Antisikh-opptøyene i 1984
| Antisikh-opptøyene i 1984 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Nord-India | ||
| Mål | Sikher | ||
| Dato | 31. oktober – 3. november 1984 | ||
| Antall døde | 2 700 – 10 000[1] | ||
Antisikh-opptøyene i 1984, også referert til som antisikh-pogromen eller -massakren i 1984,[2][3][4][5] var fire dager med vold i Nord-India og da spesielt i Delhi. Under opptøyene drepte en væpnet mobb (urolig folkemasse) tilhørende Kongresspartiet ubevæpnede sikher; både menn, kvinner og deres barn ble drept. Sikhenes hjem, butikker og skoler ble plyndret og satt fyr på, og gurdwaraer ble også angrepet.
Under unntakstilstanden i 1970-årene ble flere tusen sikher som demonstrerte for selvstyre satt i fengsel.[6] Urolighetene begynte i juni 1984, nærmere bestemt under «Operasjon Blue Star», da Indira Gandhi beordret den indiske hæren til å angripe sikh-separatister som befant seg i Det gylne tempel i Amritsar. Angrepet på Det gylne tempel førte til at mange uskyldige pilegrimer ble ofre for volden. Mange religiøse gjenstander og historiske bygninger ble også jevnet med jorden. Angrepet og en senere operasjon utført av Indias paramilitære styrker for å fjerne separatister fra landsbygdene i Punjab, ble av mange moderate sikher oppfattet som et angrep på deres tro.
Urolighetene i Delhi ble utløst av mordet på Indira Gandhi 31. oktober 1984, da to av Gandhis sikh-livvakter begynte å skyte mot henne i en hevnaksjon mot hennes handlinger i de foregående månedene. Den indiske regjeringen meldte om at 2 700 sikher ble drept, men menneskerettighetsorganisasjoner og aviser oppga dødstallet til å være 10 000 – 17 000. I etterkant av hendelsen opplyste den indiske regjeringen om at 20 000 hadde flyktet fra byen, men PUCL rapporterte imidlertid om «minst» 50 000 fordrevne.[7] De mest berørte områdene var bydelene i Delhi. Menneskerettighetsorganisasjoner og aviser mente at massakren var planlagt og organisert.[4][8] Sammensvergelsen av politiske myndigheter under massakren og regjeringens unnlatelse av å straffeforfølge mistenkte drapsmenn styrket vanlige sikhers tanker om å støtte Khalistan-bevegelsen.[9] Akal Takht, det styrende religiøse organet for sikhisme, anser drapene for å være et folkemord.[10]
I 2011 opplyste Human Rights Watch om at den indiske regjeringen «ennå hadde til gode å straffe de ansvarlige for massedrapene».[11] WikiLeaks-lekkasjene i 2011 avslørte at USA var overbevist om den indiske regjeringens medvirkning i opptøyene, med Kongresspartiet i spissen, og beskrev det som Kongress-regjeringens «opportunisme» og «hat» mot sikher.[12][13] I 2011 ble det også oppdaget en ny rekke massegraver i Haryana, og Human Rights Watch meldte om at «utbredte antisikh-angrep i Haryana var en del av et større hevnangrep» i India.[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Deol, Harnik (2000). Religion and nationalism in India: the case of the Punjab. Psychology Press. s. 109. ISBN 9780415201087. Besøkt 22. juli 2011.
- ^ State pogroms glossed over. The Times of India. 31. desember 2005.
- ^ «Anti-Sikh riots a pogrom: Khushwant». Rediff.com. Besøkt 23. september 2009.
- ^ a b Bedi, Rahul (1. november 2009). «Indira Gandhi's death remembered». BBC. Besøkt 2. november 2009. «The 25th anniversary of Indira Gandhi's assassination revives stark memories of some 3,000 Sikhs killed brutally in the orderly pogrom that followed her killing»
- ^ Nugus, Phillip (våren 2007). «The Assassinations of Indira & Rajiv Gandhi». BBC Active. Besøkt 23. juli 2010.[død lenke]
- ^ Charny, Israel W. (1999). Encyclopedia of genocide. ABC-CLIO. s. 516–517. ISBN 978-0-87436-928-1. Besøkt 21. februar 2011.
- ^ Mukhoty, Gobinda; Kothari, Rajni (1984), Who are the Guilty ?, People's Union for Civil Liberties, arkivert fra originalen on 2014-09-09, https://web.archive.org/web/20140909160121/http://www.sacw.net/aii/WhoaretheGuilty.html, besøkt 2011-08-04
- ^ Swadesh Bahadur Singh (editor of the Sher-i-Panjâb weekly): "Cabinet berth for a Sikh", Indian Express, 31. mai 1996.
- ^ Watch/Asia, Human Rights; (U.S.), Physicians for Human Rights (1994–2005). Dead silence: the legacy of human rights abuses in Punjab. Human Rights Watch. s. 10. ISBN 978-1-56432-130-5. Besøkt 29. juli 2010.
- ^ «1984 riots were 'Sikh genocide': Akal Takht - Hindustan Times». Hindustan Times. 14. juli 2010. Arkivert fra originalen 17. juli 2010. Besøkt 17. juli 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. juli 2010. Besøkt 4. august 2011.
- ^ World Report 2011: India (PDF). Human Rights Watch. 2011. s. 1â5.
- ^ «US saw Cong hand in anti-Sikh riots, reveal Wiki leaks - Times Of India». Indiatimes. Arkivert fra originalen 25. november 2011. Besøkt 10. mai 2011.
- ^ «Cable Viewer». WikiLeaks. Arkivert fra originalen 29. april 2011. Besøkt 10. mai 2011.
- ^ «India: Bring Charges for Newly Discovered Massacre of Sikhs». Human Rights Watch. 25. april 2011. Besøkt 2. august 2011.
Videre lesing[rediger | rediger kilde]
- Singh, Parvinder (mai 2009). 1984 Sikhs’ Kristallnacht (PDF). Ensaaf. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 4. august 2011. Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine.
- Rao, Amiya; Ghose, Aurobindo; Pancholi, N. D. (1985). Truth about Delhi violence: report to the nation. Citizens for Democracy. Besøkt 30. juli 2010.
- Parvinder Singh. 1984 Sikhs' Kristallnacht. 28-page report, 2009.«1984 Sikhs Kristallnacht» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 23. september 2009. Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine.
- Kaur, Jaskaran; Crossette, Barbara (2006). Twenty years of impunity: the November 1984 pogroms of Sikhs in India (PDF) (2nd utg.). Portland, OR: Ensaaf. ISBN 978-0-9787073-0-9. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2012. Besøkt 4. august 2011.
- Cynthia Keppley Mahmood. Fighting for Faith and Nation: Dialogues With Sikh Militants. University of Pennsylvania Press, ISBN 978-0-8122-1592-2.
- Cynthia Keppley Mahmood. A Sea Of Orange: Writings on the Sikhs and India. Xlibris Corporation, ISBN 978-1-4010-2857-2
- Ram Narayan Kumar et al. Reduced to Ashes: The Insurgency and Human Rights in Punjab. South Asia Forum for Human Rights, 2003. Report
- Joyce Pettigrew. The Sikhs of the Punjab: Unheard Voices of State and Guerrilla Violence. Zed Books Ltd., 1995.
- Anurag Singh. Giani Kirpal Singh’s Eye-Witness Account of Operation Bluestar. 1999.
- Patwant Singh. The Sikhs. New York: Knopf, 2000.
- Harnik Deol. Religion and Nationalism in India: The Case of the Punjab. London: Routledge, 2000
- Mark Tully. Amritsar: Mrs Gandhi's Last Battle. ISBN 978-0-224-02328-3.
- Ranbir Singh Sandhu. Struggle for Justice: Speeches and Conversations of Sant Jarnail Singh Bhindranwale. Ohio: SERF, 1999.
- Iqbal Singh. Punjab Under Siege: A Critical Analysis. New York: Allen, McMillan and Enderson, 1986.
- Paul Brass. Language, Religion and Politics in North India. Cambridge: Cambridge University Press, 1974.
- PUCL report "Who Are The Guilty. Link to report.
- Manoj Mitta & H.S. Phoolka. When a Tree Shook Delhi (Roli Books, 2007), ISBN 978-81-7436-598-9.
- Jarnail Singh, 'I Accuse...' (Penguin Books India, 2009), ISBN 978-0-670-08394-7
- Jyoti Grewal, 'Betrayed by the state: the anti-sikh pogrom of 1984' (Penguin Books India, 2007), ISBN 978-0-14-306303-2