Slaget ved Hatfield Chase

Slaget ved Hatfield Chase
Konflikt: Ikke navngitt
Dato 12. oktober 633 Sted Nord for Doncaster 53°35'6"N 0°55'34"V Resultat Avgjørende seier for waliserne og mercierne
Stridende parter
Northumbria	Gwynedd og Mercia
Kommandanter og ledere
Edwin av Northumbria	Cadwallon av Gwynedd og Penda av Mercia
Styrker
Ukjent	Ukjent
Tap
Ukjent, Edwin falt	Ukjent

Slaget ved Hatfield Chase ble utkjempet 12. oktober 633 i England mellom northumbrierne under Edwin av Northumbria på den ene siden og waliserne under Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd og mercierne under Penda av Mercia på den andre. Slaget var en avgjørende seier for waliserne og mercierne.

Bakgrunn

Noen få år før slaget hadde Edwin erobret Gwynedd i Wales og drevet Cadwallon i eksil. Da Cadwallon kom tilbake til De britiske øyer inngikk han en allianse med Penda, som på det tidspunkt beleiret Exeter. De gjenerobret Gwynedd sammen og invaderte deretter Northumbria.

Slaget

De to hærene møttes ved Hatfield Chase nord for Doncaster. Både Edwin og hans sønn Osfrith falt i slaget, og hans andre sønn ble tatt til fange av Penda og senere henrettet.

Slaget beskrives slik i Den angelsaksiske krønike:

A.D. 633 .- This year King Edwin was slain by Cadwalla and Penda, on Hatfield moor, on the fourteenth of October. He reigned seventeen years. His son Osfrid was also slain with him. After this Cadwalla and Penda went and ravaged all the land of the Northumbrians; which when Paulinus saw, he took Ethelburga, the relict of Edwin, and went by ship to Kent. Eadbald and Honorius received him very honourably, and gave him the bishopric of Rochester, where he continued to his death.

Konsekvenser

Som en følge av dette smuldret kongedømmet Northumbria opp. Eanfrith, sønn av den tidligere kongen Æthelfrith av Northumbria, kom hjem fra eksil og tok makten i et av Northumbrias underkongedømmer, Bernicia, mens Edwins fetter Osric tok over det andre underkongedømmet, Deira.

Historikeren D. P. Kirby antar at Edwins nederlag skyldes den brede allianse av intrerssenter som stod ham i mot, blant annet Æthelfriths avsatte berniciske slektslinje; men når man ser på den påfølgende motsetning mellom Cadwallon og Æthelfriths sønner kan ikke noen slik allianse ha overlevd så lenge etter slaget.

Cadwallon fortsatte krigen mot northumbrierne, som sluttet da han led nederlag i slaget ved Heavenfield i 634.

Litteratur

• D. P. Kirby: The Earliest English Kings (1991, 2000)