Arie
En arie er et nummer som utføres av én sanger i en opera eller et oratorium. Før en stor arie er der ofte et resitativ. Mindre pompøs og relativt kortere solosang i opera kalles noen ganger for en arietta.
Ordet er italiensk og har samme opphav som det engelske air (f.eks. Londonderry Air), altså en melodi. Uttrykket oppsto på 1300-tallet og betegnet da en måte å synge på. Siden etablerte det seg en fast form (ABA) hvor første del var den som presenterte motivet, andre del utviklet det og siste del ga sangeren mulighet til å improvisere over første del. Den siste delen ble ikke skrevet av komponisten, han brukte uttrykket Da Capo (fra begynnelsen) og overlot resten til solisten. Av den grunn kalles slike arier for Da Capo-arier.
Arier var svært vanlig i barokkmusikk. Bach har en rekke slike arier i sin musikk. Kantaten Jauchzet Gott in allen Landen (BWV 51) (1730) starter med en arie for sopran og trompetsolist. Fra Händels Messias er nok bassarien The Trumpet Shall Sound den mest kjente.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]