Zhuo Wenjun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Zhuo Wenjun, ca. 1772

Zhuo Wenjun (kinesisk: 卓文君, levde på 100-tallet f.Kr.) var en kinesisk dikterinne på Han-dynastiets tid. Som ung enke flyktet hun med dikteren Sima Xiangru. Diktet Baitou Yin (白頭吟, sangen om hvite hår), som klager over det ustabile ved menns kjærlighet, tilregnes henne.