Pjotr Melissino
| Pjotr Melissino | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1726[1] Kefallinia | ||
| Død | 26. des. 1797 St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Første kadetkorps i St. Petersburg | ||
| Barn | Aleksej Petrovič Melissino | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Lazarevskoje kladbisjtsje | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen 3. klasse av St. Georgordenen | ||
Pjotr Ivanovitsj Melissino (russisk: Пётр Иванович Мелиссино, gresk: Πέτρος Μελισσηνός; født 1726 i Kefalonia, død 26. desember 1797) var en russisk general av gresk avstamning.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Lærde og embedsmenn fra De joniske øyer var godt utdannet og mange ble fra 1700-tallet engasjert av europeiske makter,[trenger referanse] deriblant også Melissino, som var født på Kefalonia. Likeså også hans bror, som senere ble direktør for universitetet i Moskva, Ivan Ivanovitsj Melissino, og deres venn Marinos Charvouris. Pjotr Melissino ble ansatt under tsarina Elisabeth, men hadde sitt viktigste virke under tsarina Katarina.[trenger referanse]
Melissino grunnla noen frimurerlosjer, men måtte imidlertid oppgi dem etter påtrykk fra keiserinne Katarina.[trenger referanse] Melissino beskjeftiget seg også med teatervitenskaper og var direktør for skuespilleriet i St. Petersburg.[trenger referanse]
Etter sin fremgangsrike innsats under den russisk-tyrkiske krig 1768-1774, ikke minst under slaget ved Cahul ved Pjotr Rumjantsevs side ble han kommandant for det russiske artilleri, fom han utvidet med et nytt rykkeri. Tsar Paul I skal ha uttrykt sin misbilligelse med Melissino, og skal dermed ha drevet den i mellomtiden 70-åringen i døden.[trenger referanse]
Hans sønn Aleksej Petrovitsj Melissino stod også i russisk tjeneste.
Annet[rediger | rediger kilde]
Melissino grunnla frimurersystemet Melissino-riten.