Quisling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Quisling, også skrevet Qvisling, Quislin, Qvislin og Quislinus, er en norsk telemarksslekt som kan føres tilbake til den danske presten Laurits Ibsøn Quislinus (også skrevet Lars Ibsen Qvislin, 1634–1700), som kom til Christiania som slottsprest i 1665.[1] Navnet er en latinisering av Kvislemark som ligger sør på Sjælland i Danmark. Leddet «kvisle» i ordet kvislemark skal henge sammen med «todelt (elv)» eller «elvedele» og er i slekt med ordet «kvist».[2][3] Den mest kjente navnebæreren er Vidkun Quisling, «fører» for det nasjonalistiske partiet Nasjonal Samling (NS) og dødsdømt som landssviker etter å ha samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. Medlemmer av slekten lever i dag i USA, særlig i Wisconsin der flere av dem er leger.

Medlemmer av slekten[rediger | rediger kilde]

Familien Quisling ca. 1915. Fra venstre: Vidkun Quisling (1887–1945), foreldrene Jon (1844–1930) og Anna (1861–1941), lengst til høyre bror Arne og bakerst bror Jørgen. Vidkun Quisling var leder for det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling (NS) fra 1933 og den tyskvennlige regjeringa i Norge under andre verdenskrig 1940–1945.

Slekten er særlig knyttet til Fyresdal i Telemark. Slektsmedlemmene har ofte vært prester, offiserer, leger og gårdbrukere. Blant disse er:

Vidkun Quisling hadde tre søsken, Jørgen Quisling (1888–1954),[4] Esther (1893–1914) og Arne (1898–1991).[5] Av disse ble Jørgen lege, men hadde alvorlige psykiske problemer i den senere delen av sitt liv, Esther døde ung, mens Arne utdannet seg til sivilingeniør, utvandret til USA i 1923, giftet seg og fikk en datter. En annen gren av slekten, der mange har valgt lege-yrket, fører navnet videre i USA. Den nedstammer fra en lege Andreas Quisling, som utvandret dit i slutten av 1800-tallet. Han skal ha vært onkel til Vidkun Quisling, men åpenbart ikke identisk med Nils Andreas Quisling, som er nevnt ovenfor.[5]

I Wisconsin er familien særlig kjent som leger. Quisling Medical Clinic i Madison, Wisconsin eksisterte fra 1931 til 1998. I 2000 åpnet Quisling Terrace Apartments i den tidligere klinikkbygningen.[6]

Quisling som skjellsord[rediger | rediger kilde]

Antinazistisk brevmerke fra krigen med Arne Taraldsens karikatur av Quisling i renneløkke.[7] «30 stk sølv» henviser til pengene Judas fikk for å forråde Jesus, «Vanære og forakt har Quislings færd ham bragt» er en satirisk omskrivning av Bjørnsons «Vår ære og vår makt». Quislings upopulære samarbeid med okkupasjonsmakten gjorde quisling til et verdenskjent skjellsord for «landssviker».

Bruken av den nasjonalsosialistiske politikeren Vidkun Quislings etternavn som eget begrep begynte før annen verdenskrig. Den første dokumenterte bruken ble gjort av Arbeiderparti-politikeren Oscar Torp i et avisintervju 2. januar 1933, der han brukte ordet som en generell betegnelse for Quislings tilhengere.[8] På dette tidspunktet var Quisling i ferd med å etablere NS etter mønster av det tyske nazistpartiet NSDAP. Siden ble begrepet blant annet brukt av Aksel Sandemose i en avisartikkel i Dagbladet i 1934,[trenger referanse] og av avisen Vestfold Arbeiderblad i 1936.[trenger referanse]

Etter det tyske angrepet på Norge 1940 gjorde Quislings upopulære samarbeid med de tyske okkupasjonsmyndighetene at «quisling» ble forsterket som skjellsord. Det ble heretter synonymt med «landssviker», «forræder» og «kollaboratør» på flere språk,[9][10][11][12] og særlig brukt om personer som samarbeider med en fiende eller okkupasjonsmakt, for eksempel i en marionetteregjering.

Den britiske avisen The Times brukte Quisling i betydningen «landsforræder» første gang 15. april 1940, i lederartikkelen Quislings everywhere skrevet av Sven Åhman, London-avisas korrespondent i Stockholm.[13][14] Avisa fikk følge av Daily Mail fire dager senere. The Times påpekte at lyden av etternavnet passet perfekt til betydningen og listet opp engelske ord med nedsettende betydning som minner om det.[15] Via det statlige radioselskapet British Broadcasting Corporation (BBC) ble uttrykket siden spredt utover verden.

Winston Churchill brukte uttrykket filthy Quislings i en tale han holdt for den amerikanske kongressen 27. desember 1941.

29. januar 1944 hadde Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning en karikaturtegning av Quisling på trykk, utført av den norske avistegneren Ragnvald Blix. Tegningen, som senere er blitt klassisk, viser Quisling på vei til audiens hos Hitler. Quisling strekker ut armen til nazihilsen og sier: «Jeg er Quisling», hvorpå vaktsoldaten svarer: «Og navnet?».[16] Tegningen bidro etter krigen til å forsterke begrepet quisling som ensbetydende med forræder.

Ordet «quisling» ble under krigen også brukt som skjellsord om folk som var medlemmer av Nasjonal Samling (NS),[17] eller som på annet vis samarbeidet med okkupasjonsmakten. En som var «god nordmann» kunne bli kalt en «jøssing». I 1940–41 prøvde myndighetene å vende den negative betydningen av ordet, og «quisling» ble forsøkt brukt som en hedersbetegnelse av NS selv. Blant annet brukte forsyningsminister Albert Viljam Hagelin begrepet under en tale i Colosseum kino i Oslo i mars 1941: «Ja, jeg er en quisling, og jeg er stolt over å være en quisling!». Forsøket mislyktes.

En «quisling» kunne på folkemunne dessuten bety en tokroneseddel.[17] Det ble spøkefullt sagt at det gikk to uslinger på en quisling. En «usling» var da en enkroneseddel.

Som et motsvar til dette og andre kritiske kallenavn, forsøkte NS i 1941 å etablere «jøssing» som skjellsord for engelskvennlige antinazister i Norge.[18] Betegnelsen var dannet etter navnet på Jøssingfjorden dit britiske styrker like før okkupasjonen hadde jagd Altmark, et tysk krigsskip med britiske krigsfanger, uten protester fra det nøytrale Norge. «Jøssing» ble imidlertid snart overtatt som en hedersbetegnelse blant «gode nordmenn».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kort omtale av den danske presten Lars Ibsen Qvislin i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905
  2. ^ Oppslagsordet «kvissel» i Norsk ordbok 2014[død lenke]
  3. ^ Oppslagsordet «kvist» i A. Torps etymologiske ordbok
  4. ^ Astrid Meland: Hvem i all verden var Jørgen Quisling? Dagbladet,Magasinet, 21.10.2010
  5. ^ a b Astrid Meland (blogg): En familie av leger (og en landsforræder). 13.10.2010, lest 13.05.2013
  6. ^ http://www.wisconsinhistory.org/Content.aspx?dsNav=N:4294963828-4294955414&dsRecordDetails=R:IM51270
  7. ^ www.quislingutstillinga.no Arkivert 10. mars 2012 hos Wayback Machine.
  8. ^ Nordlands Framtid 1933.01.02 side 2: (...) Det bekrefter at det ennu ikke er mulig å reise hvite garder i Norge bygget bare på private rikfolks offervilje. Betegnende for hvor lumsk og langsiktig denne planen om ledingen er, må nevnes at det er ungdommen som skal lures inn under militær og chauvinistisk tukt og disiplin. Det er skoleelevene - de som ennu ikke har tatt noget standpunkt i dagens politiske kamp - som skal danne grunnstammen i ledingen. Kan disse unggutter i nogen år bli innpodet med det syn som quislingerne hevder så kan de nok bli brukbare i kampen mot arbeiderbevegelsen.(...)
  9. ^ Oppslagsordet «quisling» i Ordbog over det danske Sprog
  10. ^ Oppslagsordet «quisle» i Ordbog over det danske Sprog
  11. ^ Oppslagsordet «quisling» i Svenska Akademiens ordbok (1955)
  12. ^ Oppslagsordet «quisling» i Webster's New World College Dictionary (2010) og The American Heritage Dictionary of the English Language (2010)
  13. ^ [1]
  14. ^ Oppslagsordet «quisling» i Online Etymology Dictionary
  15. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Aschehoug. 1971. s. 1054. ISBN 8203061664. 
  16. ^ aftenposten.no
  17. ^ a b Oppslagsordet «quisling» i Norsk ordbok 2014[død lenke]
  18. ^ «jøssing». Store norske leksikon (norsk). 20. juni 2017. Besøkt 28. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary: Quisling – ordbokoppføring