Cockney
En cockney er, i løs forstand, en person fra Londons East End tilhørende arbeiderklassen. Ifølge gamle tradisjoner finnes det en strengere definisjon: En cockney må være født innen hørevidde av Bow Bells, kirkeklokkene i St. Mary-le-Bow i Cheapside.[1]
Betydning, kjennetegn[rediger | rediger kilde]
Ordet cockney finner man så tidlig som i 1362, og kommer fra middelengelsk cokeney fra cocken + ey (engelsk cock + egg), et «hane-egg».[2] Geoffrey Chaucer bruker begrepet «cokenay» (ca. 1386) i sin fortelling The Reeve's Tale, og mener med det «en gutt som er blitt veik/feminin».[3] I 1521 er ordet belagt som nedsettende benyttet om veike byfolk.[4] Det var Samuel Rowlands som knyttet det til enhver som født var innen hørevidde av kirken St. Mary-le-Bow.[5] Man regner gjerne en omkrets på omkring 4,8 km fra kirken. Opprinnelig kunne man høre klokkene i City of London, Bethnal Green, Stepney, Shoreditch, Whitechapel, Finsbury og Hackney. Ifølge legenden om Dick Whittington kunne de også høres ved Highgate.
Språklig kan cockney omtales både som dialekt og sosiolekt med en rekke språklige særpreg, og benyttes først og fremst av arbeiderklassen i det østlige London, selv om såkalt mockney, etterligning av dialekten av personer som ikke er fra dialektens kjerneområde, har slått rot i enkelte miljøer. Dialekten har mange lånord, blant annet fra jiddisch. Cockney er også kjent for å ikke uttale T, H eller R ordentlig. Cockney er delvis påvirket av fransk.[trenger referanse] Cockney er rikt på slanguttrykk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Born within the sound of Bow BellsPhrases.org.uk, hentet 23.juli 2012
- ^ Oxford English Dictionary (Second utg.). Oxford University Press. 1989. Arkivert fra originalen 22. juni 2011. Besøkt 24. mars 2009.
- ^ Cumberledge, Geoffrey. F. N. Robinson, red. The Poetical Works of Geoffrey Chaucer. Oxford University Press. s. 70 & 1063.
- ^ Cockney. I: Oxford English Dictionary.
- ^ Born within the sound of Bow Bells. Forklaring hos: The Phrase Finder. Samuel Rowlands gortelling «The Letting of Humours Blood in the Head-Vaine». Denne betydningen ble den dominerende i løpet av 1600-tallet. Se John Timbs, Bow Bells
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Frank Erik Pointner: Cockney Glottalling. A Study on the Phonetics of Contemporary London Speech. Die Blaue Eule, Essen 1996, ISBN 3-89206-730-9. (Sprache und Theorie in der Blauen Eule. 11), (Zugleich: Mannheim, Univ., Diss., 1994).
- A. Cruttenden: Gimson's Pronunciation of English. 6th ed. London 2001.
- Arthur Hughes, Peter Trudgill: English Accents and Dialects: An Introduction to Social and Regional Varieties of British English. Baltimore 1989.
- William Matthews: Cockney, Past and Present: a Short History of the Dialect of London. Detroit 1938. (Reprint: Routledge & Paul, London u. a. 1972, ISBN 0-7100-7303-8).
- Eva Sivertsen: Cockney Phonology. Oslo 1960.
- J. C. Wells: Accents of English 1: An Introduction. Cambridge 1982.
- J. C. Wells: Accents of English 2: The British Isles. Cambridge 1982.
- Peter Wright: Cockney Dialect and Slang. London 1981.