George Ball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Ball
Født21. des. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Des Moines
Død26. mai 1994[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
New York
BeskjeftigelseDiplomat, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorthwestern University School of Law
Evanston Township High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtPrinceton Cemetery
UtmerkelserFour Freedoms Award – Freedom from Fear
7. USAs ambassadør til FN
26. juni 196825. september 1968
RegjeringLyndon B. Johnson (196369)
ForgjengerArthur Goldberg
EtterfølgerJames Russell Wiggins
Under Secretary of State
19611968
RegjeringJohn F. Kennedy (196163)
Lyndon B. Johnson (196369)
ForgjengerChester Bowles
EtterfølgerNicholas Katzenbach

George Wildman Ball (født 21. desember 1909 i Des Moines i Iowa, død 26. mai 1994 i New York City) var en amerikansk diplomat. Han var Under Secretary of State fra 1961 til 1968 i regjeringene til både John F. Kennedy (D) og Lyndon B. Johnson (D). Han hadde også en kortvarig stilling som USAs ambassadør til FN.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

George Ball bodde i ung alder i Evanston, Illinois og han ble uteksaminert ved Northwestern University i Illinois med en B.S. og en Juris Doctor (JD). Ball begynte i et advokatfirma i Chicago der Adlai Stevenson II var en av partnerne, og ble en protesjé av Stevenson.

I 1942 ble han med i embedsverket for Lend Lease-programmet. I 1944 og 1945 var han direktør for Strategic Bombing Survey i London.[5]

Regjeringskarriere[rediger | rediger kilde]

Han var statssekretær for økonomiske og landbruksrelaterte saker regjeringene til John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson, og han var godt kjent for sin motstand mot eskalering i Vietnamkrigen. Han skal også ha ment at krigen kunne koste så mye som 300.000 menneskeliv i løpet av dens levetid. Kennedy svarte med latter og sa «Well, George, you're supposed one of the smartest guys in town, but you're crazier than hell. That will never happen.»[klargjør] Krigen hadde ved sin slutt krevd nærmere 300.000 liv fra Sør-Vietnam, USA og allierte, samt estimert 600.000 liv på Nord-Vietnams side.

Ball var også USAs ambassadør til FN fra 26. juni til 25. september 1968. I Richard Nixon-regjeringen jobbet George Ball med forslag til amerikansk politikk i Persiabukta. Ball var også kritisk til USAs støtte til Israelsk politikk overfor de arabiske landene rundt. Ball var medforfatter av The Passionate (1992) som han skrev med sin sønn, Douglas Ball, som var en bok rettet mot amerikansk politisk holdning til Israel. Boken hevdet at den amerikanske støtten til Israel ville bli (og hadde allerede vært) kostbar både økonomisk og moralsk.

Han brukte ofte aforismen «Nothing propinks like propinquity», som betyr at din tittel avgjør ingenting, men din påvirkningsmulighet til presidenten er hva som gir en makt.[trenger referanse] Hans økonomiske politiske ståsted kan sies å være elitistisk, da han var tilhenger av frihandel og ville ha opphør i det han mente var en foreldet nasjonalstatstenkning.

Både før og etter hans politiske karriere jobbet han i Lehman Brothers Kuhn Loeb som administrerende direktør, og der jobbet han til han pensjonerte seg i 1982. Ball var en av de første nordamerikanere som deltok i Bilderberg-gruppen (årlig privat konferanse for «eliten» innen politikk og økonomi).

Balls grav er på Princeton Cemetery i Princeton i New Jersey.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119453312, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som George W. Ball, Munzinger IBA 00000009705, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som George Wildman Ball, Find a Grave-ID 9437175, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Ball (diplomat), SNAC Ark-ID w61276m1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ McFadden, Robert D. (28. mai 1994). «George W. Ball Dies at 84; Vietnam's Devil's Advocate». The New York Times.