Slips

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slips

Slips er et smalt, dekorativt halsbind som bæres sammen med skjorte som del av formelt herreantrekk i tradisjonell vestlig mote. Plagget er formet som et langt bånd eller tøystykke med spiss ende og laget av ensfarget eller mønstret tekstil. Det knyttes rundt halsen under skjortekraven og henger ned over brystet til bukselinningen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fransk leksikonplansje som viser historiske kravatter, det vil si knyttede halstørkler, slips og sløyfer for menn, særlig fra fransk mote og på 1800-tallet:
1. Skjerf båret av romersk soldat
2. Militært halstørkle fra 1600-tallet
3. Sjøoffiser med halstørkle på 1600-tallet
4. Incroyable 1795 (motelaps fra direktoire-tiden)
5. Militært halsbind fra empire-perioden
6. Ca. 1830
7. Papillon-sløyfe
8. Hvit gallasløyfe
9. Echarpé, bredt slipskjerf
10. La Vallière
11. Plastron, bredt skjortebryst-slips
12. Régate
13. Militærskjerf
14. Toreador med slips

Den første dokumenterte bruken av halstørkler blant menn er å finne på Trajansøylen i Roma. I renessansen begynte rike menn å bruke silketørkler i halsen. I 1636 ble den franske byen Corbie angrepet av Piccolominis, en hær av leiesoldater fra Kroatia som kjempet mot Ludvig XIII. Kjennetegnet på soldatene, som franskmennene kalt "croate", var måten de bandt skjortesnippene sammen med halstørkler på. Ettersom tiden gikk, utviklet betegnelsen "a la croate" («på kroatisk vis») og plagget seg til kravatt, en type halsbind som i dag brukes til sjakett.

Slips og sløyfer slik vi kjenner dem i dag, fikk sin utforming på slutten av 1800-tallet. I 1824 utviklet en amerikansk slipsfabrikant slipset til det i prinsippet er fortsatt; et plagg bygget opp av tre ulike tøystykker, foret med ull, bomull eller til og med avispapir.

I ungdomsopprøret og de politiske alternativbevegelsene som oppstod på 1960-tallet ble bruken av slips ofte forbundet med konservativisme og det etablerte voksensamfunnet.[trenger referanse] I slike miljøer ble fraværet av slips en demonstrasjon mot det bestående og tradisjonelle verdier.[trenger referanse] Slips har også blitt tolket som symbol på det tradisjonelle mannssamfunnet.[trenger referanse] Slips er vanlig blant toppolitikere, og fravær av slips kan gi et mer uformelt og folkelig signal, men også markere en radikal politisk holdning.[trenger referanse] I Iran er slips ansett som symbol på vestlig undertrykkelse.[trenger referanse]

Bruk og utforming[rediger | rediger kilde]

En salgsutstilling av «klassiske slips» i Williamsburg i Virginia i USA 2009.
Diagram for knytting av «enkel windsor», en vanlig slipsknute.

Mange menn har slips og bærer dem sammen med dress, eller jakke og bukse, i høytidelige og formelle sammenhenger som bryllup, begravelser, bursdager og så videre. Det er i dag få arbeidsplasser der bruken av slips er pålagt eller en del av en skreven eller uskreven kleskode. Unntaket er bruk sammen med visse typer uniformer,, da også av kvinner, som i Forsvaret og Politiet, men ofte også i sivile virksomheter innen transport og handel, for eksempel blant piloter, personell på bensinstasjoner og i enkelte butikkjeder. Pent antrekk med slips har også tradisjonelt vært vanlig innen shipping og finans og i advokatbransjen. I mage land er slips også del av skoleuniformer.

Slips er oftest skåret til og sydd som et langt tøybånd som er foret og foldet med spisser i begge ender og med en bredde som smalner på skrå mot den ene enden. Et vanlig materiale er silke. På 1960-tallet kom polyester som er lett å vaske. Variasjoner i mønstre, farger, bredde og stoff kommer og går med moten.

Slips kan pynte formelle antrekk som ellers ofte er mer dempet. Plagget kan utstyres med slipsnål, en smal, dekorativ klemme av metall som sitter på tvers. Slips kan også ha perler og andre smykker. Sammen med slipset kan en bruke et matchende pyntelommetørkle i brystlommen på dressjakken. Slips var på 2000-tallet cirka 130 cm lange og 10 cm på det bredeste. På 1960- og 1970-tallet var slipsene opp mot 20 cm på det bredeste, og på 1980-tallet var de et par cm eller så, nærmest en tråd.

Slipset knyttes med spesielle knuter. De vanligste former er four-in-hand og enkel og dobbel windsor.

Et alternativ til slips er sløyfe. I Sør-Statene i USA brukes lisseslips eller «cowboyslips» (bolo tie på engelsk). Det består av en spenne med et bånd eller en snor i.

Slips er i dag mer utbredt i USA enn i Europa.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slips&oldid=23249857»