Natur og Ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Natur og Ungdom
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer970261451
Stiftet18. november 1967[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
FormålØkologisme
UtmerkelserFritt Ords Pris (2019) (sammen med: Greta Thunberg)[2]
Grunnlegger(e)Norges Naturvernforbund
Antall ansatte 24[3] (2015)
Medlemmer9 000[4]
Nettstednu.no (no)

Natur og Ungdom (NU) er en norsk ungdomsorganisasjon som ble stiftet 18. november 1967 for å arbeide for miljøvern.[5] NU er ungdomsorganisasjonen til Norges Naturvernforbund og er partipolitisk uavhengig.[6]

Stiftelsen i 1967 var et resultat av at Norges feltbiologiske ungdomsforening og Oslo katedralskoles naturvernforening ble enige om å gå sammen i én organisasjon.[5]

Organisasjonen har (per 2020) over 9000 medlemmer, fordelt på over 60 lokallag som jobber med lokale miljøsaker. Viktige politiske saker for organisasjonen per 2023 er Fosen-saken, stans av oljeutvinning, bevaring av Lågendeltaet, kollektivtrafikk, jernbane, naturmangfold og sjødeponi.[7] NUs arbeidsmetoder omfatter blant annet aksjoner, pressevirksomhet, lobbyisme og sivil ulydighet.

Siden oppstarten har organisasjonen blant annet markert seg med motstand mot atomkraftverk, norsk EU-medlemskap og bygging av gasskraftverk uten rensing.[8] Organisasjonen har forsøkt å bli spesielt synlig i kampen mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, og jobber aktivt for bygging av ny fornybar energi og miljøvennlig industri.[9]

Sentralstyret[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdoms sentralstyre består av 15 personer valgt av landsmøtet, som har ansvaret for å gjennomføre arbeidsprogram og organisasjonsprogram slik det er vedtatt av landsmøtet.[10] Sentralstyret er organisert i faggrupper som jobber med de ulike miljøpolitiske sakene landsmøtet velger å prioritere. I 2024 er disse sakene omstilling, natur og hav. En stor del av sentralstyrets arbeid handler om å legge til rette for lokal aktivitet i lokallag og fylkeslag, som jobber med lokale miljøsaker.

Sentralstyrets leder og to nestledere utgjør arbeidsutvalget,[11]

Merkesaker[rediger | rediger kilde]

Oljeutvinning[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom aksjonerer mot oljeboring i Barentshavet

Ved starten av oljealderen var det utslipp til sjø som fikk mye av organisasjonens oppmerksomhet, men etterhvert har man konsentrert seg om et bredere klimaperspektiv.

Kamp for å hindre åpning av nye havområder har lenge vært sentralt, og siden 2000 har det dreid seg om opprettelsen av såkalte Petroleumsfrie områder (PFO) spesielt i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og i Barentshavet.

Vindkraft[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i at verden trenger mer fornybar energi for å kutte utslippene av klimagasser, stiller Natur og Ungdom seg positivt til vindkraft, men ved visse forbehold, blant annet mener man det er viktig å vurdere behovet for fornybar energi opp mot eventuelle naturinngrep ny energiproduksjon vil føre med seg.

Organisasjonen avgir høringsuttalelser til energimyndighetene, hvor den redegjør for sine vurderinger av konflikter omkring vindparker. Dette resulterer i en tilrådning om å si ja eller nei til et omsøkt prosjekt.[12][13]

Gasskraft[rediger | rediger kilde]

Bygging av gasskraftverk har vært en omstridt politisk sak i Norge. Natur og Ungdom går inn for bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering.[14] Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært imot rensing av gasskraft. Det vises ofte til manglende garantier for lagringssikkerheen, og at CO2-håndtering kan bidra til å forlenge levealderen for fossile brensler.[15]

Natur og Ungdom på sin side viser ofte til at store eksisterende fossile kraftverk, gjør rensing av store punktutslipp er viktig på mellomlang sikt. Slik kan utslippene reduseres mens man gradvis utvikler teknologi og infrastruktur for etablering av fornybar energi.[16][17]

Atomkraft[rediger | rediger kilde]

Selv om atomkraft har blitt trukket fram som en utslippsfri energikilde som kan bidra til å løse klimaproblemet, går NU imot bygging av slike energikilder i Norge. Ifølge organisasjonen er det umulig å garantere for sikker lagring av radioaktivt avfall i flere tusen år. I tillegg kommer risikoen for ulykker.[18][19]

NU har etablert et eget samarbeid med ungdomsmiljøorganisasjonenene Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk i Russland.[20] Organisasjonene har lenge samarbeidet om atomkraft-arbeid, men har siden slutten av 2000-årene også begynt å samarbeide om andre miljøpolitiske saker.[21]

Fosen-saken[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom har sammen med NSR-Nourat arrangert store sivilt ulydige aksjoner i sammenheng med Fosen-dommen som falt i Høyesterett den 11. oktober 2021. 500 dager etter at dommen falt, 23. februar 2023, gikk flere aksjonister fra organisasjonene sammen inn i Olje- og Energidepartementets lobby og satte seg ned, det endte med at 13 aksjonister ble arrestert natt til 27. februar 2023. Aksjonene fortsatte da utenfor sammen med flere hundre andre aksjonister, blant dem Greta Thunberg og Ella Marie Hætta Isaksen. Aksjonene tok slitt den 3. mars da aksjonistene satte seg i en stille demonstrasjon foran slottet under kongen i statsråd.

Det ble nye aksjoner den 2. juni 2023, som var den 599. dagen med aksjoner. Da blokkerte aksjonistene statsministerens kontor frem til 3. juni 2023.[22]

Miljøpolitisk plattform[rediger | rediger kilde]

Miljøpolitisk plattform er et dokument som blir vedtatt på Natur og Ungdoms landsmøte. I tillegg til å ta stilling til en rekke konkrete miljøpolitiske saker, gir plattformen uttrykk for NUs grunnsyn og samfunnsvisjoner.[23]

Ideologisk tilknytning[rediger | rediger kilde]

Paragraf 2.2. i Natur og Ungdoms vedtekter lyder slik (per 2023):

Natur og Ungdom er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon.[24]

Vinteren 2009 bestemte Natur og Ungdoms landsstyre seg for å melde organisasjonen ut av Norges sosiale forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Bakgrunnen for utmeldelsen var et ønske om ikke å knytte seg til en spesifikk side i norsk politikk.[25]

Medlemsblad[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom utgir miljømagasinet Putsj, som er et nettmagasin, en podcast og et papirmagasin med flere utgaver i året. Putsj skriver om aktivisme, miljøvern og kultur, og hadde ved utgangen av 2011 et opplag på 10 000[26]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdoms leder velges på landsmøtet for en periode på ett år, etter innstilling fra valgkomitéen. Natur og Ungdoms leder er leder for både sentralstyret og landsstyret.[27]

Navn[28] Periode
Knut Skedsmo 1967
Knut Skedsmo/Willy Klein 1968
Geir Tveit 1969
1970
Tore Killingland 1971–1973
Preben Ottesen 1974
Espen Wæhle 1975
Karen Johanne Baalsrud 1976
Bjart Holtsmark 1977
Trond Amundsen 1978
Espen Koksvik 1979
Grete Bæverfjord 1980
Marit Smith 1981
Haakon Vennemo 1982
Inger Spangen 1983
Stig Horsberg 1984
Tom Christian Axelsen 1985–1986
Marianne Gjørv 1987–1989
Marit Nyborg 1989–1991
Åsne Berre Persen 1991–1992
Heidi Sørensen 1993–1994
Lars Haltbrekken 1995–1996
Silje Schei Tveitdal 1997–1998
Einar Håndlykken 1999–2000
Elin Lerum Boasson 2001–2002
Ane Hansdatter Kismul 2003–2005
Bård Lahn 2006–2007
Ingeborg Gjærum 2008–2009
Ola Skaalvik Elvevold 2010–2011
Silje Ask Lundberg 2012–2013
Arnstein Vestre 2014–2015
Ingrid Skjoldvær[29] 2016–2017
Gaute Eiterjord 2018–2019
Therese Hugstmyr Woie 2020–2021
Gina Gylver 2022-2024
Gytis Blaževičius 2024-

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sammen med Greta Thunberg mottok Natur og Ungdom Fritt Ords Pris i 2019.[30] Thunberg donerte sin del av prispengene (250 000 kr) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Besøkt». Natur og Ungdom. 19. oktober 2015. 
  4. ^ «Om Natur og Ungdom». Natur og Ungdom. Besøkt 8. oktober 2020. 
  5. ^ a b Thomassen, Carsten. «Historie». nu.no. Natur og ungdom. Besøkt 19. september 2023. 
  6. ^ Vedtekter: Se §2.1 og §2.2 «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2015. Besøkt 3. februar 2013. 
  7. ^ http://www.nu.no/oss/arrangement/lm/2011/2-innkalling/arbeidsprogram_2011.doc[død lenke]
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2013. Besøkt 3. februar 2013. 
  9. ^ http://www.nu.no/oss/arrangement/lm/2011/2-innkalling/[død lenke]
  10. ^ theae (23. august 2021). «Oppbygging». Natur og ungdom. Besøkt 19. september 2023. 
  11. ^ Vedtekter: Se §4.6d «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2015. Besøkt 3. februar 2013. 
  12. ^ http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-101004natur_og_ungdom_sier_ja_til.html[død lenke]
  13. ^ http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-110201gi_oss_ei_miljovennlig_kraftlinje.html[død lenke]
  14. ^ http://www.nu.no/saker/energi/fossil/art-101126det_viktigste_er_manen_ikke_hvor.html[død lenke]
  15. ^ http://www.greenpeace.org/international/en/news/features/ccs-not-going-to-save-the-clim/
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 24. mars 2011. 
  17. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 24. mars 2011. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juli 2010. Besøkt 4. februar 2011. 
  19. ^ Miljøpolitisk plattform: Se 3. ENERGI og 3. ENERGI, ATOMKRAFT http://nu.no/getfile.php/Bilder/Artikkelbilder/Klima/Klimaendringer/MILJ%C3%98POLITISK%20PLATTFORM.pdf[død lenke]
  20. ^ Arbeidsprogram 2013: Se Russland «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 3. februar 2013. 
  21. ^ THORENFELDT, GUNNAR (8. juni 2007). «Russisk politi nektet ham å snakke med Jens». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. september 2023. 
  22. ^ «Blokkerer inngangen til Statsministerens kontor». TV 2 (norsk). 2. juni 2023. Besøkt 18. september 2023. 
  23. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. januar 2013. Besøkt 10. januar 2013. 
  24. ^ «VEDTEKTER for Natur og Ungdom vedtatt på landsmøtet 2023» (PDF). 2023 – via nu.no. 
  25. ^ http://www.klassekampen.no/55673/article/item/null/vil-vaere-noeytrale[død lenke]
  26. ^ http://www.putsj.no/-/bulletin/show/613778_putsj-05-10[død lenke]
  27. ^ Se vedtektene: «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2015. Besøkt 3. februar 2013. 
  28. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. oktober 2005. Besøkt 29. mai 2008. 
  29. ^ «Ny ledelse valgt i Natur og Ungdom». 10. januar 2016. Besøkt 12. januar 2016. [død lenke]
  30. ^ «Fritt Ords Pris 2019 til Natur og Ungdom og Greta Thunberg». Fritt Ord. Besøkt 19. september 2023. 
  31. ^ Darrud, Aud (12. april 2019). «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge». NRK. Besøkt 19. september 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Persen, Åsne Berre (1997). Natur og Ungdom - 30 år i veien. Oslo: Natur og ungdom. ISBN 82-91795-00-2. 
  • Trædal, Eivind (2008). Aktivistens håndbok. Oslo: Natur og Ungdom. ISBN 978-82-303-1093-9.
  • Kielland, Ingrid Røise (2017). Natur og Ungdom. Aksjonene som endret norsk miljøkamp. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202534622.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Natur_og_Ungdom&oldid=24305074»