Zhengtong-keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zhengtong-keiseren

Zhu Qizhen (kinesisk: 朱祁鎮, født 29. november 1427 i Beijing, død 23. februar 1464) var en keiser under Ming-dynastiet i Kina. Han satt på keiserkronen i to perioder: Først som Zhengtong-keiseren 正統 mellom 1435 og 1449, og deretter som Tianshun-keiseren 天順 fra 1457 til 1464. Han var sønn av Xuande-keiseren.

Han er dessuten kjent under sitt posthume navn, Ruìdì, og sitt såkalte tempelnavn, Yīngzōng.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Zhu Qizhen var sønn av Xuande-keiseren Zhu Zhanji og hans annenhustru, keiserinne Sun.

Keiser første gang[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelsen av Zhengtong-keiserens tid var Ming-dynaastiet på et høydepunbkt i rikdom og stabilitet, noe som i stor grad skyldtes Xuande-keiserens kompetente styre. Zhengtong-keiseren var bare åtte år da han tok over. Han ble Ming-dunastiets første barnekeiser. Naturligvis var hen ikke særlig selvstensdig, men lot seg i høy grad influere ab andre, særlig av evnukken Wang Zhen. Zhengtong-keiseren var helt avhengig av Wang for råd og ledelse.

Fangenskap og husarrest[rediger | rediger kilde]

I 1449 ble han i forbindelse med slaget ved festningen Tumu tatt til fange av mongolene under Esen Khan. Han vant Esen Khans vennskap, og i og med at det dessuten var kommet en annen keiser på hans trone hadde han også mindre verdi for mongolene. Dermed ble han løslatt i 1450.

Den avsatte Ming-keiseren kom imidlertid ikke tilbake til makt. Hans lillebror Zhu Qiyu, som hadde tatt over tronen under navnet Jingtai-keiseren, satte ham og hans familie i husarrest innen Den forbudte by, i stor isolasjon.

Keiser annen gang[rediger | rediger kilde]

Etter syv år syknet Jingtai-keiseren hen, og i 1457 bestemte den avsatte Zhengtong seg til handling. Ved et palassopprør styrtet han broren og inntok atter tronen. Nå hadde han imidlertid en ny devise, og derav det nyer navn Tianshun-keiseren.

Keiserens mongolske fangenskap førte til at trusselen fra nord fikk mer oppmerksomhet og den kinesiske mur ble en prioritet; den ble utbygd og forsterket. Zheng Hes vidløftige sjøekspedisjoner, som var blitt gjenopptatt under hans forgjenger, ble nå stanset for godt, på grunn av manglende ressurser.

Under Zhengtong-keiserens regjeringstid begynte staten å bygge ut et skolevesen, som spredte neokonfucianismens lære til folket.

Etter en annen embedstid på syv år døde den nye gamle keiser i en alder av bare 37 år i 1464.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Goodrich Luther Carrington, Fang Chaoying, red. (1976). Dictionary of Ming biography 1368-1644. New York: Columbia U.P. 
  • Frederick W. Mote: «The T'u-Mu Incident of 1449», i Chinese Ways in Warfare, redigerd av Edward L. Dreyer, Frank Algerton Kierman og John King Fairbank, s. 243-72. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1974.
  • David M. Robinson: «Politics, Force and Ethnicity in Ming China: Mongols and the Abortive Coup of 1461,», i Harvard Journal of Asiatic Studies , Volume 59: Number 1, June 1999: 79–123.


Forgjenger:
 Xuande-keiseren 
Keiser av Kina (Ming-dynastiet)
Etterfølger:
 Jingtai-keiseren 


Forgjenger:
 Jingtai-keiseren 
Keiser av Kina (Ming-dynastiet)
Etterfølger:
 Chenghua-keiseren