Zozo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zozo
orig. Zozo
Nasjonalitet Svensk
Språk Svensk
Sjanger Drama
Regissør Josef Fares
Produsent Anna Anthony
Manus Josef Fares
Medvirkende Imad Creidi
Antoinette Turk
Elias Gergi
Carmen Lebbos
Viktor Axelsson
Abdulahad Fares
Dennis Edvinsson
Fares Fares
Musikk Adam Nordén
Sjeffotograf Aril Wretblad
Klipp Kristin Grundström
Michal Leszczylowski
Filmselskap Memfis film
Utgitt 2005
Filmformat farger, 2.35 : 1
Lengde 105 min
Aldersgrense 11 år

Zozo er en svensk film av Josef Fares fra 2005. Den vant Gullbagge for beste musikk (Adam Nordén) og beste Cinematografi (Aril Wretblad), samt mottok Nordisk Råds filmpris i 2006. Filmen er en overgang fra Josef Fares' tidligere komedier, da denne filmen er alvorlig og dypt tragisk. Filmen er delvis spilt inn i Libanon; hjemlandet til Josef Fares.

Handling[rediger | rediger kilde]

Zozo handler om Zozo, en ung gutt som vokser opp midt i en krigssone i Libanon på 80-tallet. Han ser foreldrene bli sprengt i biter av en rakett og klarer med hjelp fra en ung jente (Rita) å flykte til besteforeldrene i Sverige. Hjemme i Sverige må Zozo både takle språkproblemer og mangel på kontakt med medstudenter, i tillegg blir han mobbet av gjengen til Tobbe. En elev på skolen, Leo, er også en outsider, og har en alkoholisert far som slår ham. På grunn av deres felles lidelser oppstår et vennskap dem imellom der Leo lærer Zozo svensk. Hver gang Zozo kommer i en stressende situasjon kommer traumene fra krigen i Libanon tilbake til ham, et tema i filmen er om han skal la hatet og aggresjonen fra krigen ta over livet hans, eller om han skal gå forsoningens vei. Bestefaren til Zozo vil løse problemene hans ved at Zozo tar igjen og tyr til vold, noe som kan indikere at bestefaren har med seg og representerer en aggressiv innstilling/holdning fra hjemlandet Libanon; et konfliktfylt land der krig og hat er vanlig. Zozo velger i en nøkkelscene der han og vennen Leo blir mobbet å ikke ty til vold, dermed bryter han den onde sirkelen som kunne ført hatet videre.

Et annet hovedmoment i filmen er Zozo's fantasi. Som en forsvarsmekanisme går Zozo inn i seg selv ved å snakke med en kylling og senere drømme seg bort til et sted i himmelen der han kan møte den døde moren. Mot slutten av filmen blir det færre og færre av disse scenene, da Zozo overkommer sin frykt og finner fred.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

http://www.imdb.com/title/tt0448267/