Uranienborg (observatorium)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uranienborg slott, malt av Constantin Hansen.
Skisse av Uranienborg med den omgivende renessansehage.

Uranienborg var et av Tycho Brahes observatorier på øya Ven i Öresund, oppført omkring 1580.

Øya ble gitt til Tycho Brahe av kong Frederik II nettopp med henblikk på stjerneforskning. Bygningen, som var sterkt inspirert av hollandsk arkitektur, var i store trekk en kopi av villaen Rotonda ved Vicenza, tegnet av Palladio. Navnet er avledet av gresk muse Urania.

Et kvadrat av 5,5 meter høye og 75 meter lange murer dannet rammene omkring Uranienborg. Med stor presisjon var murenes hjørner plassert i retning av verdenshjørnene. Innenfor murene lå en hage, utformet av Tycho Brahe selv. Geometriske former gikk igjen i hagen, som bestod av både blomster-, frukt- og urtehager.[1] Sveriges Landbruksuniversitet utfører stadig en omfattende rekonstruksjon av hagen.

Midt i en åpen, sirkelformet flate stod Uranienborgs hovedbygning, utført i rød tegl med omfattende dekorasjoner. Sentralbygningen utgjorde beskjedne 15 x 15 meter i flere plan; to hovedetasjer, kjeller og loft. I tillegg til himmelobservasjoner, var Uranienborg hjem for Tycho Brahe og hans familie. Det var også plass til kongelig besøk, tre gjesteforskere, laboratorium, åtte studenter med mere. Jacob Fabricius studerte ved Brahes observatorium i fire år.

Astronomiske observasjoner var Uranienborgs viktigste formål, og samtlige balkonger og tårn kunne fungere som plattform for de mange instrumenter til dette formålet. Med bygningens plassering kunne man dekke det meste av himmelen. Da Brahe ikke lenger fant bygningene tilstrekkelige for stjerneobservasjoner, oppførte han i nærheten det mere egnede Stjerneborg.

Uranienborg ble ødelagt 50 år etter Brahes død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tycho Brahes trädgård, Särtryck ur Ale, Historisk tidskrift för Skåneland, 2, 1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]