Redningsdrakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Redningsdrakt slik de blir benyttet av blant annet Statoil.

Redningsdrakt er en maritim påkledning som fungerer som redningsmiddel i kaldt vann. Med dårlig påkledning vil en svømmer i vinterkaldt vann etter 10–12 minutter begynne å få alvorlige problemer med å holde seg flytende på grunn av hypotermi, som etter 30–45 minutter kan være livsfarlig. En redningsdrakt dekker hele kroppen inkludert hodet, og gir økt oppdrift som en redningsvest, samt isolasjon mot vannet. Derved vil en normal person kunne øke sin overlevelsestid i 4  med flere timer, noe som kan øke sjansen for redning. Slike plagg blir også omtalt som «overlevesesdrakt». Siden drakten ikke kan sikre overlevelse mener flere produsenter at en bør bruke ordet «redningsdrakt».[1]

En redningsdrakt skal kunne tas på utenpå vanlige klær og sko på 2–3 minutter i mørke. Den har integrerte sko og hansker og er helt tett når den er lukket. Hodet er dekket av en stor, isolert hette da en vesentlig del av varmetapet i kaldt vann skjer fra hodet. På nyere drakter er ansiktet beskyttet av en skjerm som både beskytter mot skumsprøyt og mot fuglangrep på utmattede eller bevisstløse personer.

Stoffet er vanntett og i en signalfarge med refleks. Ofte er drakten også utstyrt med fløyte og lykt. På ryggen og kanskje i front er det store hemper, sterke nok til heising, som kan forenkle innhenting av en person i sjøen. Slike hemper var et resultat av erfaringer fra Alexander L. Kielland-ulykken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]