Demoscenen
Demoscenen er en subkultur for kreativ bruk av en datamaskin, med fokus på datamaskinen i seg selv som medie. Dette uttrykkes i stor grad gjennom såkalte demoer. En demo genererer bilder som viser bevegelige visuelle effekter i sanntid i motsetning til en musikkvideo som viser bilder som er lagret sekvensielt på en datamaskin. Det vil si, det som vises på skjermen er generert av programmererens programkode ofte ved bruk av aritmetikk og matematiske modeller. En typisk moderne demo med inkluderte datafiler tar opp ca. 20-50MB harddiskplass noe som er vesentlig mindre enn en videofil av tilsvarende kvalitet.
En som er medlem av demoscenen, en såkalt demoscener, kan være medlem av en (eller flere) gruppe(r) eller være frittstående. Det var tidligere vanlig å prøve å overbevise sine ferdigheter til en annen gruppe for å vise at man var god nok. Hvis medlemmene likte personen og ferdighetene kunne han/hun bli med i deres demogruppe. I en tradisjonell demogruppe har medlemmene individuelle oppgaver som kan sammenlignes med en musikkgruppe som har medlemmer med sine oppgaver. Denne gruppen består av en eller flere programmerere, grafikere, musikere og 3D-artister. Det er heller ikke uvanlig at medlemmer fra forskjellige demogrupper går sammen for å lage en demo (Gjerne kalt "Co-Prod").
Miljøet er internasjonalt, og det arrangeres treff (såkalte demoparties) over hele verden (hovedsakelig i Europa) flere ganger hvert år. Formålet med disse partyene er å treffe andre demoscenere og delta i konkurranser som er variasjoner av demokonkurranser, grafikk-konkurranser og musikk-konkurranser. Noen ganger blir det holdt morsomme tullekonkurranser som f.eks. "Disc-throwing", "Useless Utility" og hva annet arrangørene måtte finne tid til.
Miljøet består, for det meste, av myndige (etter Norsk lov) folk, og alkohol er ofte en del av slike demoparties. (The Gathering er 100% rusfritt, og er unntatt fra dette)
Historie[rediger | rediger kilde]
Demoscenen har sitt opphav fra piratkopieringsmiljøet. (Aktive deltakere i piratkopieringsmiljøet er kjent for å fjerne kopibeskyttelse fra spill og applikasjoner for så å distribuere det internt, men på grunn av nåtidens teknologi og alternativer for fildeling så lekker det som oftest ut til mannen i gata kort tid etter "slipp"). Det ble tidlig på 80-tallet vanlig å "signere" med kallenavn på spill og programmer man hadde fjernet kopibeskyttelsen på, og det begynte etterhvert å oppstå konkurranse om å være først ute med det nyeste.
Etterhvert begynte grupper å dannes, og crackerne (de som "knekker" kopibeskyttelsen) begynte etterhvert å legge til en logo av gruppas navn (for å vise at de hadde en identitet) og lignende til programmene, og ikke lang tid etter begynte man også å legge til musikk, animasjoner og scrolltekster (sidelengs "rulletekst") for å hilse til andre grupper. Disse små snuttene ble lagt før applikasjonen eller spillet begynte og dermed var introen (også ofte kalt "crackintro" eller "cracktro") født. Det varte ikke lenge før det også begynte å knives om å lage de mest underholdende introene, og grunnlaget for det som i dag kalles demoscenen var skapt.
(Det må her nevnes at dagens demoscene ikke har noen affiliasjon med piratkopieringsmiljøet. Demoscenen vokste seg til å bli en egen kultur der demoscenerne kunne uttrykte sin kreativitet ved bruk av audiovisuelle-effekter).
Nærmere midten av 80-tallet var det noen som fikk idéen med å utslippe pakker med bare introer. Introene fikk flere visuelle effekter, større varighet og filstørrelse, og dermed ble demo-konseptet en realitet.
Hver påske har The Gathering (Norges største dataparty) demokonkurranser. The Gathering begynte opprinnelig som et rent demoscene-party (ofte kalt "Copyparty"), men i de senere årene har det blitt større fokus på spilling og spillkultur. Til tross for dette har arrangørene fortsatt med å se verdien av demoscenen, og det blir brukt mye tid og ressurser på å fremdeles avholde konkurranser som har vært et viktig høydepunkt siden det første TG i 1992.
Andre norske dataparties med hovedfokus på demoscenen er Solskogen (arrangeres om sommeren) og KinderGarden (arrangeres i slutten av November).
Demogrupper eller individuelle demoscenere leverer inn bidragene sine og får vist produktet sitt på storskjerm. Etter visning kan alle som er på partyet få stemme på hvilke bidrag de liker best. Etterpå er det premieseremoni og de deltakerne med bidrag som får flest stemmer får som regel en premie.
Produksjoner[rediger | rediger kilde]
Demo[rediger | rediger kilde]
En demo er en slags mellomting av en musikkvideo og et videospill; synkronisert grafikk og musikk som i en musikkvideo, men genereres i sanntid som et spill.
Software-rendret demo[rediger | rediger kilde]
En demo som ikke bruker maskinvareakselerasjon. Ren prosessorkraft brukes for å skape visuelle effekter og 3D-Rendering. Dette er vanligvis ikke lenger en av konkurransekategoriene på et demoparty siden dagens datamaskiner har innebygget eller separat 3D-akselerasjonskort. Kategorien har også vært omtalt som "Non-accelerated demo". Hvis en demo er blitt laget på en gammel datamaskin som Commodore 64 eller Amiga og ser teknisk veldig bra ut eller viser nye triks som aldri har blitt sett før på maskinvaren, får skaperne ofte mer ros av andre demoscenere.
Under denne kategorien finner vi også gamle PC DOS-demoer som var laget da det ikke fantes 3D-akselerasjonskort og skjermkort var det eneste man hadde. Skjermkortets oppgave var å vise grafikken i forskjellige oppløsninger med x-antall farger. Det var mer vanlig med demoer som hadde VGA-modus i 320x200 oppløsning med 256 farger. Man måtte sette akkumulator-registeret til 13h og kalle interrupt 10h for å sette skjerm-modusen. For å vise en pixel på skjermen måtte man skrive til VGA-minnet som var lokalisert på den fysiske adressen 0xa000. Noen demo-programmerere utnyttet andre obskure oppløsninger som kunne vise flere farger på noen skjermkort. Gamle PC DOS-demoer kan fortsatt kjøres under Dosbox (en DOS-Emulator) eller så kan man finne video-opptak av de på nettet. Det var en tid da 3D-akselerasjonskort begynte å komme på markedet, blant annet 3DFX, men PC-demoer med 3D-akselerasjon tok av etter at Windows kom på markedet.
Hardware-rendret demo[rediger | rediger kilde]
En demo som benytter seg av funksjoner maskinvaren kan by på. via et programmeringsgrensesnitt (såkalt API) som DirectX og OpenGL. Dagens PC-er har i de aller fleste tilfeller egne ekspansjonskort med grafikk-prosessorer som er beregnet for 3D-grafikk, noe som tar mye av belastningen vekk fra hovedprosessoren som da heller kan brukes til andre ting (som f.eks. utregninger).
Konsolldemo[rediger | rediger kilde]
I denne kategorien finner vi demoer som er blitt laget på konsoller som Dreamcast, XBox, GameCube, GameBoy Advance og PlayStation, men de er blant sjeldenhetene.
Intro[rediger | rediger kilde]
En intro er en liten demo. Introer deles for tiden inn i to hoved-sjangre, som skilles på størrelse i antall bytes:
- 64k – maksimalt 64 KiB (65536 bytes).
- 4k – maksimalt 4 KiB (4096 bytes).
Andre variasjoner forekommer. Eksempelvis kan det nevnes at intro-konkurransene for Amiga-plattformen inntil midten av 90-tallet hadde en grense på 40KB.
Introer benytter seg i stor grad av algoritmisk generert innhold for å spare plass, noe som kan føre til lenger oppstartstid enn en vanlig demo.
Sub-intro[rediger | rediger kilde]
Eksempler på intro sub-sjangre under 4 KiB:
- 1k – maksimalt 1 KiB (1024 bytes). Dette er en sjanger som har blitt mer og mer populær siden 2005.
- 256b – maksimalt 256 bytes. Krever kunnskap i assembler.
- 32b – maskimalt 32 bytes. Ekstremt liten. Krever kunnskap i assembler.
Annet[rediger | rediger kilde]
Andre kategorier er: Grafikk (Raytracing og håndtegnet), Video (Helt eller delvis datagenerert) (Wild), musikk (Hi-Qual, Tracked). Executables: Softsynth og gfx-rendered med maksimumgrense på x-antall bytes har blitt mer vanlig de senere år. En produktiv demoscener bidrar nødvendigvis ikke bare til en demo, men også andre kategorier.