Åse Kleveland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åse Kleveland
FødtÅse Maria Kleveland
18. mars 1949[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Stockholm
BeskjeftigelseSanger, politiker, låtskriver, gitarist, TV-programleder Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleSvenolov Ehrén (19711982)[3]
Partner(e)Oddvar Bull Tuhus
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Sverige
Medlem avBallade! (1977–)
Human-Etisk Forbund
UtmerkelserPillarguriprisen (1999)
Norsk Forms Hederspris (1996)
Arne Skouens Ærespris (1996)
Den Spillende Faun (1996)[4]
Ingmar Bergman-prisen (2005)[5]
Norges kulturminister
3. november 1990 - 25.oktober 1996
RegjeringBrundtland III
ForgjengerEleonore Bjartveit
EtterfølgerTurid Birkeland

Kleveland under arbeiderdagene på Storsteinnes i 1985

Åse Maria Kleveland (født 18. mars 1949 i Stockholm) er svensk-norsk kulturarbeider, politiker (Ap) og artist.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Kleveland var bosatt i Norge fra 1957 og medvirket i norsk radio fra 1959. Hun opptrådte i TV-programmet Fra barokk til rock (1962), hvor hun spilte klassisk gitar. Hun deltok også i Hylands Hörna, turnerte verden rundt, et par år spilte hun teater i Stockholm, deretter gitar i Norge. «Intet er nytt under solen», framført av Åse Kleveland og skrevet av Arne Bendiksen, vant norsk Melodi Grand Prix i 1966 og kom på tredjeplass i den internasjonale finalen samme år. Hun var vertinne ved Melodi Grand Prix' finalen i Bergen i 1986 etter at Bobbysocks hadde vunnet for Norge det foregående året.

Åse Kleveland var medlem i visegruppen Ballade! fra 1977 til 1980. Som sanger er hun kjent for sin mørke og sjelfulle stemme. Foruten å synge spiller hun også gitar og har komponert sanger i visetradisjonen.[6]

Kleveland var forbundssekretær i Norsk Musikerforbund fra 1979 til 1983 og forbundsleder fra 1983 til 1987. Fra 1987 til 1990 var Kleveland direktør i Tusenfryd. I samme periode var hun dessuten leder av Likestillingsrådet. I 1990 ble hun utnevnt til kultursjef for OL på Lillehammer i 94. Fra 1990 til 1996 var hun kulturminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. Fra 1. januar 2000 til 2005 var hun direktør for Svenska Filminstitutet. Hun var direktør for Rikskonsertene fra 2006 til 2012 og var fra 2007 til 2013 styreleder i Human-Etisk Forbund.

I 1996 mottok hun Norske arkitekters landsforbunds hederspris for sin engasjement for estetikk og arkitektur. Det var første gang hedersprisen ble utdelt.[7] Kleveland ble i 2015 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sin djerve innsats for norsk kulturliv.»[8]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Albumer[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

Som medvirkende artist[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Private forhold[rediger | rediger kilde]

Kleveland er samboer med Oddvar Bull Tuhus. Hun har tidligere vært gift med den svenske billedkunstneren Svenolov Ehrén fra 1972 til 1982.

Hun er datter av norske Olaf Kleveland fra Evje og svenske Eva Maria. Olaf Kleveland kom til Sverige i 1943 som flyktning og bodde der sammen med kone og barn helt til de i 1956 flyttet til Norge og etter hvert til Romerike der faren jobbet på Institutt for atomenergi på Kjeller.[9]

Kleveland som deltaker i Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plassering i den norske finalen Plassering i den internasjonale finalen
1966 Gi meg fri! Nr. 2
1966 Intet er nytt under solen Nr. 1 Nr. 3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 487342, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0459363, besøkt 20. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Åse_Kleveland, besøkt 26. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmfestivalen.no, besøkt 26. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guldbaggen.se, «Ingmar Bergman-priset / 2005 / Åse Kleveland», besøkt 7. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Robert Hoftun: -Musikken er blitt livets bonus - Aftenposten 20. juni 2020
  7. ^ Arkitekturpris til Åse Kleveland. NTBtekst 18. oktober 1996
  8. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 14. april 2015. Lest 15. april 2015.
  9. ^ Opedal, Hallgeir (5. desember 2005). «Det suser i serken». dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Kirsti Sparboe
med «Karusell» 
Norge i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Kirsti Sparboe
med «Dukkemann» 
Forgjenger:
 Sveriges flagg Sverige
Lill Lindfors 
Programleder for Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Belgias flagg Belgia
Viktor Lazlo