Hopp til innhold

Nyplatonismen, det guddomlege arbeid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nyplatonismen (bok)»)
Plotin med sine disipler. Relieff fra en romersk sarkofag.

Nyplatonismen, det guddomlege arbeid er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Ingemund T. Askeland og utgitt i 2010. Boken inneholder tekster fra nyplatonismen, slik den framsto fra 200- til 500-tallet. Tekstutvalget er gjort for å «gje eit visst innsyn i grunnleggjande trekk ved filosofien samstundes som det er lagt vekt på å presentere nyansane i den religiøse tenkinga»[1].

Nyplatonisme var en filosofisk-religiøs retning som oppsto i senantikken200-tallet; den forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære.[2] Selve begrepet nyplatonisme ble først innført i nyere tid for å identifisere og skille ut denne platonske tradisjonen som ble initiert av Plotin og i sin hedenske form vedvarte fram til 500-tallet.[1]

Nyplatonikerne oppfattet kosmos som et hierarkisk ordnet system av værenskategorier med grader av fullkommenhet, helt ned til materien, det ondes prinsipp. Gud kan bare erkjennes i ekstasen, som er den høyeste erkjennelsesform; dernest kommer intuisjonen, og i tredje rekke den vanlige logiske tenkning. Den laveste kunnskapsform er den sansene gir oss.[2]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Boka har fem hovedavsnitt, hvorav det siste er størst, og omfatter halve boka. De lengste enkelttekstene er De kaldeiske orakler og Jamblikos' Om mysteria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kilde for sitat og vurderinger er Ingemund T. Askelands innledning til Nyplatonismen, 2010
  2. ^ a b nyplatonisme hos Store norske leksikon

Bibliografi[rediger | rediger kilde]