«Haugianerne»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se Haugianisme for en artikkel om den kristne bevegelsen
«Haugianerne»
«Haugianerne» malt i 1852
KunstnerAdolph Tidemand
År 1848
TeknikkOljemaleri
Dimensjoner147 × 183 cm
PlasseringNasjonalgalleriet
Material(er)oljemaling, lerret
Betydningsfull hendelsetestamentarisk gave (2001)

«Haugianerne» er et maleri av Adolph Tidemand. Motivet viser en lekpredikant fra haugianerbevegelsen som forkynner i en årestue. Bildet ble malt i Düsseldorf i 1848 basert på studier i Norge og regnes som et hovedverk i Tidemands arbeid.[1][2]

Tidemand arbeidet med motivet fra 1845 til 1852, og det finnes flere versjoner av bildet. En tegning er datert 1845[3], og maleriet er kjent i versjoner datert 1848, 1852 og 1865.[4] Nasjonalgalleriet eier bildet fra 1852, Mandal museum har utstilt bildet fra 1865, mens Düsseldorfs kunstmuseum museum Kunst Palast har det aller første, som de ervervet som en del av sin kontakt med kunstnerne med tilknytning til Kunstakademie Düsseldorf. Tidemand var tidligere elev ved akademiet og bodde i byen da han malte bildet.

P.H. Holtermann sto modell

Bildet viser en gruppe mennesker, til dels i norske folkedrakter, samlet inne i en årestue eller røykovnstue. En predikant står på en krakk under lyset fra ljoren mens flere personer sitter utover i halvmørket. Predikanten holder en bok og har tydeligvis nylig talt og det er alvor og en tydelig stillhet i bildet. Ut fra tittelen forstår man at den stående mannen midt i bildet er en lekpredikant tilknyttet haugianerbevegelsen, som var en norsk kristen vekkelsesbevegelse på begynnelsen av 1800-tallet.[5][6]

I bildet viderefører Tidemand en sjanger som anvender den strenge bildebyggingen vi finner i tradisjonelt historiemaleri, på motiver hentet fra folkelivet. Komposisjonen består av en klassisk trekant eller pyramide: Forsamlingen danner en pyramide med predikanten som toppen, og trekantenformen gjentas i taket med lyset på toppen. Bruken av lys er dramatisk som på en teaterscene.[5][6] Lyskjeglen og takets spisse trekant gir assosiasjoner til et kirkerom. Bortsett fra predikanten er den eldre mannen i kubbestol bildets midtpunkt. Figurene i bildet er i ro og kontemplative. Figurene er i alle aldre og av begge kjønn.[7]

Mange av personene er antatt å være malt etter tyske modeller; en malerkollega fra Düsseldorf sto modell for predikanten[5]. P.H. Holtermann, som var arkitektstudent i Berlin, sto modell.[8] Mannen i kubbestolen er Baard Olavson Mo fra Kvam i Hardanger som var venn av Tidemand og en troende Haugianer; og Tidemand malte også et separat bilde av ham[9].

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liberg, Astrid (1977). Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet: til bruk for skoleomvisninger. Oslo: Nasjonalgalleriet. 
  2. ^ Askeland, Jan (1991). Adolph Tidemand og hans tid. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203166709. 
  3. ^ digitaltmuseum.no «Haugianerne»
  4. ^ Marit Lande. PÅ Adolph Tidemands tid. Ursus forlag, 2004. ISBN 82-996758-1-2
  5. ^ a b c Haugianerne Arkivert 25. august 2018 hos Wayback Machine. hos cappelendamm.no
  6. ^ a b Pharo, Ingvild (1998). Billedkunsten i romantikken. Oslo: Art link kunstforl. ISBN 8291980012. 
  7. ^ Thiis, Jens (1904). Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det nittende århundrede med oversigter over samtidig fremmed kunst. Bergen: John Grieg. 
  8. ^ Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. Trondhjem: O. Holtermann. 
  9. ^ digitaltmuseum.no «Sittende bonde»
  10. ^ ««Haugianerne» som frimerke». Arbeiderbladet 29. mars 1971. 1971. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Haugianerne»&oldid=24318479»