Formaldehyd
| Formaldehyd | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Metanal | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | CH2O | ||||
| Molar masse | 30,026 g/mol | ||||
| Utseende | Fargeløs gass | ||||
| Tetthet | 10 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | -117 °C | ||||
| Kokepunkt | -19,3 °C | ||||
Formaldehyd er et tidligere navn (trivialnavn) på aldehydet metanal, og det enkleste av aldehydene, oppdaget i 1859 av den russiske kjemikeren Aleksandr Butlerov. Det består av et karbonatom som har bundet til seg to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Formaldehyd løst i vann kalles formalin, som er meget bakteriedrepende.
Stoffet dannes i naturen, men er sterkt kreftfremkallende og en alvorlig trussel mot menneske- og dyreliv. WHO anslår at 15 milligram formaldehyd i én liter vann er helseskadelig.[1]
Fremstilling[rediger | rediger kilde]
Industrielt fremstilles formaldehyd av metanol ved hjelp av en katalysator. Ved temperaturer omkring 400 °C kan man over et katalysatormateriale blandet av et jernoksid og molybden få metanolen til å oksidere til formaldehyd og vanndamp:
- 2 CH3OH + O2 → 2 H2CO + 2 H2O
Metanolen avspalter hydrogen over en katalysator av sølv og temperaturer omkring 650 °C, hvorved det dannes formaldehyd:
- CH3OH → H2CO + H2
Formaldehyd i Norge[rediger | rediger kilde]
Dynea fremstiller formaldehyd som videreforedles til limstoffer og harpikser.
Formaldehyd[rediger | rediger kilde]
Balsamering av døde er vanlig praksis i USA, opprinnelig fordi mange kom fra helt andre steder i verden og ønsket å bli gravlagt i gamlelandet. Balsamering ble da iverksatt for best mulig bevaring av den døde underveis.[2] I Belfast og andre steder i Nordirland er dette problemet presserende, siden likkistene ikke er vanntette, og de døde senkes i graver der grunnvannet trenger inn. Formaldehyd skylles ut av dem og vaskes med grunnvannet ut i elver som Raglan på dens vei gjennom Belfast, ifølge en graver «et større problem enn asbest».[3] Stroppene som likkistene senkes med, etterlates nå i gravene fordi det er for farlig å berøre dem i etterkant.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Are Bøe Pedersen: «Å dø med planeten», Samtiden 1/2019 (s. 33)
- ^ Are Bøe Pedersen: «Å dø med planeten», Samtiden 1/2019 (s. 33)
- ^ Worse than zombies: Flooding Northern Ireland
- ^ Malachi O'Doherty: Toxins leaking from embalmed bodies in graveyards pose threat to the living, 11. mai 2015