Piano

Piano
	Piano (til høyre) har vertikalt plasserte strenger, mens hos flygel (til venstre) ligger strengene horisontalt
Familie	Klaver
Hornbostel-Sachs klassifisering	314.122-4-8; (Kordofon med resonatorboks, hammer, og tangenter)
Oppfinner(e)	Bartolomeo Cristofori
Utvikla	18. århundre
	Spilleregister
	;
	Beslektede instrumenter
	Spinet, virginal, cembalo, celesta, orgel, klavikord, hammerklaver

For filmen, se Piano (film)

Piano er et klaverinstrument med vertikalt plasserte strenger strukket i et stivt rammeverk. Strengene slås an av filtdekkede hammere som aktiveres når tangentene på klaviaturet trykkes ned.

Flygelet er nært beslektet med pianoet, men i flyglene er strengene plassert horisontalt. Dette gjør at instrumentene kan bygges betydelig større og mer volumsterke, så i konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.

På engelsk har begge variantene «piano» i navnet: instrumenter med vertikalt plasserte strenger kalles upright piano og flygler for grand piano.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den store forskjellen mellom barokkens cembalo og pianoet ligger i sistnevntes evne til å få fram forskjellige styrkegrader. Et av barokkens kjennetegn var den såkalte terrassedynamikken – en trappetrinn-vis forandring i tonestyrken. Dette var karakteristisk for både cembalo og orgel som var den tids viktigste klaviaturinstrumenter i Europa. Allerede før 1700 ble imidlertid terrassedynamikken ansett som en begrensning idet man ønsket muligheten for en mer gradvis og nyansert forandring av tonestyrken i likhet med for eksempel den menneskelige stemme.

I 1698 konstruerte italieneren Bartolomeo Cristofori i Firenze et cembalo-formet instrument der strengene ikke ble knipset, men satt i svingninger fra undersiden ved hjelp av hammere festet over tastene. Cristofori kalte sitt nye instrument gravicèmbalo con piano e forte (bokstavelig cembalo med svak og sterk). Dette ble snart forkortet til pianoforte eller fortepiano som også ble den første betegnelsen i Norge.