Zittauer Gebirge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zittauer Gebirge
Utsikt til Waltersdorf og Lausche
Geografi
Hører tilLausitzer Gebirge
LandTysklands flagg Tyskland
Høyeste punkt
NavnLausche
Høyde792,6 moh.
Beliggenhet
Zittauer Gebirge
Kart over Zittauer og Lausitzer Gebirge
Zittauer Gebirge ligger i Tyskland
Zittauer Gebirge
Zittauer Gebirge (Tyskland)

Zittauer Gebirge (tsjekkisk: Žitavské hory) er et bergparti (Mittelgebirge) lengst sørøst i delstaten Sachsen i Tyskland, nær punktet der Tyskland, Polen og Tsjekkia møtes. Zittauer Gebirge har fått sitt navn etter den saksiske byen Zittau, som ligger ved foten av høydedraget. Geologisk og geografisk er Zittauer Gebirge en del av fjellkjeden Lužické hory (Lausitzer Gebirge).

Berggrunnen består for det meste av sandstein gjennomsatt av vulkanske bergarter (fonolitt), som danner de høyeste toppene. De største høydene er Lausche på 793 m og Hochwald på 749 m. På vulkansk undergrunn vokser artsrike løvskoger, mens sandsteinsområdene domineres av gran og furu.

Som alle skogområder i Sudetene, er skogen i Zittauer Gebirge skadd av utslipp fra nærliggende varmekraftverk (Boxberg, Hagenwerder, Hirschfelde og Turów) og nedfall fra industriområder inne i Tsjekkia.

Turisme[rediger | rediger kilde]

De mest kjente turiststedene i Zittauer Gebirge er Waltersdorf, Jonsdorf, Oybin og Lückendorf. Tradisjonelt har Zittauer Gebirge vært et yndet område for vintersport, med anlegg for langrenn, alpint (Lausche), aking (Hochwald) og skøyter (Jonsdorf). Mange snøfattige vintre på 1990-tallet har imidlertid ødelagt mye av områdets rykte. Oppførelsen av ishallen i Jonsdorf på begynnelsen av 1990-tallet var et forsøk på å skaffe alternative vintersportstilbud.

Nest etter Sächsische Schweiz er Zittauer Gebirge det viktigste klatreområdet i Sachsen; de mest kjente toppene er Kelchstein, Jonsdorfer Mönch, Ernst-Schulze-Stein, Waldtorwächter og Zwillinge.

Smalsporbanen fra Zittau til Oybin og Jonsdorf er en av de største turistattraksjonene i området. Banen ble bygd for turistformål i 1890, og blir stadig trafikkert med damplokomotiver.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]