  • Samene i helg og yrkje, (2009)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 14. juli 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Strompdal, Knut (1996). Gamalt frå Helgeland. Velfjord Historielag. s. 3-6. ISBN 8299191025. 
  • Årbok for Helgeland. 1970. s. 21-23. 
  • Årbok for Helgeland. 1998. s. 104-114.