Østfold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østfold
Østfold fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterSarpsborg
Statsforvalterens hovedseteMoss
StatsforvalterembeteOslo og Viken
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

4 004,2 km²[1]
3 729,77 km²[2]
274,43 km²[2]
Befolkning312 152[a]
NettsideNettside
FylkesordførerSindre Martinsen-Evje (Ap) (2023)
Kart
Østfold
59°20′00″N 11°20′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kart over de historiske distriktene i Østfold.

Østfold er et norsk fylkeØstlandet som ble reetablert den 1. januar 2024 etter at Viken fylke ble oppløst fra samme dato. Østfold var fram til 2020 landets sjette mest folkerike fylke, selv om det var det tredje minste målt i areal. Det har grenser til Akershus i nord, Sverige i sør og øst: Värmlands län i øst, Västra Götalands län i sør og kyststripe i vest mot Oslofjorden. Fra 1. januar 2024 er Østfold fylkeskommune reetablert etter grensene fra før sammenslåingen til Viken, med unntak av Rømskog som vil tilhøre Akershus fylke.

Tidligere kommunene i tidligere Østfold fylke

Østfold består av distriktene Ytre Østfold (Halden, Nedre Glomma og Mosseregionen) og Indre Østfold. Østfolds seks byer er Moss, Askim, Mysen, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. I norsk målestokk er østfoldlandskapet relativt flatt. Da Østfold inntil 2020 var eget fylke, var Slavasshøgda i Rømskog (336 meter over havet) den høyeste toppen. Flere forhold har endret dette; nå er det høyeste punktet Viktjernhøgda i Trøgstad, Indre Østfold (331 meter over havet).[3] Østfold hører inn under Eidsivating lagmannsrett og Borg bispedømme i Den norske kirke. Fra opprettelsen i 1662 til navneendringen i 1918, het amtet Smaalenenes Amt.

Ved stortingsvalg utgjør Østfold et valgdistrikt.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sølvstufoss i Ågårdselva, Sarpsborg

Østfold har kystlandskap i vest, der det grenser til Oslofjorden. I sør, fra Raet og ut mot kysten finnes et næringsrikt jordbrukslandskap og mot nord og øst i Indre Østfold er det jordbruksbygder med store skog- og myrstrekninger. Raet deler fylket i to og demmer opp innsjøene Vansjø, Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Femsjøen. De største vassdragene i Østfold er Glomma, Hobølvassdraget og Haldenvassdraget, som alle går fra nord til sør.

Østfolds har en mengde øyer, hvorav de ti største er fluviale Tunøya (81 km²) og Rolvsøy (60 km²), fulgt av Kirkøy (30), Kråkerøy (20), Vesterøy (16), Asmaløy (9), Spjærøy (8), innsjøøya Dillingøya (5), Søndre Sandøy og Hankø (begge 4). Mest befolket er Tunøya (32 000), Rolvsøy (26 000), Kråkerøy (7 500) og Hafslundsøy (2 500).

Østfolds fastland har en kystlinje på 382 km, fordelt på Halden (62 km), Sarpsborg (64 km), Fredrikstad (177 km), Råde (31 km), Rygge (36 km) og Moss (12 km). I tillegg har fylkets øyer 865 km kystlinje fordelt på Hvaler (506 km), Fredrikstad (240 km), Moss (40 km), Sarpsborg (35 km), Råde (16 km), Halden (15 km) og Rygge (12 km).

Avstandene i Østfold er små, og det er kort vei til Oslo. Fra Sarpsborg, hvor fylkesadministrasjonen holdt til, er det 15–20 minutters kjøring til nabobyene Moss, Fredrikstad og Halden, og drøyt 30 minutter til Askim og Mysen. Å kjøre gjennom hele Østfold fra grensen mot Sverige til Akershus tar bare 37,5 minutter på motorveien E6. To toglinjer går gjennom fylket, fra Akershus fylke til Halden og Rakkestad. Passasjertoget fra Halden til Moss bruker 1 time, mens toget fra Rakkestad til Tomter bruker drøyt 40 minutter. Fra Halden til Göteborg bruker toget 2 timer.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Mysen stasjon

Det finnes to jernbanelinjer i Østfold. Hovedlinjen sørover fra Oslo deler seg i to linjer ved Ski stasjon i Akershus. Den ene grenen er Østre linje, som i Østfold går fra Ski via Tomter, Askim, Mysen og Rakkestad til Sarpsborg. Det går daglig regulære avganger mellom Oslo og Mysen. Mellom Mysen og Rakkestad går det to avganger hver vei i rushtiden. Selv om det ikke lenger er persontrafikk mellom Rakkestad og Sarpsborg holdes sporet ved like, da det går en god del godstog her, samt at det brukes som omkjøringsspor hvis noe hender på Vestre linje.

Vestre linje er hovedbanen for tog mellom Oslo og Göteborg. I Østfold går den mellom Kambo (kun lokaltog til Moss stopper på Kambo) og Kornsjø. Togene på Vestre linje har stopp ved Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Moss lufthavn, Rygge hadde en rekke destinasjoner i inn- og utland. Ved inngangen av 2016 var det bare Ryanair som hadde ruteflygninger fra Rygge. Ryanair trakk seg ut fra Rygge, og begrunnet dette med innføringen av den såkalte «flypassasjeravgiften». Uten andre flyselskaper tilstede på flyplassen ble den nedlagt i 2016.

Hovedveier[rediger | rediger kilde]

E6 er den største og viktigste hovedveien gjennom Østfold. Dette er hovedveien fra Oslo mot Göteborg, Malmö og København. Veien er i sin helhet i Østfold 4-felts motorvei med 100 og 110 km som fartsgrense det aller meste av veien. Den passerer kommunene Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. E6 passerer grensa til Sverige ved Svinesund.

E18 er den andre store hovedveien gjennom Østfold. Dette er hovedveien mellom Oslo og Stockholm. I Østfold går den fra Hobøl til Ørje. Den er 4-felts motorvei gjennom Spydeberg, Askim og deler av Hobøl og Eidsberg. Ellers er den 2-felts vei. Den krysser grensa til Sverige ved Ørje.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Høytorp fort.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2024 er Østfold inndelt i 12 kommuner:

Nr Kart Navn Rådhus i Folketall[4] Flatemål
km²
Målform Distrikt
3101
Halden kommune
Halden kommune
 Halden Halden 31 935 642,34 Bokmål Halden
3103
Moss kommune
Moss kommune
 Moss Moss 52 051 137,77 Nøytral Mosseregionen
3105
Sarpsborg kommune
Sarpsborg kommune
 Sarpsborg Sarpsborg 59 771 405,68 Bokmål Nedre Glomma
3107
Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune
 Fredrikstad Fredrikstad 85 230 288,15 Bokmål Nedre Glomma
3110
Hvaler kommune
Hvaler kommune
 Hvaler Skjærhalden 4 787 89,56 Bokmål Nedre Glomma
3112
Råde kommune
Råde kommune
 Råde Karlshus 7 883 118,68 Bokmål Mosseregionen
3114
Våler kommune
Våler kommune
 Våler Kirkebygden 6 145 256,96 Bokmål Mosseregionen
3116
Skiptvet kommune
Skiptvet kommune
 Skiptvet Meieribyen 3 919 101,21 Bokmål Indre Østfold
3118
Indre Østfold kommune
Indre Østfold kommune
 Indre Østfold Askim 47 006 791,93 Bokmål Indre Østfold
3120
Rakkestad kommune
Rakkestad kommune
 Rakkestad Rakkestad 8 420 434,71 Bokmål Indre Østfold
3122
Marker kommune
Marker kommune
 Marker Ørje 3 658 412,91 Bokmål Indre Østfold
3124
Aremark kommune
Aremark kommune
 Aremark Fossby 1 347 319,28 Bokmål Indre Østfold
31
Østfold
Østfold
 Østfold Sarpsborg 312 152 4 004,20 Nøytral Østlandet

Indre Østfold, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg er bykommuner, resten er landkommuner. I Indre Østfold er det to steder med bystatus, Askim og Mysen. Den folkerikeste kommunen er Fredrikstad, med 84 000 innbyggere, mens Sarpsborg har 59 000. Sarpsborg og Fredrikstad har vokst så mye sammen at Statistisk sentralbyrå regner det som ett tettsted, og er med flere enn 145 000 innbyggere Norges 5. største region, Nedre Glomma-regionen. Alle kommunene i Østfold har bokmål som målform. Moss og Hobøl er formelt sett nøytrale i spørsmålet. Største bedrifter er de to ikke-offentlige virksomheter i kommunen med flest ansatte, slik dette er listet hos Proff.no. Hvis hovedkontoret ligger i kommunen inkluderer ansattantallet normalt alle ansatte i Norge. I realiteten er kommunen selv den største arbeidsgiveren i de fleste kommuner. I Rakkestad og Eidsberg er Nortura den største private arbeidsgiveren, men fabrikkene sorterer under hovedkontoret i Oslo.

Østfold følger ikke den vanlige trenden med å bli stadig mer urbanisert:

  • Siden 1960 har de fem landkommunene Rygge (112 %), Våler (103 %), Spydeberg (91 %), Hobøl (85 %) og Råde (84 %) vokst eksplosivt og klart mest.
  • Av byene har Oslo-nære Askim (63 %) og Moss (51 %) vokst klart mest, fulgt av Sarpsborg (40 %), Fredrikstad (32 %), Eidsberg (29 %) og Halden (18 %).
  • Hvaler (49 %), Skiptvet (41 %), Eidsberg og Trøgstad (begge 29 %) har vekst omtrent som snittet.
  • Fire kommuner seg veldig ut i negativ retning på folketallsendring siden 1960: Rakkestad (11 %), Marker (1 %), Aremark (-4 %) og Rømskog (-5 %).

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Østfold har 21 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, og Fredrikstad-Sarpsborg er det største. Det er ytterligere 10 tettsteder med flere enn 700 innbyggere samt 24 mindre tettsteder. De mindre tettstedene i stor grad er boligfelt uten egne butikker – med noen unntak.

25 største
tettsteder
Kommune(r) Folketall
2023[5]
Gr.lagt år Gr.lagt som Reisetid til
Oslo (buss/tog)[6]
Reisetid til
Oslo (bil)[7]
Reisetid til
Sverige (bil)[8]
Fredrikstad
-Sarpsborg
Fredrikstad,
Sarpsborg
120 332 1 t 08 min 1 t 05 min 0 t 19 min
Fredrikstad Fredrikstad 70 700 1567 By 1 t 08 min 1 t 11 min 0 t 24 min
Sarpsborg Sarpsborg 49 632 1016 By 1 t 21 min 1 t 03 min 0 t 19 min
Moss Moss, Rygge, Vestby 49 428 1560 Ladested 0 t 42 min 0 t 45 min 0 t 42 min
Halden Halden 26 126 1665 Kjøpstad 1 t 45 min 1 t 30 min 0 t 13 min
Askim Askim 15 089 1882 Stasjonsby 0 t 57 min 0 t 46 min 0 t 34 min
Mysen Eidsberg 7 026 1882 Stasjonsby 1 t 07 min 0 t 55 min 0 t 25 min
Spydeberg Spydeberg, Hobøl 6 562 1882 Stasjonsby 0 t 45 min 0 t 41 min 0 t 40 min
Rakkestad Rakkestad 4 939 1882 Stasjonsby 1 t 21 min 1 t 08 min 0 t 39 min
Lervik Fredrikstad 3 357 1 t 40 min 1 t 09 min 0 t 46 min
Ryggebyen Rygge, Råde 3 510 1879 Stasjonsby 0 t 51 min 0 t 50 min 0 t 36 min
Spetalen Fredrikstad, Råde 2 333 1 t 36 min 1 t 02 min 0 t 40 min
Karlshus Råde 2 987 1879 Stasjonsby 0 t 56 min 0 t 55 min 0 t 31 min
Skjønhaug Trøgstad 2 133 1 t 22 min 0 t 57 min 0 t 32 min
Ørje Marker 1 854 1 t 41 min 1 t 13 min 0 t 06 min
Tomter Hobøl 2 226 1882 Stasjonsby 0 t 36 min 0 t 38 min 0 t 47 min
Meieribyen Skiptvet 1 891 1 t 20 min 1 t 0 t 46 min
Larkollen Rygge 1 540 1711? Ladested 1 t 13 min 0 t 57 min 0 t 48 min
Skjeberg Sarpsborg 1 579 1 t 37 min 1 t 13 min 0 t 13 min
Kirkebygden Våler 1 543 1 t 03 min 0 t 55 min 0 t 41 min
Skivika Fredrikstad, Sarpsborg 1 064 1 t 40 min 1 t 15 min 0 t 17 min
Slevik Fredrikstad 1 110 1 t 40 min 1 t 15 min 0 t 17 min
Våk Våler 950 0 t 58 min 0 t 49 min 0 t 47 min
Skjærhalden Hvaler 923 2 t 10 min 1 t 30 min 0 t 51 min
Isebakke Halden 865 1 t 40 min 1 t 25 min 0 t 08 min
Heiås Trøgstad 909 1 t 14 min 0 t 50 min 0 t 31 min
Missingmyr Råde 970 1 t 22 min 0 t 49 min 0 t 24 min
Høysand Sarpsborg 685 2 t 12 min 1 t 04 min 0 t 10 min
Glosli Fredrikstad 755 1 t 48 min 1 t 09 min 0 t 25 min
Ise Sarpsborg 734 1882 Stasjonsby 1 t 45 min 1 t 20 min 0 t 33 min
Slitu Eidsberg 781 1 t 47 min 0 t 47 min 0 t 23 min
Rød Våler 1 040 1 t 28 min 0 t 42 min 0 t 39 min

De 24 mindre tettstedene fordeler seg over alle fylkets fire delområder. I Nedre Glomma ligger tettstedene Hasle (691), Rød på Hvaler (707), Norderhaug (601), Hauge (404), Utgård (336), Jelsnes (337), Rostadneset (280), Øyenkilen (478) og Holm (250). I Mosseregionen ligger tettstedene Missingmyr (970), Kirkegrenda (329), Fuglevik (485), Møvik (251), Svinndal (588), Såstadbråten (436) og Tomb (281). Haldenregionen har tettstedene Sponvika (525) og Fossby. I Indre Østfold finner vi Havnås (242), Trømborg (270), Degernes (309), Ringvoll (534), Jansberg (260) og Finnestad (232).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter.
Ole Haabeth (Ap) er fylkesordfører og Siv Henriette Jacobsen (Ap) er fylkesvaraordfører.

Fylkestinget 2015-2019 Representanter:
Arbeiderpartiet 15
Høyre 8
Fremskrittspartiet 4
Senterpartiet 2
Kristelig Folkeparti 2
Miljøpartiet De Grønne 2
Venstre 1
Sosialistisk Venstreparti 1

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Østfold har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[9]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
161 Stein Erik Lauvås 1965 Marker Ap 2. Kommunal- og forvaltningskomiteen
162 Ingjerd Schou 1955 Spydeberg H 4. Utenriks- og forsvarskomiteen
163 Ulf Leirstein 1973 Moss Frp 4. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Uavhengig representant siden 2019
164 Elise Bjørnebekk-Waagen 1990 Sarpsborg Ap 1. Arbeids- og sosialkomiteen
165 Tage Pettersen 1972 Moss H 1. Familie- og kulturkomiteen
166 Svein Roald Hansen 1949 Fredrikstad Ap 5. Finanskomiteen
167 Ole André Myhrvold 1978 Trøgstad Sp 1. Energi- og miljøkomiteen
168 Erlend Wiborg 1984 Moss Frp 2. Arbeids- og sosialkomiteen Komitéleder
169 Freddy André Øvstegård 1994 Sarpsborg SV 1. Familie- og kulturkomiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Se også Stortingsvalget 2013 i Østfold og Stortingsvalget 2017 i Østfold, samt liste over stortingsrepresentanter for Østfold.

Historisk representasjon på Stortinget fra Østfold siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 0 1 0 0 1 1 0 0 1
Arbeiderpartiet 4 5 4 4 3 4 4 2 3 4 3 3
Senterpartiet 1 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 1
Kristelig Folkeparti 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0
Høyre 1 2 3 3 2 1 1 2 1 1 3 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 1 2 2 3 3 2 2
Østfold 8 8 8 8 9 8 8 8 9 9 9 9

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Østfold siden 1973:[10]<[11]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 43,1 10,6 53,7 5 13,3 1,4 8,6 23,3 2 17,2 3,7 20,9 1
1977 51,4 3,1 54,5 5 11,7 1,6 7,8 21,1 1 21,5 1,3 22,8 2
1981 45,3 3,3 48,6 4 9,1 2,4 6,7 18,2 1 28,5 3,7 32,2 3
1985 48,9 3,7 52,6 4 8,8 1,8 6,1 16,7 1 26,6 2,9 29,5 3
1989 39,9 9,8 49,7 4 8,4 1,8 6,0 16,2 2 19,2 13,5 32,7 3
1993 42,4 6,7 49,1 4 8,6 2,7 14,2 25,5 2 13,8 7,4 21,2 2
1997 40,1 4,6 44,7 4 13,3 3,1 7,0 23,4 1 12,4 15,9 28,3 3
2001 27,8 11,4 39,2 3 12,6 2,5 4,8 19,9 1 19,6 17,1 36,7 4
2005 35,7 7,2 42,9 4 6,9 4,0 4,9 15,8 1 11,9 26,9 38,8 4
2009 39,3 4,4 43,7 4 5,8 2,5 4,9 13,2 1 14,8 26,1 40,9 4
2013 34,9 2,3 37,2 3 5,6 3,6 4,1 13,3 1 25,2 19,6 44,8 5
2017 32,1 4,4 36,5 4 4,2 2,4 8,7 15,3 1 23,8 17,5 41,3 4

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Østfold er delt i fire næringsregioner:

  • Halden (Halden og Aremark)
  • Nedre Glomma (Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler)
  • Moss (Moss, Rygge, Råde og Våler)
  • Indre Østfold (Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad)

Interkommunale regionråd følger inndelingen av næringsregioner, med følgende unntak:

  • Aremark er med i Indre Østfold Regionråd
  • Halden deltar ikke i noe regionråd

Tingrettene følger inndelingen av næringsregioner, med følgende unntak:

  • Sarpsborg og Rakkestad danner Sarpsborg tingrett
  • Fredrikstad og Hvaler danner Fredrikstad tingrett
  • Tingretten for Indre Østfold heter Heggen og Frøland

Helsedistriktene og veidistriktene følger fylkesgrensene slik at hele Østfold er ett distrikt.

Østfold politidistrikt har hovedsete i Sarpsborg. Deler av Indre Østfold (Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad) tilhører Follo politidistrikt sammen med kommunene i næringsregionen Follo.

Prostiene er ganske annerledes inndelt. Indre Østfold-kommunene Skiptvet, Hobøl og Spydeberg ligger i Vestre Borgesyssel prosti sammen med kommunene i næringsregion Moss. Resten av Indre Østfold og Aremark utgjør Østre Borgesyssel prosti. Sarpsborg prosti består av Sarpsborg og Halden, mens Fredrikstad domprosti består av Fredrikstad og Hvaler.

De tidligere fogderiene var delt i tre. Næringsregion Moss, samt Fredrikstad og Hobøl utgjorde Moss fogderi. Sarpsborg, Hvaler, Halden og Aremark utgjorde Idd og Marker fogderi. Resten av Indre Østfold tilhørte Rakkestad fogderi.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

To av tre jobber i Østfold er i det private næringsliv. Av disse er drøyt 1 av 5 jobber i varehandelen, tross konkurransen fra Sverige. Drøyt 1 av 6 private jobber er stadig i industrien, tross automatisering og konkurranse fra utlandet. Rundt 1 av 7 jobber er i bygg og anlegg. 1 av 8 jobber utenfor offentlig sektor er i private virksomheter innen utdanning og helse. Rundt 1 av 10 private jobber innen henholdsvis teknologi, reiseliv/kultur, finans/forretningstjenester og øvrige bransjer.[12]

Største virksomhet etter bransje[13] 1 2 3 4 5
Varehandel[14] Europris Fredrikstad Gresvig Indre Østfold (Askim ut 2019) Dustin Moss Kappahl Fredrikstad Eurosko Moss
Industri[15] Borregaard Sarpsborg Saugbrugs Halden Denofa Fredrikstad Norfersk Indre Østfold (Eidsberg ut 2019) Glava Indre Østfold (Askim ut 2019)
Bygg og anlegg[16] Solid Entreprenør Fredrikstad Park & Anlegg Fredrikstad Ove Skår Sarpsborg Kynningsrud Fundamentering Fredrikstad Leif Grimsrud Halden
Barnehage, skole og helse[17] Fyrlykta Fredrikstad Fossum-kollektivet Indre Østfold (Spydeberg ut 2019) Aberia Ung Moss Borg Barnehager Sarpsborg Evangeliesenteret Moss
Teknologi[18] Infotjenester Sarpsborg Saab Technologies Halden Skill Sarpsborg Pöyry Norway Sarpsborg Eurofins Moss
Reiseliv og kultur[19] Quality Sarpsborg Sarpsborg Marché Restaurants Moss (Rygge ut 2019) Støtvig Hotel Moss (Rygge til 2019) Sarpsborg 08 Sarpsborg Østfoldmuseene Sarpsborg
Finans og forretningstjenester[20] Sparebank 1 Østfold Akershus Moss (Rygge ut 2019) Askim & Spydeberg Sparebank Indre Østfold (Askim ut 2019) Konsum Gruppen Norge Fredrikstad Transcom Norge Fredrikstad Eidsberg Sparebank Indre Østfold (Eidsberg ut 2019)
Øvrige bransjer[21] Greencarrier Moss (Rygge til 2019) Hafslund Produksjon Sarpsborg Collicare Moss (Rygge til 2019) Norgesnett Fredrikstad Kingsrød Transport Sarpsborg

Navn på fylket[rediger | rediger kilde]

I sagatiden var området en del av Vingulmork, som strakte seg fra Drammensfjorden, rundt osloområdet, nedover gjennom Follobygdene og helt til Svinesund (Norseng et al 2003:403-410, Øst for Folden, bind 1 i Østfolds historie). Sør for Vingulmork lå regionen Ranrike, eller dagens Bohuslän, i nord lå Romerike og i vest Vestfold. Vingulmork er den dag i dag et stedsnavn i Sarpsborg. Fra høymiddelalderen kommer betegnelsen Borgarsyssel, etter den eneste byen i området – Borg (nå Sarpsborg). Borgarsyssel var definert som temmelig nøyaktig det som i dag er Østfold fylke. Området var oppdelt i mange små administrative enheter, en arv etter skipreidene i den gamle leidangen.

Etter hvert gikk betegnelsen Borgarsyssel ut av bruk, og ca. 1600 ble området referert til som De små len under Akershus. For letthets skyld ble det trukket sammen til Smaalenene, og da Erik Ottesen Banner ble utnevnt til amtmann i 1671 var det som overhode for Fredrikstad og Smaalenenes Amt. Etter hvert var det Smaalenene som ble enerådende, men da Stortinget skulle fornye ordningen og innføre fylker ble det voldsom diskusjon om navnet. På lokalt plan var det overveldende oppslutning for Smaalenene, men sterke krefter på Stortinget mente Austfold måtte være det rette. Nå heter det ikke aust på østfolddialekt, det heter øst. Debatten gikk høyt, og det endte med at i 1918 vedtok Lagtinget «Østfold» med én stemmes overvekt.

Viken fylkeskommune[rediger | rediger kilde]

Stortinget behandlet i 2017 en regionreform. Det ble vedtatt at det fra 2020 skal være 11 fylker inkludert Oslo. Viken fylkeskommune skal fra 2020 bestå av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.Viken blir landets mest folkerike fylkeskommune med 1,15 millioner innbyggere. Den nye fylkeskommunen har hjemmesiden www.viken.no.[22]

Viken fylkeskommune ble oppløst 1. januar 2024 og Østfold fylkeskommune ble gjenopprettet som eget fylke.[1][trenger bedre kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ Østfold mister sin høyeste topp
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2024». 
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ Reisetid med raskeste kollektivtransport er hentet fra ruter.no. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedsentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  7. ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Oslo defineres Bispelokket (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  8. ^ Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Sverige defineres den nærmeste av grenseovergangene på Ørje og Svinesund. Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
  9. ^ «Stortinget: Representanter for Østfold 2017-2021». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017. 
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  11. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Østfold». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017. 
  12. ^ Statistisk sentralbyrå: Sysselsatte etter arbeidssted, fordelt på virksomheters NACE-bransje.
  13. ^ Virksomheter i privat sektor rangert etter driftsinntekter i nyeste offentlig tilgjengelige regnskap (eksklusiv selskaper der varekostnaden utgjør over 90 % av driftsinntektene, hvor det antas at verdiskapningen skjer i et annet selskap).
  14. ^ Virksomheter med NACE-kode G
  15. ^ Virksomheter med NACE-kode C
  16. ^ Virksomheter med NACE-kode F
  17. ^ Virksomheter med NACE-kode P og Q
  18. ^ Virksomheter med NACE-kode J og M
  19. ^ Virksomheter med NACE-kode I og R
  20. ^ Virksomheter med NACE-kode K, L og N
  21. ^ Virksomheter med NACE-kodene A, B, D, E, H, S, T og U
  22. ^ http://viken.no/om-viken/ Arkivert 14. april 2018 hos Wayback Machine.: viken.no Om Viken fylkeskommune (Besøkt 15. mars 2018)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary: Østfold – ordbokoppføring