Fotografi

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Fotografi (tidsskrift)
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Kildeløs definisjon som bare beskriver analog fotografering
Fotografi av Kjeungskjær fyr
Foto: Gordon Leggett (2016)

Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen. Gjengivelsen kan være monokromatisk (sort/hvitt) eller flerfarget.

Et fotografisk bilde dannes ved å eksponere en lysfølsom overflate, for eksempel en film eller en lysfølsom bildebrikke, for lysstråler gjennom et optisk system (kamera). Det optiske systemet kan være så enkelt som et hull, en optisk linse eller et objektiv, som er et sett av linseelementer som samler og fokuserer lysstrålene.

Et fotografi er, i motsetning til maleri, grafikk eller andre former for bilder, en eksakt gjengivelse av motivet som dannes i eksponeringsøyeblikket.[omstridt – diskuter] Men ønsker man et mer kunstnerisk uttrykk eller av annen årsak å endre på fotoet kan man etterbehandle det enten, med manuell fargelegging, retusjering, redigering eller etterbehandling ved hjelp av forskjellig programvare.

Fotografier har være viktige for å dokumentere historiske hendelser og dagliglivet tilbake i historien.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet fotografi kommer fra gresk og består av ordene φῶς (phos) som betyr lys og γραφή (graphê) som betyr tegning. Sammen forstås de som å tegne med lys eller lystegning.

Fotografiets historie[rediger | rediger kilde]

Nicéphore Niépces tidligst overlevende fotografi, omkring 1827. Dette bildet ble fotografert med åtte timers eksponeringstid, noe som førte til at sollys var synlig på begge sider av bygningene.

Fotografiet er resultatet av å kombinere flere tekniske oppdagelser. I lang tid før de første fotografier var laget, oppfant Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham (Alhazen) (965–1040) camera obscura eller hullkameraet,[1] Albertus Magnus (1139–1238) oppdaget sølvnitrat og Georges Fabricius (1516–1571) oppdaget sølvklorid. Daniel Barbaro beskrev et diafragma i 1568. Wilhelm Homberg beskrev hvordan lyset mørknet noen kjemikalier (fotokjemisk effekt) i 1694. Boken Giphantie (av den franske Thiphaigne de La Roche, 1729–1774) beskrev hva som kan bli fortolket som fotografi.

Fotografiet som anvendelig prosess går tilbake til 1820-årene, med utviklingen av kjemisk fotografi. Det første stabile fotografiet var et bilde produsert i 1826 av den franske oppfinneren Joseph Nicéphore Niépce. Bildet hadde åtte timers eksponeringstid, så han forsøkte å finne en ny prosess. Han arbeidet sammen med Louis Daguerre, de eksperimenterte med sølvforbindelser basert på en oppdagelse av Johann Heinrich Schultz i 1724, at en sølv- og krittmikstur mørkner når den blir eksponert for lys. Niépce døde i 1833, men Daguerre fortsatte arbeidet og nådde omsider høydepunktet med utviklingen av daguerreotypiet i 1839.

Hercules Florence laget allerede i 1832 en svært lik prosess, og han kalte den Photographie. William Fox Talbot hadde tidligere oppdaget en annen måte å ordne et sølvprosessbilde, men hadde holdt det hemmelig. Etter å ha lest om Daguerres oppfinnelse, foredlet Talbot sin prosess, slik at den kunne bli rask nok til å ta fotografier av mennesker. Innen 1840 hadde Talbot oppfunnet kalotyp-prosessen, som lager negative bilder. John Herschel laget mange bidrag til de nye metodene. Han oppfant cyanotyp-prosessen, nå kjent som blåkopi. Han var den første som brukte betegnelsene «fotografi», «negativ» og «positiv».

Helt siden fotografiets barndom hadde mange eksperimentert med ulike metoder for fargefotografering, og i 1907 introduserte Brødrene Lumière Autochrome for markedet, den første kommersielt tilgjengelige metoden for å ta bilder i farger. Brødrenes fremgangsmåte gikk blant annet ut på å dekke en glassplate med en film bestående av kornene i potetstivelse. Disse stivelseskornene hadde på forhånd blitt badet i fargestoff, slik at de var henholdsvis røde, grønne og blå og fungerte dermed som et lysfilter. Dette laget ble igjen dekket av et tynt lag emulert væske. Å ta et bilde forutsatte likevel relativt lang eksponeringstid, og glassplatene var tunge for fotografer å ha med seg på reise, så da fotografisk film begynte å dukke opp i 30-årene, ble Autochrome gradvis faset ut.[2][3]

Fotografiet i dag[rediger | rediger kilde]

I dag fotograferer vi flere bilder enn noen gang før. Muligheten til å fotografere med mobiltelefon, som de fleste har for hånden, har vært sterkt medvirkende til dette. Men også digitalkameraet som gjør det enkelt og rimelig å ta bilder har vært medvirkende. Når man benytter fotografisk film må man først kjøpe en filmrull med 24 eller 36 bilder, så må man ta alle bildene før man sender filmen inn til fremkalling. Det tar lang tid før man får se bildene og man har ingen mulighet til å redigere dem. Kostnaden blir også høy i forhold til digitalkamera eller mobiltelefon.

Det at det er enkelt å rimelig ta bilder gjør at vi er omgitt av bilder hele tiden, også på internett og sosiale medier. Kjappe bilder er forbruksvare for alle.

Mange har bildene sine lagret digitalt på mobiltelefonen eller på et annet datamedia. Men også mange ønsker å benytte egne bilder i fysisk form som veggbilder eller album. Før hadde man kun mulighet til å få bildene på fotopapir men nå kan man også få bilder på lerret, akrylglass eller aluminiumplater.

Fotografi sjangere[rediger | rediger kilde]

Portrettfotografier[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Portrett

Portrettfotografi er en av de eldste formene for fotografi, den er like gammel som fotografiet. Det er, som i malerkunsten, en populær sjanger som primært registrerer utseendet til modellen, men ofte legges det også vekt på å vise personens individuelle egenskaper, natur og uttrykk.

Familiefotografier[rediger | rediger kilde]

I tillegg til portretter er også familiefotografier populære. Før i tiden var familiefotografiene gjerne av flere generasjoner med foreldre og barn pent oppstilt. Senere er det blitt vanlig med mer uformelle familiefotografier.

Selfie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Selfie

Etter at mobiltelefoner med kamera ble vanlig, ble selfie populære. En selfie er et selvportrett, gjerne sammen med en eller flere venner, kjente personer eller med kjente steder i bakgrunnen. Selfie-er deles ofte på sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter.

Gruppefotografi[rediger | rediger kilde]

Når fotografering ble vanlig dukket også bilder av grupper som ansatte ved en fabrikk, ansatte og elver ved skoler, medlemmer av kommunestyrer, sportsklubber, osv.

Gatefotografi[rediger | rediger kilde]

Gatefotografering er en form for dokumentarfotografering hvor fotografen og objektet befinner seg i virkelige situasjoner i offentlige rom som gater, parker, strender, kjøpesentre eller politiske møter.

Landskap og naturfotografi[rediger | rediger kilde]

Landskap, natur og dyrefotografering har alltid vært en populær sjanger. Før var det fotografer som hadde spesialisert seg på å reise rundt å ta naturfotografier. Senere kom postkort fotografene som reiste rundt i landet og fotograferte hver by, tettsted og severdighet som fantes, og også flotte landskapsfotografier.

Også i nyere tid er denne sjangeren populær. Det legges nå mer arbeidet i forberedelsene og etterarbeidet ved hjelp av forskjellig programvare. Særlig innen dyr og fuglefotografi blir det lagt ned mye arbeid med rigging av motivet, bakgrunn og utlegging av mat.

Landskapsfotografering er også populært blant andre enn profesjonelle fotografer, fordi det finnes uendelig med variasjon i bildene, og det trenger ikke ta så lang tid for at du skal få fine bilder. Det kreves heller ikke noe ekstremt utstyr, som raske kameraer med lange teleobjektiv eller et helt fotostudio for å begynne med landskapsfotografering.

Dyre- og fuglefotografi derimot krever utstyr som teleobjektiv og stativ.

Reklame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Reklame

Reklamefoto er fotografier som blir brukt av reklamemedier. Man kan blant annet finne reklamebilder i brosjyrer, på nettsteder, på plakater og i magasiner og aviser.

Den tradisjonelle oppfattelsen av fotografi er at det er et bilde som står i et nært forhold til virkeligheten. Den eller det som er avbildet befant seg faktisk foran kamera i det øyeblikket bildet ble tatt. Denne beskrivelsen av et bilde passer bedre til et pressebilde enn til et reklamebilde. Reklamefotoet har et annet formål enn pressefotoet. Reklamefotoet skal spille på de drømmene målgruppen har, eventuelt presentere produktet på en best mulig måte.

Manipulering av et reklamebilde er lov, fordi leseren vet at hun har med et reklamebilde å gjøre. Manipulering gjøres for å stille produktet i et best mulig lys, og for å få produktet til å se bedre ut.

Når man skal selge et produkt med reklamefoto kan man enten fokusere på produktets design eller på produktets spesifikasjoner. Skal man reklamere for et produkt viser man gjerne produktets detaljer. Skal man annonsere for et produkt fokuserer man gjerne på produktets status og produktets spesifikasjoner.

Reklamebilder blir ofte tatt i studio, men skal man promotere for en bedrift lønner det seg å ta bildene på bedriftens kontorer eller arbeidsstedet til bedriften. En vanlig måte å promotere bedrifter på er ved å ta av arkitektbilder eller bilder av bygninger så bedriften kan bli sett på som et produkt.

Mat kan bli fotografert til menyer eller til aviser/magasiner. Man kan enten ha fokuset på maten, eller så kan man ha fokus på stemningen som blir når man spiser maten.

Motebilder kan brukes i både reklamer og i magasiner. Det finnes flere forskjellige typer motebilder, fra katalogbilder hvor hele plagget skal vises, til bilder hvor klærne brukes i uvanlige sammenhenger og på dynamiske måter.

Fotokunst[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fotokunst

Fotokunst er fotografi skapt i tråd med fotografens visjon som kunstner, og bruken av fotografiet som medium for kreative uttrykk. Målet med kunstfotografering er å uttrykke en idé, et budskap eller en følelse. Dette står i kontrast til dokumentasjonsfotografi, som fotojournalistikk, som gir en dokumentarisk visuell redegjørelse for spesifikke emner og hendelser. May-Irane Aasen

Også i Norge har vi gjennom årene hatt flere dyktige fotokunstnere som Kåre Kivijärvi, Vibeke Tandberg, Rolf Aamot, Tom Sandberg, Per Maning, May-Irane Aasen og Mette Tronvoll.

Fotografer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fotograf

Den som tar fotografiet blir omtalt som fotografen. Tittelen «fotograf» er ikke beskyttet, så hvem som helst kan kalle seg det.

I Norge (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksempler på kjente fotografer i Norge, ordnet alfabetisk etter etternavn, er:

Før var det også mange dyktige postkortfotografer som dro rundt i Norge; den mest kjente av disse er vel Carl Normann (1886–1960).

  • Naturfotografen Urmas Tartes i arbeid Foto: Inga Tartes
    Naturfotografen Urmas Tartes i arbeid
    Foto: Inga Tartes
  • Pressefotografer fotograferer Franz Beckenbauer Foto: Der Falk Von Freyburg
    Pressefotografer fotograferer Franz Beckenbauer
    Foto: Der Falk Von Freyburg
  • Portrettfotograf
    Portrettfotograf
  • Fotostudio Foto: Alexander Dummer
    Fotostudio
    Foto: Alexander Dummer
  • Modell fotograferes Foto: Brocken Inaglory
    Modell fotograferes
    Foto: Brocken Inaglory
  • Fotografi på omslaget til Vogue Foto: Sarah Morris
    Fotografi på omslaget til Vogue
    Foto: Sarah Morris

Kamerafunksjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kamera

Navn Beskrivelse
Fokus Det skarpeste punktet i bildet. Måten optikken er bygget på, fører til at objekter med forskjellig avstand til kameraet går fra klart til uklart. Når man stiller fokus, velger man avstanden til det objektet som er viktigst i bildet.
Blender Justering av hvor mye lys som slippes gjennom objektivet og inn til filmen eller bildebrikken. Denne blir målt i -tall, og kontrollerer også hvor mye dybdeskarphet man får i bildet. Jo høyere -tall, jo mindre lys slippes gjennom. Dette fører også til at dybdeskarpheten øker. En blender på 2,8 skrives «f/2,8».
Lukkertid Justering av lukkertiden kontrollerer hvor lenge det slippes lys inn til filmen eller bildebrikken. Dette vises stort sett i sekunder, tiendedeler, hundredeler og tusendeler. Ett sekund vises altså som 1, og et sekstidels sekund vises som 1/60. Ved lengre lukkertider blir ting i bevegelse uklart, og lukkertider på mer enn 1/30 krever stort sett en form for stativ til kameraet. Hvis man fotograferer et objekt i høy fart kreves det tilsvarende kort lukkertid. En rask lukkertid på 1/1000 kan fryse ting som beveger seg, f.eks. regndråper som faller fra himmelen.
Fargetemperatur På digitale kameraer kompenseres det for den varierende fargetemperaturen på forskjellige lyskilder elektronisk. Dette sørger for at hvitt lys registreres som nettopp det på det lagrede bildet og at forskjellen fra det blå lyset fra lysstoffrør og det gule fra glødepærer blir mindre framtredende på det ferdige bildet. Hvis man har et filmkamera kompenserer man med forskjellige typer film eller fargefiltre på objektivet. Hvitbalanse kan også justeres for estetikkens skyld ved å gjøre lyset enda gulere og varmere eller blåere og kaldere enn det egentlig er. Fargetemperatur defineres i Kelvin-grader; 5000 K vil passe i normalt dagslys. Ved lavere K-grader vil lyset bli blått, noe som kompenserer for for eksempel glødelampe. Ved høyere K-grader blir lyset rødere, noe som kompenserer for lysstoffrør og lignende.
Lysmåling Man måler lyset for at eksponeringen av bildet ikke skal bli for lys eller mørk. Bildebrikken eller filmen i kameraet kan ikke måle så store lysforskjeller som det menneskelige øyet, så innstillingene må være nøyaktige for at man skal få et tydelig bilde. Alle moderne kameraer har en lysmåler som enten kan velge eksponering automatisk eller vise brukeren riktige innstillinger for motivet han har valgt.
ISO Høyere ISO-verdi gjør at filmen eller bildebrikken blir mer lysfølsom og trenger mindre lys for å få tegning av det. Man bruker ofte høy ISO når man ikke vil bruke blits og det ikke er tilstrekkelig lys til å få et godt bilde. Desto høyere ISO-verdi man har jo mer øker bildestøyen på det ferdige bildet.
Autofokus På de fleste moderne kameraer har man et autofokus-system som måler kontrasten mellom lyst og mørk for å finne fram til riktig fokus automatisk. Dette fungerer derfor dårlig i lite lys eller på objekter med lite kontrast, som for eksempel en skyfri blå himmel.

Tradisjonell, fotokjemisk fotografi[rediger | rediger kilde]

Fotografi av et 18 – 70 mm objektiv til et systemkamera.

En eksponert fotografisk film fremkalles gjennom en kjemisk behandling og fikseres for å avslutte prosessen og gjøre bildet langtidsstabilt. Den fremkalte og fikserte filmen er vanligvis transparent og kan gjengi bildet negativt eller positivt (lysbilde). Ved å eksponere lysfølsomt papir med avbildningen på en negativ film fremkommer et positivt «fotografi». Normalt er både film og papir «negativt», og det positive fotografiet fremkommer først gjennom en slik totrinnsprosess.

Digital fotografi[rediger | rediger kilde]

Ved digital fotografering benyttes i stedet for fotografisk film en lysfølsom bildebrikke med et høyt antall små sensorer (piksler) og et minnekort. Bildebrikken omdanner lysets intensitet for hvert av de små bildepunktene elektronisk til numeriske rådata, før de lagres som en digital bildefil på et permanentlager. De fleste digitale kameraer har innebygd en datamaskin som behandler bildebrikkens rådata og danner et ferdig digitalt bilde som kan vises på en dataskjerm. En slik skjerm finnes også på de fleste digitale kameraer. Bildefilen kan overføres til en separat datamaskin, hvor bildedataene kan redigeres i et bilderedigeringsprogram, også kalt et digitalt mørkerom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nicholas J. Wade, Stanley Finger (2001), "The eye as an optical instrument: from camera obscura to Helmholtz's perspective", Perception 30 (10), s. 1157–1177.
  2. ^ These Beautiful Antique Photos Were Made With Potato Starch
  3. ^ Color Rush - American Color Photography from Stieglitz to Sherman

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fotografi&oldid=24284787»