Østensjøvannet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østensjøvannet
Østensjøvannet sett fra nordenden
LandNorge
KommuneOslo
Areal 0,33 km²[1]
Høyde 107 moh.[1]
Dybde3,2 m (maks)
m (snitt)
Nedbørfelt 11,94 km²[2]
VassdragAlna
TilløpSmedbergbekken, Bølerbekken, Ulsrudbekken
UtløpØstensjøbekken
Posisjon
Kart
Østensjøvannet
59°53′18″N 10°49′37″Ø

Østensjøvannet er en innsjø som ligger midt i bydelen Østensjø i Oslo kommune. Innsjøen har et areal på 0,33 km² og ligger 107 meter over havet.[1] Innsjøen er omkranset av drabantbyene og boligstrøkene Lambertseter, Bogerud, Abildsø, Manglerud, Rognerud, Oppsal, Ulsrud og Bøler. Den regnes som en av Norges mest artsrike innsjøer for vann- og sumpvegetasjon, noe som videre danner grunnlag for et rikt fugle- og dyreliv der. Artsrikdommen og den sentrale beliggenheten gjør dessuten vannet til et av landets mest benyttede rekreasjonsområder.

Innløp og utløp[rediger | rediger kilde]

Østensjøvannets største tilsig kommer fra Smedbergbekken (Langemosen–Østensjøvannet), Bølerbekken (Ulsrudvannet–Østensjøvannet) og Ulsrudbekken (Oppsal–Østensjøvannet).

Østensjøvannets naturlige utløp danner Østensjøbekken, som renner ut fra vannets nordende. For å bedre avløpet, og dermed sikre en stabil vannstand under høst- og vårflommene, ble det på begynnelsen av 1960-tallet sprengt ut en tunnel. Tunnelåpningens inngang kan sees ved vannets nordvestside. Tunnelvannet møter Østensjøbekken før den renner ut i Alna ved Bryn stasjon.

Østensjøvannet sett fra øst. I bakgrunnen sees Abildsø og Ryen.

Østensjøområdet miljøpark[rediger | rediger kilde]

Østensjøvannet ca. 1910.

Østensjøvannet og omkringliggende våtmarksområder (532 dekar) utgjør Østensjøområdet miljøpark. Vannflaten og våtmarksområdet rundt ble etter engasjement fra foreningen Østensjøvannets Venner vernet som naturreservat[3] den 2. oktober 1992. Innenfor verneområdet, som også gjelder store deler av turveinettet, er det båndtvang for hund, forbud mot ferdsel med båt, fiskeforbud i den isfrie perioden, samt forbud mot å gjøre opp ild.

Vannet har gjennom tidene vært nyttet til kunstløp og hurtigløp på skøyter. Den norske skøytepioneren Axel Paulsen bodde i området og utviklet seg som skøyteløper på Østensjøvannet.

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av Østensjøvannet (2015); Abildsø i forgrunnen, Bøler og Ulsrud samt Østmarka i bakgrunnen.

Området har stort biologisk mangfold og regnes som en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter. Det er påvist mer enn 440 plantearter i reservatet.[4] På Bogerudmyra sør for vannet finnes de rødlistede artene kjempestarr og vasstelg.

Det er observert 223 fuglearter i reservatet, hvorav rundt 40–50 arter hekker årlig.[4] 58 av dem er rødlistet.[4] Toppdykkeren, som hekket her første gangen i 1972,[trenger referanse] er vannets karakterart. Under vår- og høsttrekkene observeres det årlig sjeldne fuglearter her.

Det er registrert 8 arter med flaggermus, 1 835 insektarter, 4 arter med amfibier, 12 sneglearter og 3 iglearter ved vannet. Mange av artene står på Norsk rødliste for arter.[5]

Vannet er også anerkjent som Nord-Europas største andereservat.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2015
  2. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. april 2015
  3. ^ (no) Østensjøvannet naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  4. ^ a b c Pihl, Roger: Østensjøvannet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. april 2021 fra https://snl.no/%C3%98stensj%C3%B8vannet
  5. ^ Direktoratet for naturforvaltning, faktaark. Besøkt 24. februar 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]