Zhengtong-keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zhengtong-keiseren

Zhu Qizhen (kinesisk: 朱祁鎮, født 29. november 1427 i Beijing, død 23. februar 1464) var en keiser under Ming-dynastiet i Kina. Han satt på keiserkronen i to perioder: Først som Zhengtong-keiseren 正統 mellom 1435 og 1449, og deretter som Tianshun-keiseren 天順 fra 1457 til 1464. Han var sønn av Xuande-keiseren. Han er dessuten kjent under sitt posthume navn, Ruìdì, og sitt såkalte tempelnavn, Yīngzōng.

I 1449 ble han tatt til fange av mongolene under Esen Khan. Da han vendte tilbake til Kina hadde hans bror, Zhu Qiyu, tatt over tronen under navnet Jingtai-keiseren. Zhu Qizhen ble satt i husarrest, og han ble løslatt og gjeninnsatt på tronen først da hans bror døde, sju år etter.

Keiserens mongolske fangenskap førte til at trusselen fra nord fikk mer oppmerksomhet og den kinesiske mur ble en prioritet; den ble utbygd og forsterket. Zheng Hes vidløftige sjøekspedisjoner, som var blitt gjenopptatt under hans forgjenger, ble nå stanset for godt, på grunn av manglende ressurser.

Under Zhengtong-keiserens regjeringstid begynte staten å bygge ut et skolevesen, som spredte neokonfucianismens lære til folket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Xuande-keiseren 
Keiser av Kina (Ming-dynastiet)
Etterfølger:
 Jingtai-keiseren 


Forgjenger:
 Jingtai-keiseren 
Keiser av Kina (Ming-dynastiet)
Etterfølger:
 Chenghua-keiseren 
kinastubbDenne kinarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.