Regnbue

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regnbue er et optisk fargefenomen på himmelen når en ser mot en regnbyge og har solen i ryggen. Det synlige lyset brytes og spres til et fargespekter med rødt ytterst og fiolett innerst (en huskeregel er «roggbif»).[1] Millioner av små regndråper virker som prismer og reflekterer fargene til observatørens øyne.[2] Det samles mer lys på himmelen under buen enn over den.[3]

Regnbuen eller regnbogen er et optisk fenomen som oppstår når solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren og betrakteren står med solen i ryggen. Gulhvitt sollys består av alle synlige bølgelengder av lys. Lysbrytningen er forskjellig avhengig av bølgelengden slik at sollyset spaltes til et spektrum av rødt ytterst og deretter oransje, gult, grønt, blått, indigo (blålilla) og fiolett.

En fullstendig regnbue har en tydelig hovedregnbue (primærbue) innerst og en svakere regnbue (sekundærbue) ytterst der fargene ligger i omvendt rekkefølge.[4]

Fysisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hvitt lys går inn i en regndråpe og brytes. Lyset brytes i kanten av regndråpene for så å bli reflektert fra baksiden av dem. De ulike fargene kommer ut av regndråpen på samme side som lyset trengte inn, men avbøyd i litt ulike vinkler. Rødt lys brytes med en mindre vinkel enn blått. Siden den samme fargen kommer i samme vinkel fra alle utallige dråper i en sky, ser betrakteren tydelige bånd av farger.
skjematisk framstilling av hvordan kulerunde vanndråper bryter og reflekterer lysstrålene slik at det for betrakteren oppstår to regnbuer.
En regnbue går ned i Østersjøen.

Regnbuen har opptatt fysikere og matematikere helt siden antikken. Den første som ga en tilfredsstillende forklaring av regnbuen, var Teoderik av Freiberg, i begynnelsen av 1300-tallet. René Descartes var den første som forklarte fenomenet dobbelt regnbue.[trenger referanse]

Av og til kan man se en sterk regnbue (primærbuen) innerst og samtidig en svakere sekundærbue utenfor. I den sekundære buen er fargene i motsatt rekkefølge sammenlignet med den primære og har rødfargen nærmest solen. Den ytterste buen dannes ved at solstrålene blir refelektert to ganger i regndråpene.[5]

Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store. Derfor oppstår de tydeligste regnbuene i forbindelse med kraftige regnskyll.[6] I teorien er det omtrent 1045 forskjellige synlige bølgelengder på lyset fra solen (og dermed regnbuen). Et typisk tetrakromat menneskes øye kan maksimalt skjelne om lag 1003 = 1000000 bølgelengder fra hverandre, rent fysisk. Men det antallet farger vi bevisst kan skjelne er langt lavere, trenbart og individuelt. Noen vil kunne skjelne mer enn de tradisjonelle 7 farger i en sterk regnbue, andre kan skjelne færre.[7]

Fordi vi har tre typer tapper i netthinnen, så vil det være 3+3+1=7 fargebånd som klarest skiller seg ut: rød, oransje, gul, grønn, lyseblå (turkis/ cyan), mørkeblå (indigo) og fiolett (ultra blå, med en illusjon av litt lilla, som mange har vanskelig for å skjelne).[8]

På bakken ser vi en regnbue med avslutning på hver side i terrenget. Ifølge en myte skal det ligge en skatt ved enden av buen. Problemet er at en regnbue ikke har noen bestemt plassering, den er et optisk fenomen som er betinget av den enkelte iakttaker. Hvis man selv flytter på seg vil regnbuen oppstå i stadig nye regndråper. Det er derfor umulig å gå til enden av regnbuen. Sett fra fly vil regnbuen ofte sees som en komplett sirkel. Hvis skyggen av flyet kan sees, er den i sentrum av sirkelen.

En svak regnbue kan også vise seg i bygevær med måneskinn.[5] Altocumulus viser ofte regnbuefarger i sol- eller månelys.[9]

Fargene i regnbuen[rediger | rediger kilde]

«ROGGBIF»,[1] eller «roygbiv» på engelsk, er en huskeregel og forkortelse for fargene i regnbuen og det synlige lysspekteret:

I tillegg kan det være lilla og turkise ekstrabånd.

Regnbue i kulturen[rediger | rediger kilde]

Ifølge Første mosebok i Det gamle testamentet, som tilsvarer jødenes bibel, satte Gud regnbuen på himmelen som tegn på forsoning og at pakten mellom seg og «alt kjøtt og blod på jorden» var gjenopprettet etter syndfloden.[10] Den ble et løfte til Noa, som hadde overlevd sammen med familien i arken, og alle hans etterkommere om at Gud aldri mer skulle utslette livet på jorden ved en storflom.[11] Regnbue har i kristen tradisjon blitt et fredssymbol som står Guds omsorg for alt det skapte. Trefoldighet (latin trinitas) i kristen teologi kan noen ganger symboliseres med en regbue i tre farger.[11]

Tradisjonelt regner man med sju hovedbånd i regnbuen. Indigo er regnet med for å oppnå tallmagi.[trenger referanse]

Hos de gamle grekerne fikk regnbuen personlig liv som Iris, gudenes himmelske sendebud.[11] Hun har igjen gitt navn til regnbuehinnen, den fargede delen av øyet.

Regnbue er også et annet navn for Bivrost, broen mellom mennesker og guder i norrøn mytologi.[12] Bivrost kan imidlertid også tolkes som Melkeveien.[11]

I den australske urbefolkningens religion forekommer en ånd som blir kalt Regnbueslangen. Den bor i havet og har skapt jorden.[13] I myter fra Java er regnbuen en slange med hode i begge ender.[11]

Det er en rekke folkelige værvarsler med utgangspunkt i regnbuen.[14] Et gammelt værmerke er: Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgen en vandrer vil vete.[15][5]

Ifølge folketroen skal det ligge en skatt i enden av regnbuen, eller en kan få oppfylt tre ønsker dersom en finner enden. På øvre Romerike ble det fortalt: «På det sted der regnbuen går ned, vil en finne et fat med fløtegrøt og to sølvskjeer til», mens det på Jæren het «En skal få spise søt risengrynsgrøt med sølvskje der regnbuen kommer ned.»[15]

Regnbueflagget som ble tatt i bruk av homobevegelsen på 1970-tallet, symboliserer mangfold, variasjon, samhold og fellesskap.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kalvig, Siri M. (1970-) (2000). Vær og uvær: om værfenomener, værtegn og værvarsling i Norge. Oslo: Schibsted. s. 131. ISBN 8276431992. 
  2. ^ Eden, Philip (1998). Været. [Oslo]: Bracan. s. 42. ISBN 8278220255. 
  3. ^ Kalvig, Siri M. (1970-) (2000). Vær og uvær: om værfenomener, værtegn og værvarsling i Norge. Oslo: Schibsted. s. 132. ISBN 8276431992. 
  4. ^ Holtsmark, Torger; Kvame Holm, Amalie: regnbue i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mars 2021 fra https://snl.no/regnbue
  5. ^ a b c Trægde, Kristian (1915-2006) (1981). Skyer og værtegn. [Oslo]: NKS-forl. s. 112. ISBN 8250801059. 
  6. ^ Roth, Günter Dietmar (1982). Værvarsler som gjelder til imorgen kveld -. Oslo: Universitetsforlaget. s. 44. ISBN 8200056597. 
  7. ^ «How many colors are really in a rainbow?», ScienceBlogs
  8. ^ «Why Does the Rainbow have 7 Colors?», Open Mind
  9. ^ Watts, Alan (1925-) (1998). Vær i vente: hva sier himmelen?. [Oslo]: NKS-forl. s. 60. ISBN 8250818466. 
  10. ^ Første Mosebok kapittel 9 vers 17: Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»
  11. ^ a b c d e Biedermann, Hans (1992). Symbolleksikon. [Oslo]: Cappelen. s. 314. ISBN 9788202135935. 
  12. ^ Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) (ca. 1178-1241) (1950). Edda. [Oslo]: Cammermeyer. s. 28. 
  13. ^ Farndon, John (1960-) (1992). Været. no: Damm. s. 48. ISBN 8251778484. 
  14. ^ Hodne, Ørnulf (1935-) (1994). Gamle folkelige værvarsler: 1700 værmerker fra hele landet. [Oslo]: Cappelen. s. 74–75. ISBN 8202195527. 
  15. ^ a b Østen, Sverre (1920-1992) (1990). Slik spår du været: bli din egen værprofet. [Oslo]: Mortensen. s. 41. ISBN 8252710719. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Regnbue&oldid=23558625»