Snøbrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snøbrett uten bindinger
I full fart mellom portene

Snøbrett (engelsk: snowboard) er et flatt brett som man kan kjøre, eller «surfe», på snøen med. En snøbrettkjører blir gjerne kalt en snowboarder.

Snøbrett har sin opprinnelse i de noe lengre og tyngre brettene som man brukte for å surfe på vannbølger. Det var bølgesurfere fra California som startet med snøbrett da de tok surfbrettene opp på fjellet om vinteren i slutten av 1960-årene.

Det første snøbrettet ble laget for omkring 50 år siden, men Tom Sims laget det første snowboardet med bindinger.[1]

Snowboard er et brett med bindinger og spesielle sko som hjelper til med å spenne fast føttene til brettet. Snowboard skiller seg ut fra «monoskis» ved måten man står på brettet. På monoski står føttene til kjøreren vendt mot kjøreretningen, mens på et snowboard er føttene vendt tversgående.

Snowboard blir brukt til å kjøre på snø med i alpinanlegg og under konkurranse i aktiviteten som kalles snowboarding. Grunnen til at snowboarding er en aktivitet og ikke en idrett per i dag, er at snowboarding ikke er blitt anerkjent nok, selv om det er en stor interesse for dette og mange utøvere innenfor denne aktiviteten.

Brettyper[rediger | rediger kilde]

Størrelsen og fasongen på brettet varierer etter personer, nivå, snøforhold, og kjørestil. Kortere brett er typiske barnebrett, men noen varianter av korte brett er spesifikt designet for spesielle formål, som å utføre snowboardtriks.

Bunnen av et snowboard er bygd opp av ulike lag av plast, som er omgitt av en tynn stålstripe. Snøbrettene er kategorisert i ulike stiler, avhengig av kjørestilen:

Freestyle: den vanligste brettypen og er noe kortere med twin-tip fasong. Brettet har høy bøyelighet. Sidene på brettet går innover for å gi brettet raskere svingeegenskaper. Denne brettypen blir brukt i pipe og i park på ulike hopp- og terrengelementer som bokser, rails og urbane elementer.

Park/Jib (rails): brettet er fleksibelt og er kort til medium i lengde. Det har twin-tip fasong, og bindingene er vendt utover for å kunne skifte kjøreside og rotere lettere.

Freeride: Lenger brett med twin-tip fasong. Brettypen er stiv i bevegelighet og blir brukt både til back-countrykjøring og parkkjøring i ulike typer snø som pudder og hardpakket.

All-Mountain: Også en mye brukt brettype og er en blanding av freeride- og freestylebrett. Vanligvis twin-tipformet.

Racing/Alpine: Brettet er langt, smalt, stivt, og rett i fasongen. Det blir brukt til slalåm og storslalåm, og er designet for preparerte løyper. Snowboardskoen er av hardplast akkurat som en alpinsko, men en mykere sko blir også brukt.

Snøbrettene har en hard trekjerne som er lagt i mellom flere lag av glassfiber. Noen snøbrett bruker andre materialer, som karbonfiber, kevlar eller aluminium, og de kan ha innebygde støtdempere. Fronten eller nesen av brettet er bøyd oppover for å kunne gli over ujevn snø. Bakenden eller halen til brettet er også bøyd oppover slik at man kan kjøre «switch». Bunnen eller basen av brettet er laget av polyetylenplast. Bunnen kan bli laget på to forskjellige måter, sprøytestøpt eller oppvarmet og sammenpresset.

Den oppvarmede og sammenpressede bunnen er mykere enn sprøytestøpingen og gjør det lettere for den å ta opp voks. Stålkantene gjør det mulig for snøbrettet å ta tak i eller grave seg inn i hard snø eller is, samtidig som den beskytter brettets innvendige struktur. Toppen av brettet består av et lag med akryl med grafikkdesign, det samme kan basen også ha for å fremheve produsenten av brettet.

Snowboardstiler[rediger | rediger kilde]

De vanligste stilene innenfor snowboarding er free-ride, freestyle, free-carve/race. Disse stilene blir brukt til både fritids- og profesjonell snowboarding. Hver stil er unik, men det er noe overlapping mellom dem.


Jibbing: er en kjørestil som går ut på å kjøre på alle andre overflater enn snø. De vanligste overflatene som blir brukt er metallrails, bokser, benker, murkanter, vegger, steiner og trestokker. Jibbing forekommer i snowboardparker, men kan også forekomme i urbane omgivelser, da kalles det ofte «urban jib».

Free-riding: er en veldig vanlig og lett tilgjengelig snowboardstil. Denne stilen består av å kjøre i alt terreng, men mest i preparerte løyper. Free-riding tar også for seg triks og jibbetriks fra freestyle, og store svinger fra alpine snowboarding. Free-riding er mer kjent under navnet «all-mountain snowboarding», og bidrar til mestring av de ulike stilene i ethvert terreng.

Freestylestilen: bruker elementer som rails, hopp, bokser (boxes), og mange andre objekter til å utføre triks på. Ordet «box» viser til et objekt med en glatt topp som kjøreren kan gli på med bunnen av brettet. Som de fleste andre jibbeobjekter, kommer boksene i ulike fasonger, størrelser og vanskelighetsgrad. Hensikten med freestyle er å bruke de ulike elementene til å utføre triks i luften og ulike jibbetriks. Ordet «jib» kommer av at utøveren glir eller presser på objekter som ikke er laget av snø. Den mest brukte bindingsplasseringen for freestyle er kalt for «duck foot». Foten som er lengst fremme på brettet (venstre fot om man kjører regular eller høyre fot for goofy) skal ha positivvinkling, mens den bakre foten skal ha negativvinkling, fordelt på +12°/-9°. Andre elementer som blir brukt utenom dem som er nevnt er halfpipe og quarterpipes.

Free-carve: er lik slalåm på ski og er kalt for alpine snowboarding eller «euro-carve». Free-carve foregår på hardpakket snø eller i preparerte løyper.

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

Slopestyle[rediger | rediger kilde]

Utøverne i denne konkurransen utfører triks mens de kjører nedover en løype som består av ulike elementer som hopp og rails. Railsene kan være alt i fra benker til rekkverk og så videre I en slopestyle konkurranse skal utøveren velge en rute igjennom løypen og bruke de ulike elementene, ulike ruter har ulik vanskelighetsgrad. For å vinne en slopestyle må man velge en rute som gir flyt i triksene man utfører på de ulike elementene. En viktig faktor i slopestyle er stil. Selv om man utfører et svært krevende og vanskelig triks, men mangler stil og flyt i det, kan en med et enklere triks vinne en slopestyle konkurranse. Hver utøver i en slopestyle konkurranse har 2-3 «runs» på seg til å skaffe seg en høyest mulig poengsum. Slopestyleformen er en mye brukt konkurranse og svært populær blant utøverne. Slopestyle ble en OL-gren fra og med OL i 2014 i Sotsji i Russland[2].

Big air[rediger | rediger kilde]

I Big Air konkurranser skal deltakerne utføre triks som i slopestyle. Forskjellen på dem er at Big Air bare består av et svært hopp som har 20-30 meters flate fra hoppkanten til enden av kulen. Av og til kan Big Air konkurransene ha noen railelementer etter hoppet. Dette er fordi dommerne i konkurransen vil se at utøverne viser allsidighet.

Halfpipe[rediger | rediger kilde]

Halfpipen er en svær konstruksjon av snø og som navnet sier er det en halvsirkel. Den er bygd i nedoverbakke og har vegger på 7-8 meter. Disse halfpipene blir kalt for monsterpipes på grunn av sin svære dimensjon og enorme vegger. I begynnelsen var veggene i en halfpipe på 3 meter. Men etter hvert som triksene krevde mer høyde og ble vanskeligere, har den steget fra 3 meter til 4,5 meter, og videre til dagens 7-8 meter. I en halfpipe konkurranse kjører deltakerne fra en side til den andre mens de utfører triks i luften over sidene av pipen.

Boardercross[rediger | rediger kilde]

Boardercross, også skrevet boarder-X, går ut på at deltakere (mest vanlig 4, men også noen ganger 6) kjører nedover en løype som kan minne om en motorcrossløype. Løypen inneholder hopp og krappe svinger. Alle deltakerne kjører i samme løype samtidig, noe som fører til kollisjoner, noen av dem mer alvorlige enn andre.[trenger referanse] Kjørerne deltar i ulike «heats» eller grupper, hvor første- og andreplassen avanserer til neste runde. Vinneren av boardercross er den som kommer først i mål i finalen.

Big mountain / free-ride[rediger | rediger kilde]

Big Mountain er en ekstremvariant av snowboarding. Konkurransen sitt startområde er på en fjelltopp, hvor målet med konkurransen er å ta seg ned til målområdet. For å oppnå en høy poengsum i konkurransen må man velge en rute som gir flyt nedover, samtidig som stil og vanskelighetsgrad på løypen er viktige faktorer. Free-ride konkurransene blir holdt ved fjell som har tilgang på mye puddersnø. På verdensbasis blir free-ride konkurransen bare mer og mer populært, samtidig som det finnes en rekke konkurranser både i Europa, Nord-Amerika og på New Zealand.

Rail jam[rediger | rediger kilde]

Rail Jam er en jibbekonkurranse, og har mange fellestrekk med slopestyle. Rail Jam foregår i en løype med kun railelementer, hvor kjøreren kan velge mellom 2-3 forskjellige rails som han/hun vil bruke. Konkurransen kan også bli arrangert i urbane områder. Poengsystemet er mye av det samme som i andre snowboardkonkurranser, men er noe forskjellig fordi utøverne kan kjøre så mange ganger de vil i løpet av en time. Prisene blir delt ut til deltakeren med mest poeng og for beste triks.

Racing[rediger | rediger kilde]

Alpint snowboarding består av storslalåm og slalåm. Begge disse konkurransene tester snowboarderens hurtighet og svingeegenskaper i skarpe svinger. Målet med konkurransen er å kjøre igjennom porter på samme måte som i slalåm på ski, bare med snowboard.'

Kjente norske snøbrettkjørere[rediger | rediger kilde]

Kjente snøbrettprodusenter[rediger | rediger kilde]

Lib tech

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slotnik, Daniel E. (18. september 2012). «Tom Sims, Snowboard Pioneer and World Champion, Dies at 61». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 23. januar 2017. 
  2. ^ http://www.bbc.com/sport/0/winter-sports

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]