Storfyrste
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne
Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne
Vicomte og vicomtesse
Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle
Storfyrste er en herskertittel som først og fremst er blitt benyttet i Øst-Europa. Opprinnelig uttrykte tittelen at innehaveren hadde overhøyhet over andre fyrstedømmer.
Tittelen ble først benyttet av herskerne i Kiev.[1] Senere ble den også benyttet av herskerne i Moskva, inntil Ivan IV tok herskertittelen tsar i 1547. Etter at tsartittelen ble tatt i bruk, ble storfyrste brukt som tittel for områder underlagt Russland.[2] I den russiske keiserfamilien ble storfyrste også benyttet som tittel for keiserens nærmeste mannlige slektninger.
I 1316 tok Gediminas av Litauen tittelen storfyrste.[3]
Tittelen storfyrste av Finland ble innført av i Sverige av kong Johan III og var i perioden 1581–1809 en del i den svenske kongetittelen.[4] Sent på 1500-tallet og tidlig på 1600-tallet var det også en tittel for svenske prinser. Etter at Finland ble underlagt Russland, ble tittelen storfyrste av Finland fra 1809 benyttet av tsaren og russiske prinser. Fra 1886 ble tittelen benyttet kun av tsaren.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bratberg, Terje (20. februar 2018). «storfyrste». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. januar 2019.
- ^ Harrison, Dick: Jourhavande historiker rycker ut igen, Stockholm: Norstedts, 2014, seksjonen «Vad är en furste?».
- ^ Imsen, Steinar (2000). Europa 1300–1550. Universitetsforlaget. s. 117. ISBN 8200454061.
- ^ a b «Storfurste av Finland». Förvaltningshistorisk ordbok. Svenska litteratursällskapet i Finland. Besøkt 12. januar 2019.